Raspetunge er en tunge med kitinlignende tenner som finnes hos bløtdyrene snegler, blekkspruter og sjøtenner. Muslinger er også bløtdyr, men har ikke raspetunge.

Faktaboks

Etymologi
radula kommer av latin ‘skrape, raspe’
Også kjent som

radula

Raspetungen er et båndformet organ forsynt med tverrekker av fine kitinlignende tenner, som vender spissene bakover. Tennene sitter tett i tett og har form og mønster karakteristisk for ulike arter og grupper. Radulaen ligger delvis trukket tilbake i en trang skjede eller radulasekk, og glir over en forhøyning i munnhulens bunn.

Raspetungen er utsatt for sterk slitasje, men fornyes kontinuerlig i den bakre enden.

Snegl

Hos snegler brukes radula til å rive føden, for eksempel alger og planter, løs fra underlaget og føre den inn gjennom munnåpningen. Noen rovformer blant sneglene, for eksempel purpursnegl, bruker raspetungen til å bore hull i skallet til blåskjell eller rur.

Blekkspruter

Hos blekkspruter bearbeider raspetungen føden etter at fangarmene har ført den inn i munnhulen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg