takløk

Takløk er en flerårig art i bergknappfamilien.

Den er tykkbladet og har tette, runde bladrosetter som danner puter. Rosettbladene er flate, med broddspiss. Stenglene er 20–40 centimeter høye, med spredtstilte, hårete og kjertelhårede blad, og en rikt grenet blomsterstand. Blomstene er lyserøde, med stjerneformet, utbredd krone.

Helt fra oldtiden har takløk vært plantet på hustak, som vern mot lyn og brann. Til Norge kom skikken og planten i middelalderen, men ble etter hvert erstattet av rosenrot, som er en annen tykkbladet plante.

I Norge brukes takløk som prydplante og på kirkegårder, men den finnes dessuten viltvoksende på berg og steingarder fra Mandal opp til Modum, ofte nær hustufter og gamle smier.

I over to tusen år har takløksaft vært brukt som middel mot brannsår. I middelalderen ble takløksaft brukt ved jernbyrd som et hemmelig legemiddel (arkanum), og ifølge tysk tradisjon inneholdt dette også rød arsenikk, gummi og alun.