treslag

Bartre er de viktigste treslagene til bygningsformål i Norge. De vanligste er gran (Picea abies) og furu (Pinus sylvestris). Begge brukes til trelast, blant annet som konstruksjonstrevirke.

Granvirke utgjør det største trelastvolumet i Norge. Det har vanligvis mindre, men flere kvister enn furu, og gir et lyst og relativt jevnt utseende. Furu har en cellestruktur som gjør det lettere å trykkimpregnere yteveden. Kjerneveden i furu har naturlig bedre motstand mot råtesopp enn yteveden, og har relativt god bestandighet dersom trevirket får tørke etter fukteksponering.

Andre bartreslag som brukes i bygg er blant annet sitkagran (Picea sitchensis) og sibirsk lerk (Larix sibirica). Sitkagran er en hurtigvoksende art som kan benyttes til trelastproduksjon. Lerk har kjerneved med god naturlig bestandighet og brukes primært til utvendig kledning og terrasser.

Løvtre brukes i liten grad som konstruksjonstrevirke i bygg, men er vanlig i gulv, panel og innredning. Norske treslag som bjørk, ask og eik benyttes særlig til parkett og innvendige overflater. Til innredninger brukes også osp, or, rogn og selje.

I tillegg importeres en rekke løvtrearter, blant annet bøk, lønn, alm, lind, kirsebær, teak, mahogni, valnøtt og merbau. Disse brukes hovedsakelig til innredning og overflater der det stilles krav til utseende, slitestyrke eller spesielle egenskaper. Treslag fra tropiske områder bør være miljøsertifiserte.

Andre treslag brukes også, men i mer spesielle tilfeller.

Valg av treslag i bygg avhenger av egenskaper som styrke, bestandighet, bearbeidbarhet og tilgjengelighet. Bartre er mest brukt som konstruksjonstrevirke, mens løvtre i større grad brukes til overflater og innredning.

Ved bruk av trevirke, spesielt importerte treslag, er miljøsertifisering et viktig tema. For å begrense bruken av trevirke fra skogbruk som ikke er bærekraftig, er det etablert ulike internasjonale sertifiseringsordninger. I Norge er PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) og FSC (Forest Stewardship Council) de mest kjente. Formålet med slike ordninger er både å kunne spore hvor trevirket kommer fra, og å bidra til at det stammer fra skogsdrift som tar hensyn til natur og miljø. Ordningene er i stor grad utformet gjennom kompromisser mellom næringsaktører, miljøorganisasjoner og myndigheter. Derfor finnes det heller ikke en felles standard.

• tre
• trevirke
• konstruksjonstrevirke