Lett som ei fjær

Det har blitt lite strikking i det siste, og derfor lite blogging.
Jeg stikker innom for å fortelle om teppet som har fulgt meg de siste ukene;  tatt frem når strikkefingrene har protestert mot altfor lav aktivitet, og glemt og gjemt når resten av kroppen ville hvile.
Det er herlig enkelt og gjør seg nesten av seg selv, og krever så godt som ingen tankevirksomhet. Med andre ord et perfekt prosjekt for dovne/dårlige dager. Praktisk og greit med strikketøy som kan legges bort i dagevis og så bare fortsette strikkingen når det måtte passe, uten å streve med å finne ut hvor langt man er kommet eller hvor i mønsteret man er.
I fjor vår strikket jeg et annet teppe av restegarn, det er mye brukt og godt likt, men kanskje en smule tungt.  Nå hadde jeg lyst på et tynnere og lettere teppe. Et teppe man kan tulle seg inn på kjølige sommerkvelder, nesten som et kjempedigert sjal.
Jeg hadde ikke noe oppskrift, men her er en enkel forklaring på hvordan jeg gjorde.

1 - Jeg begynte med tre masker og la ut 1 maske i begynnelsen av hver pinne helt til jeg ikke gadd mer. Akkurat hvor mange masker jeg hadde da er jeg ikke sikker på, men sånn rundt 350 tenker jeg.
2 -  For å få teppet rektangulært fortsatte jeg noen cm med  å øke i begynnelsen av 2. hver pinne samtidig som jeg strikket to masker sammen på slutten av samme pinne.
3 - Neste trinn er å strikke to masker sammen på slutten av hver pinne til der bare er tre masker tilbake.
4 - Fell og fest alle løse tråder. For ikke å få så mange tråder å feste har jeg strikket dem inn underveis, så her var det bare to tråder å feste.
5 - Vask og blokk.

Garnet er stort sett rester, men jeg har også brukt av enslige 50 gr nøster, sånne som bare ligger der fordi man bare har et av den fargen og som ble kjøpt en eller annen gang fordi det kunne jo være greit å ha. Og det var det jo
Alt er tynn ull, men forskjellige merker.
Teppet ble akkurat slik jeg hadde tenkt, og det er det sannelig ikke så hver gang et strikketøy blir det. Det er lunt, lett, mykt og deilig.

450 gr garn er strikket på lang rundpinne nr. 3.

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Regnbue i februar

Jeg hiver meg på regnbuefarger14 på pinneguris ravelrygruppe. Sannsynligvis er jeg litt sent ute, men som den impulsive og lett påvirkelige strikker jeg er så blir det bare sånn noen ganger. Jeg blir kanskje ferdig, kanskje ikke, men det spiller for så vidt ingen rolle for meg.  Det er flotte premier å vinne og jeg skulle ikke hatt noe i mot å vinne noen av dem, men det er ikke derfor jeg hiver meg med.
Formålet er godt og derfor blir jeg med.

Å sette søkelyset på at vi alle er likeverdige uansett hvilken seksuell legning vi måtte ha, uansett hvor vi er født, uansett sosial/økonomisk status, uansett alt så er vi alle mennesker og alle "farger" er like fine.
Hva kan vel være en bedre anledning enn nettopp nå disse Ol-tider, og mens vi ennå er i en heller fargefattig februar?
Jakka her strikket jeg for en del år siden, en skikkelig regnbuejakke, men den er altfor stor dessverre. Jeg liker den godt og bruker den selv om den nesten ramler av meg.
Dette var første gang jeg strikket med Kauni som da var et helt ukjent garn for meg.

Lenge, lenge har jeg tenkt å strikke meg en ny, men det blir liksom aldri tid eller rom for det mellom alle de andre "strikkelystene". Men nå som dette temaet dukket opp og jeg er i en prosess med å krympe lageret mitt for rester og enslige nøster så kom inspirasjonen.
Jeg har funnet frem alt jeg har av flerfarget sokkegarn med lange fargeskift pluss noen biter tynn alpakka som forøvrig passer godt her ettersom sokkegarnet er av den pusete typen; Delight og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Bildet er ikke av de beste, vi mangler lys, og det er mørkt både ute og inne for tiden. Ute regner og blåser det og lyset glimrer  (går det an å si det?) med sitt fravær, så å ta bildet der var bare å glemme.
Men dette er jo ikke noe ferdigprosjektbilde så jeg lar det passere.
Det er ikke mye gult å finne i nøstene mine og ikke har jeg gult i andre kvaliteter heller som kan brukes.
Gult er tydeligvis en mangelfarge i mine skuffer, og nå som jeg er med i denne KALen så blir jeg nok nødt til å skaffe meg noe mer gult. Tenker det blir noe gult i kantene på en eller annen måte.

Votter til hele buketten

Rillevotter på to pinner, lettere og kjappere går det knapt an å få det til, rene  kinderegget.
1: De er kjekke å ha i ekstratøykurven i barnehagen, eller hjemme for den saks skyld,
2: De er kjappe og lette og strikke.
3: De er fine å bruke opp litt restegarn på. Her kan man mikse og trikse av hjertens lyst.
Det ble til slutt fem par før jeg gav meg; et til hver av barnebarna.
Jeg ser at vi er flere som har blogget disse i dag. Annepålandet har laget noen gule, kule og jeg har i flere dager nå strikket rille på rille innimellom arbeidet på Next year in Lerwick genseren.
Alle vottene er strikket med dobbel tråd av ymse slag, her er sokkegarn av diverse sort, pluss litt alpakka. Oppskriften er Kathrine Gregersen fra boka Strikk til nøstebarn.
Jeg har av en eller annen grunn en sterk motvilje mot å sy sammen strikkede saker og ting. Jeg synes det er kjedelig og veldig ofte blir det ikke pent heller,så når jeg kan, plukker jeg opp masker og strikker sammen. Her har jeg gjort det på alle vottene. Det gikk greit med sidesømmene, men tommelen ble litt for klumpete på den måten så jeg droppet det der og strikket rundt i omganger istedet. Alt for å slippe å sy!

Bildene er ikke gode, beklager det, men som unnskyldning kan jeg jo bruke mangelen på lys og fotografiapparat. Disse er knipset inne på kjøkkenbordet med telefonen. Kameraet mitt er til reparasjon og sårt savnet.

Rillejakke

Ja, sånn kan det gå når en for sløv til å  sjekke strikkefasthet før strikkinga er nesten ferdig. Jeg synes nok den så en tanke stor ut mens jeg strikket, men gadd ikke sjekke og fikk ikke målt skikkelig for på toppen av det hele hadde jeg valgt en litt kort rundpinne.
Jakka er fin og jeg liker både farge og kvalitet på garnet, og mønsteret er enkelt, lett å strikke og gjort i en fei.
Det er forresten mange fine mønstre i boka til Lene Holme Samsøe, så jeg ser ikke bort fra at det kommer mer derfra på pinnene, men kanskje det hadde vært en ide å huske å sjekke strikkefasthet først.
Den skulle egentlig være en barselgave til en nyfødt, men jakka er vel mer passe til en 1-åring vil jeg tro. Godt barn vokser, neste vinter tenker jeg den blir super.
Jeg gjorde noen forandringer på mønsteret (som jeg pleier), Avfellingen på ermene og nedekanten strikket jeg på samme måte som jakka starter, med en pinne vrang på vranga før jeg felte av på rettsiden. Jeg hoppet over flettene på raglanøkningene, og plukket opp masker langs ermkantene og felte av med 3 pinner. På engelsk heter det 3 needle bind of, et greit og forklarende begrep, men har vi noe sånt navn på norsk mon tro? Jeg strikket jakka  etter lengdemålene til str. 1 år men la opp og hadde masketallet til 0-3 mnd.

Det er en av fordelene med å strikke ovenfra og ned, det blir lett å forandre str. hvis man strikker med annen strikkefasthet enn den oppgitte, hvis størrelsen ikke betyr noe vel og merke.
Jeg er fornøyd med jakka, men knappene er ikke så bra. Siden jeg begynte med den minste størrelsen kommer knapphullene litt for tett, og blir for mange.
Det var ikke nok av samme type knapp til hele jakka i knappeboksen min, så neste gang jeg er i byen må jeg kjøpe nye knapper.

Mønster: Rilletrøye fra boka  Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe.
Garn:  Isager alpaka 1 og Isager Tvinni strikket sammen, ca 140 gr
Pinner: 2,5 og 3

Høstvarmt strikk for halsen

Jeg liker ikke å fryse, liker ikke å være kald verken på føtter, hender eller noe sted for den saks skyld .
Nå som dagene blir kortere og kaldere er det bare å boltre seg i garn og pinner og dukke ned i mønsterbøker, ravelry eller andre blogger for inspirasjon, og lage noe som varmer. Endelig er det tid for skjerf igjen. Jeg elsker å gå med skjerf, men det ser unektelig litt rart ut med strikkeskjerf om sommeren, men nå, nå er tiden for skjerf tilbake!
Jeg blir veldig lett inspirert og får lyst til å strikke både det ene og det andre, og begynner gjerne, men så et eller annet sted stopper det ofte opp. Jeg har en hel haug med påbegynte strikkeprosjekter som for lengst er oppgitt. Nå ligger de bare i en kurv og venter på at opprekkningsmonsteret skal finne dem.
Formen har vært heller laber i det siste så det er ikke så mye jeg har orket å strikke, men noe blir det jo, og med dette noe har jeg tenkt å lage de første strikkeinnleggene her på min splitter nye blogg.
Først ut blir Hitchiker, et sjal/skjerf mønster som jeg har sett haugevis av på ravelry.
Det greie med dette sjalet er at man kan strikke så stort eller lite man lyster, så når man ikke orker mer, er lei eller garnet tar slutt så er sjalet ferdig! Supert!
Jeg har strikket to, pluss et som er nesten ferdig. De to her er begge strikket med sokkegarn og er del i mitt garnlagerkrympe prosjekt.
Jeg hadde nok ikke valgt disse garntypene om jeg skulle kjøpt nytt garn til sjalet. Da ville jeg valgt et mye mykere garn, for å få den ekstra gode følelsen rett mot en sart halshud. Men når det er sagt så funker disse greit nok, de klør ikke, men mangler bare det lille ekstra.


Mønster: Hitchiker Ravelry mønster
Pinner: 3,5 (tror jeg, det er en stund siden de ble strikket)
Garn: Husker ikke, annet enn at det er sokkegarn
Blått: 135 gr.
Rødt:103 gr