Ukens bilde - uke 25

Mange naturfotografer reiser land og strand for å fotografere havørn på åteplass, eller på sjøen. Noen ganger kommer imidlertid ørnene til deg med eget åte Bildet er fra Kvalnes på Andøya 14. mai. 3 ørner holdt et "helsikes liv" og de kom flygende rett mot/over meg.

Ørna som hadde en fisk i klørne kaklet/jamret i det den forsøkte å unnslippe med fisken. Forfølgende ørner forsøkte å ta fisken med et par skarpe angrep, uten hell. Vanskelige forhold for foto, men en morsom situasjon som jeg har jaktet på en stund.

Lyngsalpene

Mørketida er over i Troms! Søndag 20. januar var det mulig å få et glimt av sola i Tromsø-området, i alle fall om du kom litt opp i høyden. Måkene og ørna hadde en fordel i så måte, tror de koste seg der de sirkla rundt i høyt der oppe. Selv tok jeg turen til Oldervik for å fotografere de majestetiske Lyngsalpene med teleobjektiv.

Novemberbilder fra Andøya

Det har vært stille på bloggen min i det siste, men her kommer noen bilder fra november. Bildene er fra en tur på Andøya de siste dagene før sola tok farvel. Håpet var at det skulle dukke opp hval slik som i fjor, men vi så kun 1 flokk med spekkhogger på langt hold. Mye dårlig vær og traust lys ble heldivis avløst av noen helt fantasiske dager med heftig lys! Lav sol og tåke skapte en magisk stemning den ene morgenen. En annen dag lurte en snøbyge seg foran den lave sola, også det ble et helt spesielt skue der jeg stod i fjæra.

Dverberg kirke, en åttekantet kirke fra 1843

Havørn

Sola skimtes såvidt gjennom tåka der den såvidt lurer seg over Senjafjellene

Oterliv utenfor Åknes

Kong Harald på tur gjennom Risøysundet som såvidt skiller Andøya fra Hinnøya. Passasjen som er oppmudret er ca 4,8 km lang.

Ser du havørna? :O)

Havørn - på liv og død

Da jeg var hjemme på Sommerferie på Andøya i juni så jeg en havørn sitte på en stein i fjæra. Jeg tenkte at den satt fint til for et bilde, så jeg parkerte bilen og gikk forsiktig mot ørna. Etter hvert la jeg meg ned i det høye gresset og ålte meg bortover som en annen idiot – ørna ble sittende. Jeg hadde forventet at den vanligvis årvåkne ørna skulle gi tegn til at intimsfæren var nådd, men den satt bare der.

Pussig, tenkte jeg og gikk nærmere. Da jeg var bare noen få meter fra ørna, flaksa den ned og begynte å vasse på stranda. Her var noe alvorlig galt, det var tydelig at den hadde problemer med å fly. Jeg hadde noen teorier: 1. Den var syk/skadet. 2. Den hadde forspist seg så mye at den ikke kunne fly. 3. Den hadde fanget bytte på sjøen, og var utmattet etter å ha svømt i land med det.

Med de 2 siste teoriene i bakhodet tok jeg noen raske bilder og trakk meg tilbake. Dersom den var sliten eller forspist, ville den nok komme seg etter litt tid. Men dagen etterpå satt den fremdeles i den samme fjæra. Sammen med rovfuglekspert, Karl-Otto Jacobsen fra NINA, valgte vi å fange inn ørna for å undersøke den nærmere. Det gikk veldig greit og vi kunne raskt konstatere at den hadde en stygg infeksjon i den ene vingen.

Undertegnede og ørna. Foto: Karl-Otto Jacobsen

 Jeg avtalte derfor et møte med veterinæren et par timer senere. Hans dom var at vingen var så infisert at ørna ikke ville klare seg. Et lite nålestikk senere og ørna sovnet stille inn.

Fantastiske Vesterålen

Den siste uka har jeg tilbrakt hjemme på Andøya i Vesterålen. Det er alltid deilig å komme hjem - hjem til familie og hjem til den fantastiske naturen der ute i havgapet. November er en av de flotteste månedene med store kontraster i vind og vær. Uka før jeg kom hjem hadde stormet tatt flere fjøs - 109 knop ble vinden målt til på et fjell i nærheten (orkan er 64 knop!). Men da jeg kom hadde stormen lagt seg og jeg hadde et fantastisk lys både morgen og kveld (nordlys).