Viser innlegg med etiketten Barn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Barn. Vis alle innlegg

onsdag 8. desember 2010

Vinterbilete frå Nordnes




 Begge mine to eldste born går på skule ute på Nordnes.
Det er utruleg vakkert i denne lille byen i byen og mange fine motiv å ta bilete av. I dag hadde eg det store speilreflekskamera med meg i veska, og då eg hadde henta Dunnisguten på Sfo, i sjølvaste blåtimen, fotograferte eg i vildens sky på heimvegen.
Her er eit lite knippe.
 




 








Jammen er det vakkert med snø i Bergen!

Ei riktig god natt!

lørdag 4. desember 2010

Julekalendar og sjokolade









 I år som i fjor og året før har dei to største ungane fått pakkekalendar. Klok av skade, kjøpte eg ein del småting på salg allereie i januar i år, så siste veka av november vart ikkje like kaotisk og kavete som tidlegare år. 

Dunnisguten har adventsskap kor han finn ei pakke kvar dag. Eg måla eit gamalt nøkkelskap frå Ikea, pussa det litt ned og découperte(kan ein skrive det, mon tru?)det med eit glansbilete.

Dunnisjenta sin kalendarløpar med påsydde lommer er kjøpt på Kremmerhuset for mange år sidan...eg skal ikkje skryte på meg at eg har sydd han sjølv;)




 Tidlegare har eg pakka inn gåvene i gråpapir eller heilt kvitt innpakningsspapir, men i år har eg slått til med polkadots...skikkeleg julete:)




 Dunnislille får ikkje pakkekalendar enno, det tykkjer eg ho er for lita til. Ho er sjølvsagt veldig glad i pakker, det er ikkje det, men det er no enno slik at ho er mest glad i å pakke opp og rive papiret i tusen bittebitte små betar, for deretter å strø dei rundt overalt. Det som er inni pakken er slett ikkje alltid like spanande og kjekt, kan skjøne.

Men...

Ho har fått sjokoladekalendar!
Og det elskar ho!
Altså det som er inni...

Sjokolade!



 Og når ho har opna ei luke og verkeleg kosa seg med sjokoladebeten...ja, for ho puttar ikkje heile inn i munnen i eit jafs...åh nei, ho tek bittesmå bet om gongen,...vel, kor var eg?...Ja, så ropar ho: Meimei!(det betyr altså meir, men det skjøna du sikkert;)
Det er jammen ikkje lett å forklare ei sjokoladehekta tulle på seksten månader at ho berre kan få ein gong kvar dag...
 Stadig vekk er ho å finne i gangen, ho klatrar opp på krakken som står under kalendaren, strekker seg så lang ho er og ropar:

Mei!

Sjokolade kan ho ikkje sei enno, men me øver kvar dag;



Eit smil seier meir enn tusen ord!

Ha ei god natt!
Og hugs å pusse tennene;)


torsdag 2. desember 2010

Gyngehestar







 Hugsar du gyngehestane som såg på meg med store, blanke augo då eg pakka opp av adventskassen i går?
Eg hadde jo ikkje hjarta til å hive dei opp att på det iskalde loftet, så no heng den eine på den gamle speigelen eg har arva etter far min..."ungkarsspeigelen" hans, faktisk:)
Eg veit diverre ikkje kor han har fått tak i det eller kor gamalt det er, men han hadde det i alle fall då han møtte mamma...og eg overtok det då eg fekk eige rom i femteklassen. Synest det er fantastisk fint, trass i at det ikkje gjev heilt riktig speilbilete;)
Gyngehesten på Ungkarsspeigelen kjøpte eg på Birte Bo i Bergen for mange år sidan...sånne gyngehestar burde i grunnen vere enkle å lage tenker eg her eg sit...men eg har diverre heldigvis ikkje sirkelsag...eller er det stikksag det heiter?;)
Gyngehesten på biletet under, kjøpte eg faktisk på Sparkjøp i fjor og han står veldig lageleg til for Dunnislille...er ikkje så mykje han har fått stått i ro i dag, egentleg ;)
Adventsstaken bak er kjøpt på Åhléns for nokre år sidan, og er verkeleg etter min smak. Eg har i grunnen ikkje så sansen for desse tradisjonelle i tre med plastmansjettar. 




 Eg har så smått byrja å tenke på årets julekort og knipsar bilete i alle situasjonar for tida. I dag tok eg ein del bilete av Dunnislille då ho sov middagsluren sin...ho sov forresten heilt til halv fire i dag...ho er ikkje heilt i form, så eg lot ho sove heilt til ho vakna av seg sjølv...og det var ikkje så lurt, for ho sovna ikkje før nærmare halv elleve att i kveld.

I fjor rigga eg til eit aldri så lite og enkelt "fotostudio" på foreldresoverommet; med kvite laken, saueskinn og lysslynger...og dei to eldste ungane hadde på seg raude strømpebukser og nisseluer og Dunnislille hadde englevinger og greier...ja det vart ein del artige bilete, men kanskje litt tradisjonelt og oppkonstruert...
I år har eg lyst til å lage litt utradisjonelle julekort og held på å øve meg litt på redigering og montasje...vert spanande.




Ha ei fin natt!
Og sov søtt!

fredag 21. mai 2010

Lille solstrålen...



er litt over ni månader no.
Hei, kor tida flyg!
Eg har byrja i jobb att, og tida går berre enno fortare...

Våren var her ein liten augneblink...

No er sumaren her;
deileg varm og solfylt.

Vonar det varer lenge...
er så deileg å endeleg kunne sprelle med tærne i nyslått gras.

God helg til alle som svippar innom!

onsdag 28. april 2010

Løvetann til mamma


"Denne er til deg, mamma!", ropte  DUNNISguten til meg då han kom heim att frå barnehagen  i går ettermiddag.


Ein liten løvetann
med ein kort stilk
akkurat passeleg stor
og 
nesten passeleg lang
til mamma sin minste vase.


Ein akkurat passeleg stor løvetann, plukka av ein  5-åring på veg heim ein ettermiddag.



Mammahjarta vart
stort
og
varmt

Augo vart
blanke
og
våte


Finst det noko vakrare enn eit barn med ein liten løvetann i handa?


*smelt*

















Har du fått blomar frå nokon du er glad i i det siste?

Ha ein fin dag!

tirsdag 5. januar 2010

Det kriblar...




i heile kroppen...
for i dag kjem Dunnisjenta og Dunnisguten heim att frå laaang juleferie hjå faren. 
20 desember...
fór dei avgarde, noko eg hadde kvidd meg veldig til, for eg har alltid feira jul saman med dei, dessutan er jo over to veker vekke ifrå kvarandre litt for lenge, synest eg. 
Vel, 
det har gått overraskande bra...
litt over fjorten dagar senare, svinsar eg rundt her heime; ryddar, skifter på senger og vaskar klede...så vaskemaskina, stakkars!..verkeleg får køyrt seg...
Brått,
har eg fått ein vanvittig dose med energi...heilt i kontrast med kva eg har hatt siste åra...
Kvar
kjem energien ifrå... 
gleda og spenninga over å skulle få heim borna mine, kanskje..? 

Kva trur du?





 

Bileta vart tekne under fjorårets pynting av peparkakehus...
som forresten skal rivast i kveld og nytast saman med kakao...lurar på om eg ikkje må støvsuge det fyrst...
Vert spanande å sjå om seigemennene er like elastiske enno...



 

Knas!
Nett eit lite...ekstra stort...bilete av dagens kaffi -og kakaomat...har fått litt sansen for å bruke denne storleiken.

Ha ein knakande god kveld!


onsdag 18. november 2009

Sophie la girafe







Sophie la girafe



For nokre dagar sidan bestilte eg denne lille sjiraffen til DUNNISbabyen, på nettbutikken Lykkeland, og i dag dumpa pakken, med lille Sophie la girafe oppi, ned i postkassen. Eg hadde nesten gløymt heile sjiraffen, eg, så dette muntra meg skikkeleg opp på ein dag med både øm arm, hovudverk og ekstrem trøttheit...etter vaksinen mandag.
Sophie la girafe såg dagens lys i Paris 25 mai 1961 og vart designa av ein herremann ved navnet Monsieur Rampeau,
og sidan den gong har ho vorte gitt i gåve til millionar av born verda over. Årleg vert det solgt over 800.000 eksemplar av Sophie la girafe og 6 av 10 nyfødte franske babyar får denne i gåve.
Eg møtte Sophie la girafe fyrste gong i 1992, då eg jobba som au pair i...ja, nettopp Paris. Lille Benjamin, som eg passa, hadde som så mange andre franske born, fått denne sjiraffen i gåve... til å sjå, tygge, lukte og føle på.
Eg kan hugse at eg synest giraffen var kjempesøt og at eg godt kunne tenke meg ein sjølv, men det vart aldri til at eg kjøpte henne med heim til Noreg.
17 år etter sit eg altså her og ser på denne søte lille Sophie og er kjempespent på om DUNNISbabyen vil like ho...
for...
Sophie la girafe er ei barneleike som passar ypperleg for småbarn med såre gommar.
Sophie er full av oppdagingar og aktivitetar som vekker sansane til barnet;


 Syn:
Dei myrke flekkane på Sophie sin kropp og dei svarte augo hennar, skapar visuell stimulu og gjer sjiraffen godt gjenkjenneleg for barnet.

Hørsel:
Når barnet klemmer på Sophie høyrer det ein pipelyd som stimulerer hørselen og som hjelper barnet til å forstå samanhengen mellom handling og årsak.

Smak:
Sophie er veldig fleksibel og mjuk, og har fleire stader som babyen kan tygge på (øyrer, horn, bein), og ho er perfekt for å roe ned barnet sine såre gommer når tennene kjem.
Sjiraffen er handlaga i dei franske alpane av 100% naturgummi (ftalatfri)og måla med matmåling, og er heilt trygg å bite på.

Kjenne på:
Shopie la girafe er perfekt for små babyhender å halde i. Ho er veldig lett, og dei lange beina og halsen hennar gjer det enkelt for barnet å ta tak i ho og gripe rundt henne.
Sophie er veldig mjuk å ta på, akkurat som mammas hud, og stimulerer til beroligande psykologisk og emosjonell respons hjå barnet.

Lukt:
Den spesielle lukta av søt naturgummi frå Hévéa-treet gjer Sophie heilt spesiell, og gjer det lett for barnet ditt å identifisere og skilje Sophie frå alle dei andre leikene sine.





Sophie i fin gåvepakke

 

På tur i sofaen

 

Sophie møter DUNNISbabyen

 


Je suis mignonne!




Vert anbefalt av



onsdag 28. oktober 2009

Sjørøverbursdag...siste etappe...




Då var me i mål for denne gongen...siste bursdagsfesten vart avslutta for berre nokre timar sidan...puh!  Eg kjenner det i både rygg, armar og bein. Og litt i hovudet òg, då...og bekkenet...ja, det skranglar fortsatt etter siste svangerskap...  men no må eg snart få sett å ringe til den fysioterapeuten min og få gjort nokke med det! 
Ja, for det er skikkeleg vondt innimellom, det er berre det at med ein gong eg ikkje har noko særleg med smerter, så trur eg at eg er bra att og på bedringens veg...og så tenker eg at eg kanskje ikkje treng behandling, likevel. 
Typisk meg! Men no er det altså heilt nødvendig med både massage, trening og nåler, kjenner eg...var så vidt eg kom meg opp av sofaen i stad...var ikkje akkurat så rask på foten då eg fyrst hadde kome meg opp i ståande, heller. Ja, det er heilt utruleg kor fort eg stivnar til...
Vel, no var det i grunnen ikkje bekkenet mitt eg hadde tenkt å skrive om akkurat...var berre det, at eg synest det er litt rart å tenke på at eg i den eine augneblinken fauk rundt her som den spretne sjørøverdama...for så i neste augneblink å vagge inn på kjøkkenet som ei anna kalvbeint ku...
...ja, det tek på å feire bursdag onsdag, fredag, søndag og så tirsdag att...sjølvaste dagen for 5-åringen, Jenteselskap for 11-åringen, Familieselskap for begge i eit jafs og så no Sjørøverbursdag for 5-åringen att...eit einaste langt bursdagsmaraton! Slitsamt...som eg har vore inne på... ja!, men veldig kjekt og givande, og for ei mor, er det fantastisk å sjå kor mykje glede og lykke det skaper. For det ligg ein god del arbeid bak;  mange timar på kjøkkenet, og nokre timar til å dekke på, pynte og  dekorere, også...for ikkje å snakke om fiskedammar som skal planleggast og riggast til, godteposar som skal fyllast og kanskje ei og anna lite skattekiste som må gøymast...
Sjølvsagt er ikkje alt dette strengt tatt nødvendig, men eg likar dét, likar å bake, dekke på og pynte. Eg likar å planlegge aktivitetar og leikar...likar  å delta aktivt i selskapet, gjerne som sjørøverdame, slik som i dag...då kjenner eg meg levande. Det er nok denne deltakardelen eg likar aller best...
For nokre år sidan var det bakinga eg la heile mi sjel i...alt skulle lagast frå botnen av og helst skulle det bugne over på fata av, ja, ikkje berre to typar bakverk, men gjerne fire eller fem...og ofte noko varmmat i tillegg.  
No seier eg Takk Toro og Møllerens!!!
Det er inga skam å bake 1-2-3! (Vert ekstra god tid til pyntinga...må innrømma at eg enno legg litt av sjela mi i den, då...)
Siste selskapet, siste etappen denne gongen, vart Sjørøverfest med ti små sjørøverar i alderen 4-5 år...med sjørøverhatter -og drakter, augnelappar, sablar og sverd...ja, full habitt :) To timar moro med tid til leik (les frileik), pizza, meir leik (fortsatt frileik), muffins, opning av presangar og enno meir frileik, før det heile vart avslutta med "fiske på havet" (med godteposar som fangst) og ein sjørøvertrall. 
Smilande ongar, brølande ongar, hoppande og dansande ongar...ja verkeleg fine ongar...og fornøyd, men sliten sjørøvermamma...med skranglande bekken :)

...nå kan vi ta det rolig, de neste...

Hiv o'hoi!








mandag 19. oktober 2009

Rim og Regler




Tå-regle

 



Tetil, 
Tåtil, 
Tillerot, 
Neglefru 
og 
Store Gubben Hesten






Finger-regle





Tommeltott,
Slikkepott,
Langemann,
Gullebrann,
og
Lille Petter Spellemann






Panneben





Panneben,
Øyesten,
Øreflipp,

Nesetipp,
Munnelipp,
Hakesnipp
og

Dikke, dikke, dikk



Dette er kjente og kjære rim og regler. 
Desse små reglene kjenner dei fleste av oss til...kanskje det var dei fyrste me lærte då me var små...
 Små fingrar og tær innbyr ofte til leik og sang...ofte i stellesituasjoner.
Noko av det fyrste ein baby oppdagar, er eigne fingrar og tær. 
Her om dagen vart eg oppmerksam på at DUNNISbabyen, som no nærmar seg tre månader, låg og studerte handa si. Ho har etterkvart utvikla meir kontrollerte bevegelsar og no låg ho altså og bevega på armen og handa nært opp mot andletet. Dette heldt ho på med ei god stund...før ho så putta nesten heile handa inn i munnen sin...for å "ta og føle" på med smaksansen.

Fasinerande!


Tærne har ho ikkje oppdaga riktig enno...men trur det er like før...ho øver seg stadig vekk på å løfte på beina og rumpa...

Spennande!

 

God tirsdag!

DUNNISMoR