sommermat....

Jeg lager rett og slett mye mat. Året rundt. Noe av gleden med sommeren er nettopp sommermaten! Og det går med mye. Vi er mange og vi er glad i mat, glad i å ha gjester, glad i å ta med god mat på tur.

Sommermat er sesongmat på flere måter. Det er å nyte alt det gode som vokser fram på denne tida - men det er også å være orientert mot det denne varme, lyse tida legger av rammer forøvrig - hva sommeren rett og slett gi oss lyst til å spise! Ikke så mange tunge gryter, akkurat nå. Og ikke timesvis innendørs for å lage maten - men godt skal det være! Og gjerne noen nye påfunn med alt det gode som sommeren bringer. Og vi spiser jo utendørs så mye vi kan, både her hjemme og på tur. Noe skal transporteres i kurv til tjernet i skogen - og noe i sykkelkurv til det større vannet lengre inne.

Noe av det beste med sommermat er jo også at det ikke haster! Det er ikke slik at middagen MÅ stå på bordet til en bestemt tid, fordi noen skal på trening, møte, ditt og datt. Vi har god tid til både å lage og spise!

Ny blomkål og nypoteter står på menyen gang på gang hver eneste uke. Lettdampet blomkål gratinert med ost. Kokte egg og spekeskinke. All slags grønt fra hagen. Og enda mer blomkål!

Tomatkurven må aldri gå tom. Og snart står våre egne tomater i kø! Og annenhver dag kan vi plukke en liten agurk i en av pottene. Det er tomater på alle brødskiver (nesten, Lillebror nekter) Tomater i salaten. Og gjerne en form med stekte tomater til annenhver middag, i ovn med godt krydder, litt olje og balsamico.

Eller en form med squash, løk og tomater og godt med krydder. Nam!

Salater av alle slag. Grønne med god dressing. Matsalater med kylling, bacon og egg og kokte eller stekte nypoteter - og masse gressløk. Gode, gode kjøkkenhagen vår som sørger for kryddergrønt og salat hele sommeren!

Nye gulrøtter er alltid med som snaks på tur! Og nesten alltid et piknikbrød, nybakt, med salt på, i en tøypose midt mellom oss på piknikteppet ved tjernet.

Ikke så mange store gryter, skriver jeg - men gjerne noen chilikrydrede bønnegryter innimellom, med naturris og fetaost.

Baker gjør vi jo uansett årstid. Det daglige brød. Noen rundstykker og boller må til. Gode suppebrød passer også godt til salat. Og bærpaier! Nå med blåbær - tidligere på sommeren med rabarbra - og om en måneds tid blir det eplepaier.

Kanskje vi slår oss løs med vafler til kveldsmat. Særlig når det er nylaget ripsgelé å få!

Sensommeren betyr alltid noen timers innsats med bærplukking og sylting, frysing, gelekoking etc hver dag. Vi har hagen full av bringebær og rips - og noe solbær og stikkelsbær. Og vi har skogen full av blåbær. For en rikdom! Jeg er oppdratt med at alt skal høstes og tas vare på og dette følges naturligvis her hjemme i egen hage - men ungene blir litt utålmodige når jeg mener at jeg må ta med meg ALLE blåbærene på vei til bading hver dag... Fryseren fylles med gleder som skal komme. Bringebærsyltetøy. Tørrsukret blåbær til masse blåbærpaier til søndagsdesserter. Rips til dessert med vaniljesaus. Og i boden står glass på glass med rips- og solbærgelé.

Og det er varm te og frokost i morgensola på trappa hver morgen.

Sommermatstellet innebærer også mye vanning og stell med det som vokser og gror - og høsting, vasking og tilberedning av det vi har i egen hage. En neve sukkererter daglig. Squashen som snart er klar. Gresskarene og jordskokkene venter vi på.

Sommermat innebærer jo også å reise vekk fra eget kjøkken og egen matlaging. Og inspirasjonen fra andres kjøkken andre steder er god å ta med seg hjem for nye påfunn i eget kjøkken. Hver eneste sommer de siste åra har vi tilbrakt noen dager - eller opptil en ukes tid på Djursland i Danmark, på gode strender og trivelige små landsbyer - og tilholdsstedet vårt er som alltid vandrerhjemmet i den vesle landsbyen Gjerrild. Det drives av Torben og Dorthe - som tar oss i mot som gamle kjente og med åpne armer hvert år - og Dorthes kjøkken burde være verdensberømt. Fulle av gode matopplevelser og inspirasjon til egen kjøkkenkunst kommer vi hjem hver sommer - også i år.

Besøk hos andre gode venner i inn- og utland gir også inspirasjon til andre retter og andre matskikker. Det er godt å få andres mat  og sette seg ved andres bord - og jeg er alltid veldig klar for å lage masse egen mat når jeg trår inn på eget kjøkken igjen.

Ennå er det sommermattid i flere uker her hos oss. Hagen er på sitt mest gavmilde akkurat nå. Vi har verdens beste sensommervær. Sommeren og sommermaten er fortsatt her!

Hva spiser du om sommeren?

I dag...

I dag plasker det mot ruta. Dette vinterværet som aldri kan bestemme seg. Pøsregn og issvuller overalt har overtatt etter snøeventyret fra helga. Men det er mer snø og masse kuldegrader i vente. Fortsatt håp for flere flotte skiturer. Mellomstore unger kan gå langt!

I dag er vaskemaskina frisk igjen. Jess!! Etter ei og ei halv uke uten vaskemaskin begynte det å gå ganske kort tid mellom hver gang jeg inderlig uttrykte at jeg gledet meg såånnn til å få vaskemaskin igjen!! Det er jo min kjæreste hobby å bære klær opp og ned, henge opp og sortere..., målt i antall timer i uka i hvertfall. Håndvask av undertøy og ulltøy  har tatt unna litt - men bunkene med olabukser og sengetøy og treningstøy vokser raskt uten maskin. Mellomstore barn skifter ikke tøy like ofte som bittesmå (bortsett fra treningstøy) - men det er mange flere kilo klær per skift...

Og kjære, vene, så takknemlig jeg er for at det går an å reparere på en ti år gammel vaskemaskin! Det er sånn jeg vil ha det. Reparere og ta vare på. (Og nå skal den få gå kontinuerlig et par dager...)

I dag forbereder jeg meg på et møte i byen i morgen som kan bety nye spennende utfordringer for tida framover .........
- og et annet møte om kvelden, som klassekontakt på 6. trinn. Foreldremøtene er den eneste gangen i året hele foreldreflokken møtes og kan snakke på tvers, uavhengig av egne barns vennevalg og fritidsaktiviteter. Vi har en stor skole, det er 60 barn på hvert trinn - og med mellomstore skolebarn som strener avsted i livet er det viktig at vi benytter anledningen til å få snakket med hverandre om det som "foregår" - også utenom skoletid. Det er vi - familiene - som er lokalsamfunnet og oppvekstmiljøet. Skolen er en viktig del, men bare en del. I fjor hadde vi en god samtale om dataspill og bruk av sosiale medier. Som klassekontakt er jeg opptatt av å bidra til at vi får rammer for slike samtaler på tvers på møtene - at de ikke bare handler om at lærerne orienterer om livet på skolen.

I dag vil jeg anbefale en titt på tv-programmet Free-Range Parenting - An International Perspective, som du finner linket opp på den danske bloggen Smilerynker - som også er vel verdt å følge, både for bildene, tekstene og innholdet! Og kanskje du gjør som meg - puster lettet over å leve i en krok av verden der det ikke anses som uansvarlig foreldreskap å lære ungene å greie seg selv. Tvert i mot. - Og samtidig lever både-og- perspektivet i meg. For jeg er 100% for å lære ungene å klare ting sjøl. Gradvis. Tilpasset situasjon og person. Men samtidig synes jeg deler av oppvekstdiskursen i dag i for stor grad etterlater ungene alene, uten veiledere, uten nyttige arbeidsoppgaver, bare med "underholdning og forbruk". (Og dette har jeg skrevet om mange ganger, hvis du vil ha en gjenoppfriskning så sjekk gjerne både her og her og her.)

I dag blir det nybakt brød når ungene kommer fra skolen. Og kanskje vi smeller til med en havrekjeksbakst også etterpå. Litt variasjon til brødmåltidene. (og jadda, som den bakstreverske dama jeg er, så bakte jeg knekkebrød i går. For å ikke snakke om at jeg lagde eget peanøttsmør i helga. Jadda. Gjøre sjøl....)

I dag vil jeg prøve å gjøre ferdig den ulljakka jeg lager til meg selv av en gammel diger (XL - hvordan fant jeg på det!) svart, høyhalset ullgenser. Klipte opp og sydde om i går. Skal stashe litt i dag. Blir nett og fin - i stedet for posete og ubrukelig og nederst i skuffen. Gjenbruk og redesign.

Og kanskje klipper jeg til en lappe-kjøkkengardin til... Litt annerledes enn den første, har jeg tenkt.

I dag leser jeg antagelig mer i Helle Aarnes Tyskerjentene. Og forskrekkes over den fortiede og skammelige historien - og over hvordan kvinners seksualitet gjennom tidene har blitt ansett som en nasjonal eiendom. Brudd på denne eiendomsretten ble straffet umenneskelig hardt og rammet både kvinnene og barna deres - for resten av livet.

I dag plukker jeg fortsatt ikke opp Stoner av John Williams - som jeg har begynt på og begynt på så mange ganger nå - men som er så fylt av tristhet og gjenklangen av et liv som aldri ble forløst - at jeg ikke har godt av å lese videre.

I dag skal jeg høre min yngste (sønn) og min eldste (ekte-) mann spille gitar sammen.

I dag skal jeg sikkert - som alle dager - bistå med oppmuntring, litt masing og høring under tre barns lekselesing midt i middagslaginga.

I dag kommer også den supre 18-åringen vi følger opp med hjelp med videregående-matten. Det er mange språklige uttrykk i matte som ikke er så lett å sjonglere når en kom til Norge først på slutten av barneskolen...

I dag skal vi fylle kjelleren med mer ved.

I dag skal vi igjen samles rundt bordet til måltidene. Og til kveldsmat skal jeg lese videre høyt i Den uendelige historien (Michael Ende).

Og til slutt skal jeg nok sitte litt med stearinlys og mørke kjøkkenvinduer og strikke videre på Valdresgenseren til minstemann og snakke litt med kjæresten min om mylderet og livet.

*

Og i går - skrev jeg en tekst i anledning Holocaust-dagen. Den kan du finne her: Hva kan vi lære av historien? Ord til Holocaust-dagen.

innhøsting, takknemlighet

Rikdom fra egen hage og "egen" skog denne uka - gresskarsuppe (med blant annet løpstikke og kjørvel fra hagen), blåbærpai, trollkrem, bondebønnesalat, egne nypoteter, tomater hver dag, agurker i blant, bringebærsyltetøy, blåbærsyltetøy, kryddergrønt til alt... Glass med sylteagurk og ripsgelé på plass.

...............- men jordskokkene og eplene venter vi fortsatt på - og squashen har sneglene spist..........

Hagevandring, uke 24.

Denne utrolige varme forsommeren er jo en ren gave. Allerede for et par uker siden var det så grønt og frodig og blomstrende som en fullsommer-Sankthans-hage. Og med all denne sola og varmen så får vi jo faktisk denne lyseste tida med oss - for vi er jo ute hele tida!
Mange kjøligere forsommere har jeg så smått kjent på uroen til Sankthans når jeg vet at sola allerede har snudd og det skal bli mørkere igjen, uten at jeg egentlig har kommet i gang med sommeren.

Men i år får jeg det med meg, døgn for døgn. Gripe hver dag med sine blomstrings- og frodighetsgaver. Hver dag skifter det i hagen, hver dag er det noe nytt.

I går kom Hurdalsrosene og skjærsminene. Med all fare for å bli for naivt poetisk: Det dufter fantastisk. Buketter overalt inne sprer sommer i alle rom.

Snart kommer alle de andre rosene. Kjøkkenhagen og drivhuset flommer over av grønnfarger. Hvert middagsmåltid blir innledet med å plukke inn salat og annet grønt.

Det er bare å nyte - og vanne... -  og plukke snegler...
- og stikke i skogen og bade når vi kan!

(Tilsammen fire kasser for skiftdyrking; her ser du tre av dem. I tillegg et bed med squash, gresskar og jordskokker og to kasser til med potetdyrking. I bakgrunnen er bringebærhekken; til venstre ulike andre bærbusker. Over - skyggene fra epletrærne)

(bondebønner og erteblomster og litt spinat innimellom. Poteter i kassa i bakgrunnen. Skråkantene på kassa er spesialdesignet av underveismannen for å holde sneglene unna. De virker sånn passelig....)

(gulrot, ringblomst, gressløk, luftløk)

(gresskar og squash, eldorado for brunsnegler)

(En krukke med bladpersille i forgrunnen - )

Tross all luking og vanning - så har vi også noen stoler midt i alt det grønne. Nesten alle måltider utendørs. 

Sommerliv.

Jeg er så glad jeg har hage! Jeg liker møkk under negla og å følge med på alt som gror.

 Er hage en god ting i livet ditt?

Det gleder vi oss til hver dag!

Det er mye som er bra hver dag. Det er mye vi gleder oss til og gleder oss over. Heldigvis.

Men noe vi virkelig gleder oss til alle fem hver dag - er selveste kveldsmaten! For da er det lesestund og kosestund. Nå går det mot slutten med den fjerde Harry Potterboka - og vi har det så spennende og gleder oss virkelig til neste høytlesning hele tida. (Jeg har ikke vært så engasjert i de tre forrige. Det har vært greit nok - og moro for ungene. Men nå har det vært et taktskifte i serien, merker jeg. Det har nok vært riktig at vi har ventet litt med å gå videre i serien, selv om det har vært etterspurt fra ungene.)

Dette er barnas kveldsmat før leggetid. Stort sett er Lillebror allerede i pysjen, ferdig badet og klar. Maten er enkel - hjemmelaget grynblanding, yogurt, melk, syltetøy fra hagen, frukt - og tran og vitaminer.  Og varm te til de voksne. Pappakjæresten har lesejobben. Jeg reparerer tøy - eller strikker - eller jobber videre med det enorme prosjektet jeg ikke helt var klar over at jeg begynte på i sommer, nemlig heklelappeteppet mitt. (Jeg har snart heklet alle lappene. Men de skal også sys sammen. Og så har jeg regnet ut at jeg skal stoppe ca 1300 trådender. Og hekle rundt. Det tar sin tid. Men det går nok til slutt. Og hvis jeg lager et slikt teppe igjen  noen gang, og det gjør jeg nok - så har jeg jo lært et par ting som jeg tar med meg.)

Et par av barna - nevner ikke navn - får mange slags behov for å finne på noe, klå på noe og ikke minst røre ganske mye på seg når de er ferdige med å spise. Da blir det vanskelig å få til det som vi alle har lyst til - nemlig lese litt til! I det siste har vi vært ekstra lure. I stedet for å ha noen som danser rundt og tuller med katten og river ned melkeglassa eller ligger under bordet - og virkelig i stedet for å ha noen (meg) som maser om at de små skal sitte stille - og alt annet som fungerer ganske dårlig sammen med høytlesning - så har vi dratt fram kreative sysler for de små som har lyst også. Det er godt å ha noe å fingre med når det er vanskelig å sitte stille. Vi kan ha et brett eller en kurv klar på benken og sette fram når tallerknene er tomme og klokka ennå ikke tilsier leseslutt.

Og så vokser julepresanglageret samtidig. Så det er litt hemmelig hva som lages....

De to store har hver sine kvelder ansvar for å rydde bordet etter kveldsmat. Minstemann går strakt i seng etter tannpussen. 

Vi leser høyt hver kveld. Men den felles fortsettelsesboka vi holder på med til enhver tid, leser vi bare når alle barna er hjemme. Så varierer vi med andre kortere bøker hvis en av de eldste barna er på trening. 

Har dere noe dere gleder dere til hver dag?

På kjøkkenet: Linsesuppe

Dette er enkel, god, rimelig og mettende hverdagsmiddag - eller for eksempel varm lørdagslunsj:

Tilpass mengden etter antall personer. Vi er stort sett fem rundt bordet - og jeg gjør omtrent slik:

En løk og et par fedd hvitløk surres i olje (gjerne kokosolje) i en kjele
Litt sellerirot i små terninger tilsettes - dette kan du sløyfe - eller erstatte med et par hakkede selleristenger
Ca to dl linser, skylles (jeg fyller melsikta med linser og skyller under springen) - surrer litt sammen med grønnsakene
Tilsett to bokser med hermetiske tomater og ca fem dl vann

Kok opp.

Krydre med salt, pepper, timian, gjerne litt chili

Tilsett et par raspede gulrøtter og la dette koke med.

Kok i ca 30 min - og server.

Lag den eventuelt kvelden før og varm opp når du vet at du har det travelt.

Ekstra tilbehør er en skje pesto i hver tallerken - eller en skje rømme - eller bare en persillekvast....

På kjøkkenet: Gluten- og melkefrie havrekjeks

Da jeg var barn bakte vi en stor boks med havrekjeks til jul. Disse kjeksene her har vi bakt  noen helger nå. De er supergode - og sunne nok. Hvis du tåler gluten, kan du bruke vanlig hvetemel i stedet for glutenfritt mel.

500 g glutenfri havregryn
300 gram glutenfritt mel (jeg bruker Finax sin melmiks, oransje kartong.)
2 ts natron
ca 100 gram sukker
1 ts salt
5 dl vann
2 ss sirup
250 gram melkefri margarin (Blå Soft  Flora Spesial)

Kjør litt og litt av havregrynene i stavmikseren.
Bland alt det tørre i en bolle.
Smelt margarinen og tilsett vannet og sirupen.
Bland væsken i det tørre.
Sett deigen i kjøleskapet i ca en halv time.

Kjevle deigen ca 2-3 mm tykk. Bruk gjerne rutekjevle på slutten. Skjær ut kjeksene. Bruk eventuelt et glass for å lage runde kjeks.
Stek til de er gyldne, ca 10 min på 200 grader. Avkjøl på rist og oppbevar i boks.

(Oppskriften er delvis hentet fra Voksentoppens Allergikokebok - og delvis fra barndomsminnene.)

kollegaer på kjøkkkenet

Sjuåringen på morgenkvisten:
- Mamma, kan vi være kollegaer?
- Ja, det kan vi vel.
- Men, mamma, hva gjør kollegaer?
- De jobber sammen.
- Det passer jo fint - da kan vi lage middag sammen.

Det er fint å ha kjøkkenkollegaer. For eksempel en smørblid sjuåring som kommer hjem fra skolen og vil gjøre lekser med en gang, sånn at han kan begynne med middagen. Førstevalget for minstemann vil alltid være pannekaker. Han rører og steker, mens jeg tar meg av suppekoking - vi vil nemlig ha gresskarsuppe igjen. Denne gangen med et "matgresskar" - ikke fra lyktegresskaret vårt. Og så koker vi litt eplesyltetøy til pannekakene.















Og så er det myldreliv på kjøkkenet, med lekselesing og grønnsakskutting og stekeos og vinduet på gløtt og lys i det andre vinduet og en brent finger og litt donaldlesing for kollegaen min, en dansende tiåring og en tolvåring på pc-en og en pus som kryper oppi en kurv og det mørkner ute og pappaen går med hodelykt for å fore komposten med alt grønnsaksavskjæret, og da går han jammen med den inne også mens han henter ved og fyrer opp - og jeg burde nesten fravike "no-face"-fotoreglene mine og vise dere mylderet med hodelykt og pannekaker og pus og sjuåring med Donaldblad i ene hånda og stekespaden i den andre.... 

Og mens jeg løp i skogen samme morgen fant jeg en skatt til min unge kollega. En liten haug med glatte fine kastanjer. Det er også sånt en blir glad av.

Er det kjøkkenkollegaer hos deg også?

skrive og gjøre - mangfoldet beriker

 

Da jeg startet opp bloggen min - og trengte å presentere meg selv - så ga jeg meg selv betegnelsen "skrivedame". Jeg leste andre blogger skrevet av for eksempel sydamer - så jeg tenkte dette var en grei betegnelse på meg, skrivedama, som satt der og fullførte en doktoravhandling og som innerst inne hadde så mye annet som også skulle vært skrevet. 

Jeg er fortsatt skrivedame. Det synes ikke alltid så mye her på bloggen at jeg skriver andre ting enn bloggtekster. Men det gjør jeg altså. Noen av de tingene jeg skriver skal vurderes grundig av andre før jeg vet om det blir noe av. Jeg har jobbet intenst med flere slike prosjekter nå i høst - og levert fra meg til ulike tider - og så får vi bare se hva reaksjonene blir. Jeg jobber og drømmer videre uansett. Andre skriverier skal bli artikler i bøker - disse er avtalt på forhånd og jeg har frister og tidsplaner å forholde meg til.

Og så står jeg på og skriver og leverer - og skal videre med neste prosjekt, og så går det litt sakte. Jeg har vært gjennom dette før. Skrivesperra som stopper arbeidet, jeg har ideer - men har ikke helt knekt koden til gjennomføringa. Drøyer og drøyer. Og timene går og det blir lite produsert. Slik er status i den artikkelen jeg hadde tenkt å komme igang med denne uka. (Men det går bra, jeg skal ikke levere før i desember, det er en fagartikkel der jeg må gjør endel empirisk research og arkivarbeid - da kommer det til å løsne... I know...)

Da er det godt å løfte blikket og minne meg sjøl om det mangfoldige livet jeg lever. Vekk fra pc-en - og la dagene fylles av alle de andre viktige og spennende oppgavene jeg kan ta meg av. Det er ikke bare skrivedame jeg er. Jeg er og kan mye.

På mange måter tenker jeg at det er dette skarpe skillet mellom jobb og fritid som industrisamfunnet brakte med seg som har tullet det litt til for oss. Jobb får en mye høyere status, og det som er "ikke-jobb", det vil si ikke betalt av andre, blir regnet inn i denne mye mindre viktigere kategorien "fritid". Og der er det som kjent mye fjas og stas og unødvendig - ikke sant.... - eller? Og så underkjenner vi betydningen av både alt det viktige husarbeidet og familieliv-tida som fritida vår skal innebære. Det får ikke nok plass i timeplanen, det er noe vi skal greie på "ikke-tid" - den tida som er til overs. Og da blir vi stressa fordi oppgavene hoper seg opp, for alt vi aldri rekker, for samtalene vi aldri tar, for roen vi aldri finner. Det er ikke slik at alt er mulig å gjøre etter ni om kvelden. Det får vi ikke til.

Så får jeg - i min frie frilansertilværelse med lite penger og pensjonspoeng - i hvertfall ta dette på alvor. Ta fatt på praktiske oppgaver midt på blanke formiddagen når pc-en ikke er det mest produktive stedet (i stedet for å sitte og surfe og "liksom-jobbe".) Skrubbe badet. Høste eplene. Sylte og tørke epler (åå - det er mye gode eplesaker i vente.). Ta en tur på Fretex (hurra - enda flere gamle bokkupp og to flotte ullskjørt til meg!). Bake nyttige saker. Sy ferdig - endelig - den bestilte kanintunikaen til tiåringen.  Reparere enda flere olabukser. Synlig og usynlig.
Det hjelper - jeg gjør nyttige ting, jeg føler meg produktiv - og samler krefter og ideer til neste skrivedameøkt. Avveksling er bra - og lar oss få være allsidige mennesker.

(Denne har blitt skjøvet nedover i bunken i så mange uker. Nesten ferdig og så måtte den gjøres litt mindre - da havnet den ned i bunken igjen. Men nå! Stoff fra Stoff og Stil. Kombinasjon av et par mønstre fra Ottobre.)

Og så var det disse ferdighetene da. Jeg har tenkt å lære meg noen nye. Så jeg legger i vei. Denne fredagens læringsprosjekter er
- lage havremelk
- lage melkefri yogurt (Vi har et barn som ikke tåler melk)
- lage epleeddik
- lage sitrus-vaskemiddel

Det er læring. Jeg vet ikke hvordan det går.

Takk til alle som har vært innom forrige innlegg, det har vært mange - og takk for mange reflekterte kommentarer. Oppfølger kommer!
God fredag.

den fjerde adventshelga - pust ut, pust inn

Etter en maratonuke med tre tusen juleavslutninger, luciaarrangementer, korkonserter, korøvelser, store beslutninger å ta, seine kvelder og tidlige morgener - kom fredagen som en velsignelse av en annen verden. Her er det en gjeng som er klar for å dale ned i skjul any time!

Lista lå lavt og listene for helga lot vi være. Nå var det hvile, ro, hente seg inn og samle krefter som var viktigst. Maratonuker synes godt i et hus, her flyter det meste... - men det fikk bare være. Det kommer nye dager.

Men en ting har vi fått gjort. I tillegg til å tenne lys, synge for det fjerde lyset, leke ekornsisten hele familien i solnedgang, og se Blåfjell arm i arm... Vi har fått bakt, montert og pyntet et pepperkakehus. Denne gangen en pepperkakekirke. Med klokketårn, halvmåneformede takvinduer, engel og stjerne på taket.

Takket være vår nye fantastiske glutenfrie pepperkakeoppskrift har vi klart å lage noe vi er skikkelig fornøyd med (- i kontrast til de to foregående årenes smuldrete, takras-prosjekter....). Svært lykkelige barn sleiket melis av fingrene og strålte over resultatet.
Nå skal jeg bare sy et nisseskjegg til barnehagegutten.....

glutenfrie pepperkaker

Jakten på en brukbar gluten- og melkefri pepperkakedeig kan kanskje avsluttes! Hurra! Smulete og utkjevlings-håpløse deiger har forfulgt oss i de tre årene vi har bakt glutenfritt. Et tips førte meg til denne damen og denne oppskrifta - en testporsjon ble bakt i helga - og den fungerte og smakte strålende!

Da vet vi hva vi skal gjøre - og hvilken deig vi skal bruke til pepperkakehuset i år.

ukens tirsdagskokk

Nytt påfunn i underveis-familien: Ukens tirsdagskokk. Kokken, som er ment å være en av de tre under myndighetsalder her i familien - etter tur - legger planer, skriver handleliste og er sjef på kjøkkenet.

Lillebror på fem og et halvt var førstemann ut - og planen hans var klar: Pannekaker og eplekake med hjemmelaget is. Rett hjem fra barnehagen, vaske hender, finne forkle og i sving. Halvannen times intenst arbeid fra en målbevisst ung mann. Måle, veie, knekke egg, vispe, dele epler. Litt hjelp med å sette inn i en varm stekeovn - der blir armene litt for korte. Med tre stekepanner i sving på ovnen var det også greit med en assistent - men det har jo sjefskokker alltid.

Og så varm velkomst til en sulten familie. Lillebror selv måtte legge seg nedpå litt før desserten - det tar på å være kokk.

høyt henger de og gode blir de!

Med vår fantastiske eplehøst i år, så er det så mye godt man kan finne på. Slike flotte eplegirlandere i taket, for eksempel! Etter 4-5 dagers luftig tørking der oppe er det supersunne tørkede eple-godteri-ringer å få.

Det går unna, på frokostblandinger, i matbokser og til småsnacks - og så lager vi en runde til.

(og nå er det bare sju uker til jul, minner veslejenta meg på - nå må vi i gang med juleverksted og gaveplanleggingslister! Ok - vi skal jo ha noe å kose oss med!)

yrkesveiledning

- Hva har du lyst til å jobbe med, Mamma?

(Du husker at jeg har en jobb jeg også, unge mann - selv om jeg er her hjemme og steller og stiller opp for store og små døgnet rundt - det er noe som heter "jobb" i mitt liv også... )

- Joda - men hva har du lyst til?

(og så lufter jeg alle mine tanker for snart-tiåringen om skriving og selvstendighet og mer "laging", og manglende kunstnerisk eller husflidsorientert utdanning, hva skal man vel med en teoretisk doktorgrad, liksom... osv osv...)

Og så kommer konklusjonen:

- Jeg synes du skal bli baker, jeg.

Og det er jo i hvertfall et kompliment!

eplelykke

Lykken er - eller - en av lykkene i livet er å ha mat i hagen. For eksempel to store gamle epletrær. Og nå er det tid for innhøsting, mye god matlaging og stor nytelse. Her er to favoritter:

Gode gammeldagse stekte epler. Deilig dessert. Stikk ut kjernehusene på store epler, legg dem i ildfast form, fyll kjernehushullet med store gule rosiner (for eksempel). Dryss litt kanel og sukker over eplene, kanskje litt hakkede mandler. Litt vann i bunnen av formen - og så inn på 200 grader i ca en halvtime. De skal bli myke og moste innvendig - men gjerne ikke sprekke helt utenpå. Spis varme med is.

Vi har begynt å lage vår egen melkefrie is i ulike varianter. Vaniljeis passer til eplene.

En annen favoritt til hverdags - på brødskive og pannekaker - er eplesyltetøy. Skjær epler i biter, ha bittelitt vann i bunnen av kjelen så det ikke svir seg, sett til koking på middels varme på komfyren - til eplene er myke. Rør inn sukker og kanel underveis...

God fredag!

sylteagurker, de beste til nå

Noen spurte meg om oppskrift - jeg tenker vel denne varianten er den beste til nå.

Til laken: Èn del vann, èn del sukker, èn del 7 % eddik, passe mengde sennepsfrø. Kok opp.

(Jeg høster jo bare en 4-5 agurker i slengen fra agurk-krukka mi, så for meg passet det med 1 dl av hver ingrediens og en liten håndfull med frø.)

Skrubb sylteagurkene med grønnsaksbørste og skjær i skiver. La skivene koke i laken i noen minutter og øs så agurkene over i et rent glass. La laken koke videre en stund til, slik at den koker inn litt. Hell over agurkene i glasset. Avkjøl. Sett på lokk og oppbevar i kjøleskapet...

mer matauk: mais!

En fast tur hver høst - til en gård med selvplukk av mais. Vi er drevne maisplukkere etterhvert hele gjengen, kan se og kjenne utenpå om det er en fin og fullmoden maiskolbe inni. Så plukker vi kurvene fulle og spyler støvlene for leire og reiser hjem med gullmoden fangst. Det er moro - og deilig!

Det beste med selvplukk av mais er nemlig ikke at det er rimeligere enn butikkjøpt. Men den er nyplukket og derfor mye mye bedre. Sukkeret i maisen endres til stivelse innen 24 timer etter at den er plukket. Den nyplukkede (og den du hiver i fryseren, hel, rå osv med en gang du kommer hjem fra plukkingen) er derfor tusen ganger bedre! Rask koking, masse deilig smør og salt. Nå har vi mange gode lørdags-kose-middager klar i fryseren.

hagens spiskammer

Jeg har skrevet om kjøkkenhagekasser, om epletrær og bringebær. Her er også en bit av hagens spiskammer: Pottene med tomater og agurker. Et frodig lite vilnis.

Det velter fram med agurker - og vi eksperimenterer med ulike måter å sylte dem på. Mer sukker, mindre sukker, mer salt, mer eddik, sennepsfrø og solbærblader. Artig.

Så får vi se hvor stor andel av tomatene som orker å bli røde nå i høstsola...