Hulen min

Høsten er her. Det er helt greit for meg akkurat nå. For da kan jeg krabbe inn i hulen min. Som blir stadig mer som jeg vil ha den. Og stadig finere, særlig når den er nyryddet som i dag. Velkommen inn!

På forsommeren fikk jeg ENDELIG opp en fantastisk gammel krydderhylle som jeg har flyttet med meg i minst ti år, tror jeg. Pappa reddet den fra huset til en av fetterne mine da de skulle pusse opp kjøkkenet. Da var den helt intakt med alle skuffer. Det var den faktisk helt til minstemann i huset i et ubevoktet øyeblikk klarte å velte den overende med det resultat at to av skuffene knakk hanken. Ble umåtelig ergerlig på meg selv for at jeg hadde satt den på gulvet og ikke passet godt nok på akkurat da det skjedde, men heldigvis har jeg sett andre bloggere sine kreative løsninger på krydderhyller som mangler en skuff eller to. Så da ble det plass til to plastbokser i de ledige hyllene.

Hylla var opprinnelig trehvit så jeg har malt den i (tilnærmet) samme farge som hankene. Den trehvite hylla under fant jeg på loppis for en tid tilbake. Helt supert å ha så mange små skuffer til å lagre alskens man trenger til produksjon. Stoffhylla har jeg også fått ryddet i løpet av sommeren.

Den har fått en ansiktsløftning på siden som vises ut i rommet - ved hjelp av kuleste kontaktpapiret jeg har fått av ei av mamma sine venninner. 

Erik Kold-bokser og kakefat 

Skapveggen (den har jeg vist her før)

...og der er jeg!

En hel vegg med oppbevaring

Jeg melder rett og slett på skapveggen på syrommet mitt i månedens utfordring hos NIB. Ok, det er et gammelt bilde og ikke verdens beste  heller (skal si det var vanskelig å få med alt...), men jeg synes som vanlig at utfordringen trenger flere fargerike bidrag! Det var den fantastiske tapeten på skapdører og tidsskriftsamlere som fikk bestemme resten av utformingen. Veggen har selvsagt ikke vært så ryddig siden bildet ble tatt, men det er ikke helt kaos der heller. Så det funker.

Rom for rot og orden i sysakene

Jeg har vel rett og slett ønsket meg et eget hobbyrom så lenge jeg kan huske. Og nå er rommet altså realisert. Skapveggen ble slik, etter lykketreffet i Libanon der Ingebjørg fant ekte vintage 70-tallstapet designet av Pierre Cardin i en fuktig kjeller i Tripoli. Denne var den kuleste, og her har jeg utnyttet hver minste lille brukelige bit av de to arkene jeg fikk (litt sliten i kantene etter førti års lagring...). Balder har fått et annet mønster på rommet sitt, og fortsatt er det fire ulike tapeter igjen. Planen er at en av dem skal dekke motsatt vegg av denne på syrommet, kommer nok bilde når det er på plass. Stor takk til min gode venninne Ingebjørg som brukte en del kilo av bagasjen sin på å frakte rullene hjem til meg...