VELKOMMEN

I denne bloggen vil jeg først og fremst skrive om mine hagedrømmer. Selv om vi har bodd i huset vårt i 13 år, er det fortsatt flest drømmer i hagen min. Det er først de siste to årene som ting har løsnet litt, og ting har begynt å realiseres. Interessen og planleggingen startet i grunn i det øyeblikket jeg oppdaget at jeg hadde fått min egen hage:) Jeg er meget interressert i hage og alt som har med det å gjøre. Kommer til å skrive om drømmer... ulike prosjekter og planer, ideer og gjøremål. Jeg har ingen erfaring med å blogge, annet enn å ha fulgt flere bloggere i en stund. Så det vil nok være stadig forandringer i min blogg til den blir slik jeg ønsker. Siden min samboer absolutt ikke er interessert i hage (med dog veldig tålmodig), og jeg er over middels interessert, skal det bli veldig artig å "møte" andre hageentusiaster:) Legg gjerne en kommentar om både blogg og innlegg, tips mottas med stoor takk:)







Viser innlegg med etiketten Økologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Økologi. Vis alle innlegg

tirsdag 8. juni 2010

Rapport fra drivhuset

I drivhuset skjer det saker og ting. Drivhuset er et lite eksperiment i år. Det er det første året jeg ikke planter i bøtter/potter, men rett i jorden. Og for å slippe å bytte ut drivhusjorden hvert år, legger jeg på et lite lag med gressavklipp. En gang nå, og en gang utover sommeren. I tillegg blander jeg inn kompostjord. Og nå går varmkomposten så den suser, veldig gøy:) Og hagekomposten fylles også opp, og med hestemøkk iblandet blir det super jord av den også ( om to år…sukk, men om jeg gjør det samme til neste år, vil jeg få masse flott jord hvert år). Til sensommeren skal jeg plante blodkløver som grønngjødsling tenkte jeg… Så jorden vil nok være bedre til neste år, enn den er i år.
 
IMG_7756 IMG_7757 IMG_7758
Som dere ser så skjer det ting. Tomatene er på vei, og agurkene vokser. Og aldri spiser vi så mye leverpostei på brødskiva når vi har agurker i drivhuset. De smaker helt fantastisk. Jeg har to akurkplanter. Og det tror jeg holder, for i fjor hadde jeg 3 og foret naboer og venner med agurker hele sommeren. En god nabo til agurk er salat i drivhuset, men i drivbenker kan man med fordel dyrke Beter, Fennikel, kål, mais, selleri og løk sammen med agurkene. Jeg har tidligere sagt noe om “Gode naboer” og hvordan det virker HER 
Om agurker anbefaler jeg denne siden; Slottet i Smørmosen
 
Av tomater har jeg to bifftomater, to coctail, og to plommetomater. Av hver sort har jeg plantet en som er langt fremme og en som ikke er så langt utviklet. Tomatene liker ikke å ha det altfor varmt heller, og ikke stå å bake i solen. Så de er plantet på nordveggen slik at de ikke får solen rett på seg, og agurkene som liker mer sol er plantet på sørveggen. Og etterhvert er agurkene blitt såpass at de skygger for tomatene og det er bare bra. Og så skal jeg lage neslevann til å gjødsle med. Så i dag skal jeg ut og plukke nesler. Forteller mer senere.
Og så ha rjeg hørt at tomatene får bedre smak  om de ikke vannes for masse også:)
 
Mer om tomater kan dere også lese hos slottet i Smørmosen, jeg anbefaler denne siden virkelig. Der finner dere også masse tips på gode blandingskulturer. Jeg nevner de fort; Basilikum, gulerøtter, persille, purre, reddiker, salat, selleri og spinat. Dårlige naboer er: Poteter og Fennikel.
 
IMG_7767 IMG_7766
Nå må jeg passe på å knipe av “tyvene” , eller sideskuddene, som stikker opp i hjørnene (jobbet i natt og pga streik har jeg ikke barnepass… så jeg glemmer litt ord, så dere må ha meg tilgitt, det er kanskje tryggere å gå å plukke nesler enn å sitte her å skrive…) Men har du en busktomat trenger du ikke å knipe (det ville vært et relativt håpløst prosjekt…)
 
Foran tomatene skal jeg plante Basilikum. Da mangler det bare mozzarellen:) Kanskje jeg setter noen gulerøtter også.
 
Physallisen kommer med frukt, men plantene er blitt små… jeg ville gjerne hatt de større, så her har noe gått “galt”
 
IMG_7760 IMG_7292 IMG_7293
 
Foran agurkene har jeg satt en rad med jordbærplanter. Så får jeg litt tidligere jordbær, kanskje ikke i år, da de ble satt inn der litt sent i våres, men til neste vår vil jeg ha modne bær lenge før de i hagen
 
IMG_7764 
 
Blomster i drivhuset:
 
IMG_7771 IMG_7765 IMG_7772
IMG_7287 IMG_7294
Men jeg har i år satt andre blomster i drivhuset også. I armeringsjern på hver side av døren har jeg på den ene siden plantet Klokkeranke (cobea scandens) ‘Alba’ :
IMG_7776
 
Og på den andre siden har jeg plantet erteblomster. Det eneste bakdelen med erteblomster er at jeg synes de er litt sene…  Men når hele drivhuset dufter av erteblomster så er alt det glemt.
 
IMG_7759
 
Jeg tror det blir vakkert med disse to som rammer inn inngangen til drivhuset. Begge sortene liker vel ikke for mye regn, så da står de godt der inne. Gleeeeder meg:) Som dere ser på bildet er gresset jeg har strødd på begynt å visne, helt greit, for det er ikke akkurat den lukten jeg forbinder med å gå inn i et drivhus…
                                                                                          
 
Takk for at ditt besøk:)
                                                                                               Klem fra

torsdag 29. april 2010

Komposten er i gang


Jorden er det viktigste i hagen. Plantene blir sunnere og mer lettestelte om jorden gir dem det de trenger. Jorden skal være fyllt av mange mikroorganismer, dyr og marker. Alle disse lever naturlig i jorden og har en jobb å gjøre der. Plantene klarer ikke å suge opp næring fra jorden om den ikke først er bearbeidet av sopper, bakterier, marker og andre smådyr. Organisk materiale som omsatt mat/hageavfall er jordforbedrende, og jo mer jordforbedrende materiale man har i jorden, jo bedre trives plantene. Og hvem vil vel ikke at de skal trives? Ferdig kompost gjør underverker i hagen. Kompost er like sterkt som kumøkk, og må behandles som gjødsel og ikke jord. Blandes 1/4 del med jord før bruk. I tillegg til å gi jorden næring, blir jorden mer tørkesterk, mindre sur og plantene mer motstandsdyktige mot sykdommer.
Jeg leste et innlegg hos Lene i Fredrikstad og ble så inspirert. Det hørtes så deilig ut å kunne hente frem god fin jord og gjødsel fra egen hage. Hun har også laget et foredrag, les HER
Lene beskriver det så bra at jeg anbefaler dere å lese det, og jeg skal følge hennes oppskrift så godt jeg kan.
 
I forrige uke var jeg på kurs i kompostering av matavfall. Fredrikstad kommune holder gratis kurs i hjemmekompostering. Og om man ønsker avtale om kompostering, får man kjøpt kompostdunk til redusert pris (ganske mye faktisk, Hurra for kommunen der), man får redusert renovasjonsavgiften (det blir vel egentlig ikke så mye, men dog litt), og man får gratis strø (av bark). I tillegg kan man få lånt kompostkvern. Og det skal jeg benytte meg av, for istedet for å måtte betale for å få kjørt bort greiner og kvist fra hagen, kan jeg kutte det opp, og bruke det i hagen.
 
IMG_6693
 
En venn kom til meg med fire sekker med kvist som var kuttet i kompostkvern, og det er jo som gull i hagen det:) Fint å bruke til ganger mellom grønnsaksbedd, og som jorddekke der man trenger det. Så sparer man penger siden man slipper å kjøpe bark eller annet jorddekke.
 
 
 
Jeg har hatt komposteringsavtale før, men det gikk ikke bra. Og når jeg kastet reker i komposten satte samboer ned foten. Det ble en voldsom lukt… Jeg har dermed lovet å ikke gjøre det denne gangen.
Jeg husker jeg slet litt med å holde komposten i gang… Men det var vel som vanlig at jeg er litt overivrig og angriper med alle midler på en gang… Og kanskje hadde helt feil forventinger til komposteringsprosessen…  Men nå vil jeg få det til, og skal være tålmodig. Øve meg på å være tålmodig…
 
Sist gang jeg forsøkte å kompostere var jeg ikke på kurs heller, så jeg kan vel si at jeg stiller mer forberedt denne gangen her.
Jeg var litt redd jeg var svartelistet hos kommunen, men det var jeg ikke…
Jeg ble nemlig tatt av kompostpolitiet sist, da fikk jeg først en gul lapp (“skjerp deg”) og etter en halvt år fikk jeg rød lapp, og avtalen opphørte. Men da hadde jeg allerede gitt opp. Men det er jo litt ok at de følger med synes jeg da. Og denne gangen skal jeg vise dem.
 
IMG_6695 IMG_6699
 
Jeg har lagt et lag med strø og kvist i bunnen av bingen, for å gi luft undenfra, og så har jeg begynt å legge kjøkkenavfall oppe på. Rører ikke enda, men venter til temperaturen stiger. Deretter skal jeg hver gang jeg legger på avfall, røre litt ned i forrige lag, og legge på 1/4 strø. Jeg har en boks på kjøkkenbenken (den lille grå som er på bildet) som jeg fyller med matavfall. Og alt kjøkkenavfall kan kastes, eggekartonger, tørkepapir, matrester.
Jeg må innrømme at jeg ikke synes den boksen er så pen, så den skal jeg bytte ut i en vakrere boks etterhvert. Det finne sjo mange fine bokser fra Tilda-serien, green gate osv. (Det er jo ikke så nøye, men…) Annenhver dag tømmer jeg boksen, og jammen blir det mye matavfall… Foreløpig har ikke prosessen i bingen kommet helt i gang, men jeg skal bare fortsette å mate den og gi den tid. Jeg mater den hver 2.-3. dag og venter på at temperaturen skal stige i bingen.
 
IMG_6697
 
Jeg kjøpte en kompostbinge til hageavfallet også. Denne kjøpte jeg hos plantasjen. Oppe i her legger jeg alt avfall fra hagen. Jeg har savnet et sted å legge avfall fra hagen, og nå har vi fått det. I tillegg legger jeg i litt tang og hestemøkk oppe i her.
Tang er et supert gjødsel å bruke i hagen. Men man må ikke ta fersk tang, men det som har ligget i strandkanten. Den må skylles minst to ganger før man bruker den, og det kan lønne seg å grave den ned i beddene for å forhindre lukt.
Hestemøkk må komposteres i to år, så denne bingen blir fyllt opp i år, neste år blir den lagt over i en annen binge for å ettermodne ett år til. Om man bruker hestemøkken med en gang, vil den stjele så mye kvælstoff i nedbrytningsprosessen at plantene ikke vil gro.  Neste år begynner jeg å fylle opp ny binge, på denne måten vil jeg om to år, kunne ta ut god kompost fra hageavfallet hvert år. Evt om jeg kjøper en binge til, hvor jeg ikke legger i hestemøkk, så jeg kan tømme den til neste år. Det pleier å bli myyye hageavfall i løpet av en sesong, så det skulle nok bli greit å fylle opp.
 
Både varmkomposten og kaldkomposten trenger luft og det får man ved å røre i den. Varmkomposten blir rørt i hver gang jeg legger i kjøkkenavfall, kaldkomposten sånn en gang i blandt. Greipet har jeg fått av kommunen.
 
IMG_6694
 
Det høres ut som mye jobb kanskje, men det er visst egentlig ikke det. Jeg skal bare mate varmkomposten med avfall som ellers hadde godt i søpla, og så skal jeg mate hagekomposten med hageavfall, og så skal de tusenvis, kanskje millioner av hjelpere i bingene gjøre jobben:)
Det er sikkert mange spørsmål som vil komme underveis, men det får jeg ta når de kommer, jeg skal holde dere oppdatert på prosessen. Jeg er helt novise i dette, og med dårlig erfaring i tillegg… Men derimot desto mer motivert, så nå SKAL det gå. Så jeg forteller etterhvert.
Rundt kompostbingen skal jeg plante lupiner og noen andre høye blomster, slik at den ikke blir så synlig. Den hvite plastsekken skal byttes ut med en mørkegrønn dunk med helt tett lokk som fås kjøpt av kommunen så synes ikke den så godt heller.
 
Jeg gleeeder meg til å få fin kompost til å bruke i hagen. Og så føles det ikke minst godt å slippe å kaste mat og annet som istedet kan bli til flott jord. Så sparer jeg miljøet, både for mye avfall, samt på sikt transporten som må hente avfall. For målet med dette tilbudet fra kommunen sin side er jo å redusere behov for tømming av avfall, og  jeg får fin jord med god samvittighet:)
Ellers så skjer det lite av gjøremål i hagen, det er ikke mye jeg rekker innen regnet kommer… Nå står varmen på ønskelisten, den er litt sent ute i år synes jeg.
Hmmm da har jeg sett på “Fredag i hagen” det er så koselig:)
                                                                                                            
                                                                                                      Ønsker dere en god hagehelg                      
                                                                                                            Klem fra

mandag 19. april 2010

Da er jeg i gang, babyen til grønnsakslandet er innviet


I går hadde vi en kjempefin hagedag. Mye er utrettet og badekaret er innviet for sesongen. Det er liksom babyen til grønnsakslandet for det var med dette det startet.
Været var fint, men litt rart. Det ser ut som det skal bli skikkelig uvær og så detter det ned noen dråper og så kommer solen igjen… Og når regndråpene datt ned var det hyggelig å sitte i drivhuset og prikle om småplantene… her henger jeg litt etter, men kom ajour i dag. Mamma kom på besøk i dag, og vi har hatt det ordentlig hyggelig med prikling og prat. Moro er det å holde på, men å være to er enda bedre.
 
Vi kjøpte en stor fryser i høst. Vi trengte nemlig det… Men oppå der havnet alle mine stiklinger først, og frøplanter senere. Så den frysen har vi i grunn ikke fått brukt… Samboer har ikke vært imponert over denne løsningen, men desto mer tålmodig… for det var jo ikke derfor vi trengte fryser… Men nå kan fryseren brukes igjen:) Nå står nemlig kun et par bakker med frø og mine to potter med cobea der. Og det er lett å flytte på.
IMG_6355
Alle småplantene har nå flyttet inn i drivhuset. Og jeg MÅ ha et par hyller høyt på veggen…
 IMG_6363
 
Men nok om det. Badekaret er satt i bruk. Min snille nabo hadde noen setteløk, Gul Kepal, til overs, og vi hadde noen planter med månedsjordbær til overs. Byttehandel ble utført og lykkelig satte vi i gang.
Yngstemann i huset transporterte “varene” .
 
IMG_6359 IMG_6360


I badekaret plantet vi setteløkene, og en god nabo til løk er gulerøtter. Løken hjelper til å beskytte gulerøttene mot gulerotsfluen. Men i tillegg utfyller de hverandre på en annen måte også, slik at de komplementerer hverandre istedet for å konkurrere med hverandre. Løken har overfladiske røtter og guleroten har dype pælerøtter.
 
 
IMG_6361
Løk skal jeg sette mange steder i år. Vi bruker mye løk i matlagingen og hva er ikke bedre en egendyrket løk?
Løkene ble lagt i rader med 20 cm mellom rom og 5 cm mellom hver løk i raden. Jeg skal dekke jorden med friskt gressklipp i ny og ne. Det gjødsler og hjelper til å holde på fuktigheten og holder ugress unna.
Også drysse på litt tangmel i  ny og ne, mot løkfluen, men dette skal jo gjøres med guleroten også, så her er det vinn, vinn:)
Gode naboer til Løk: Agurk, fennikel, gulerot, jordbær (sneglene liker ikke lukten av løk hvitløk), så denne kombinasjonen er også vinn-vinn. Videre er kål, pastinakk, persillerot, rødbeter, salat og tomat gode naboer.
 
IMG_6362
 
Gulrotfrø spirer allerede ved 6 grader. Spiringstiden er lang og det kan ta opp til 5 uker før den spirer, så om man vil høste gulrøtter tidlig må man begynne tidlig. Når jorden har nådd 5 grader er det på tide å så. Jeg dekker med fiberduk, for det kan enda komme litt kaldere dager og netter.
Frøene ble sådd i rekker. De skal dyrkes i dyp, humusrik jord. Jorden bør være fri for stener, de vokser jo nedoverog kan ikke stange mot harde hindringer. Når gulrotgresset er 2 cm opp tynnes de til 2.3 cm mellom.  Og når gulrotgresset er blitt 15 cm tynner jeg igjen til ca 4-5 cm. Har man plantet tykkere sorter må man ha større mellom rom.
Gode naboer til gulerøtter: Erter, dill, hvitløk, løk, mynte, purre, reddikker, rødbeter, salat.
Så mulig jeg putter litt dill også i beddet
Har også hørt at rosmarin og salvie virker avkrekkende på gulrotfluen, så de er da også gode naboer. Så de skal får bo i badekaret de også.
 
Matgulrot er en toårig vekst som lagrer energi i roten det første året. Denne næringsreserven brukes neste år til en rikelig blomstring på en ca 1 m høy hvit skjermplante, som har hvite blomster, med en mørk flekk i midten.  Man kan også plante matgulrøtter som har litt grønt på seg så får man hvite blomster allerede i år. Les mer om dette på Claus sine sider
Gulrotfluen er den verste skadegjøreren. Den ser ut som en liten brun husflue, og samler seg gjerne i gulrotgresset i eggeleggingstiden. Eggene legges ved jordoverflaten inntil gulerøttene. Senere gnager larvene ganger i røttene som lager råteangrep. Disse angriper i to omganger; Mai/juni og Juli/august. Hmmm.. det ble jo brått i grunn hele sommeren det… Siste omgangen overvintrer de som pupper i jorden. Derfor er det ekstra viktig med Vekstkifte. Det skal jeg skrive om snart.
 
navnepinde125
 
Merkepinnene mine er fra Helle Nørby. En dansk keramiker som jeg synes har myye fint. Jeg kjøpte mine hos I gros hage. Men jeg kan ikke se at hun har dem lenger…

keramik_locati200-00052 1-038-200 Beringsvaenget_Horsens-007
Beringsvaenget_Horsens-012  sten-030_200 fuglebad_0036
Bildene er lånt fra siden til Helle Nørby. Siste bilde er et fuglebad, og det står høyt på min ønskeliste…
 
I dag ser været ut til å bli aldeles nydelig. Jeg må sove litt etter nattevakt og så er det ut i hagen igjen.
 
                                   Ønsker dere en masse god hagedag.  Klem fra

torsdag 15. april 2010

En liten titt inn i min tenkeboks, og del 1 av en tilnærming til økologisk hagebruk



Her står min kompostbinge, den har vært foringsbrett for fuglene i vinter. Langt fra vakkert… nå uten snødekket… For noen år siden satte vi igang et prosjekt med kompostering, men det ble ikke noe greie på...
Jeg kunne rett og slett ikke nok, og etter å ha kastet reker i komposten, satte samboer ned foten… Det ble en fryktlig lukt…
 
IMG_6346 “Øj, jeg jobber her”
 
Men nå står bingen der, og jeg går glipp av masse fin jord, om jeg hadde fått det til da….
Hver gang jeg kaster mat tenker jeg på hva det kunne blitt, og hvor glad mine planter hadde vært for denne næringen.
 
I dag har bingen blitt demontert og skyllet. Mer ble det ikke tid til, men i morgen skal den vaskes skikkelig. Og til torsdag i neste uke, skal jeg på kurs i hjemmekompostering. Jeg leste dette  om varmkompost hos Lene. En glimrende side, så mer om kompostering enn det kan ikke jeg… Men jeg skal fortelle hvordan jeg klarer meg når jeg kommer igang…
Jeg skikkelig inspirert til å komme i gang. Så nå skal dette læres:) Gleder meg til å slippe å kaste mat i søpla:)
 
IMG_6343 “Ikke fred å få, jeg prøver et annet sted”
 
Det å få i gang komposten er et prosjekt som er en del av det å tenke mer økologisk i hagen.
Boken “Camillas Havebog” og “Hannas hage” er gode bøker om økologisk hagedyrkning. Camilla er også kjent for sine hage- og mat programmer i Danmark.
Økologiske prinsipper har jeg likt godt i mange år. Det hele fremstår for meg som en hel vitenskap, som jeg nå prøver å få  oversikt over. Jeg må vite mer om plantene og hvordan de virker på hverandre. Hvordan den ene tiltrekker seg insekter som spiser opp lusene som plager naboen. Og hvilke som ikke trives så godt sammen…  I “Grønnsakslandet” skal jeg prøve å imøtekomme de økologiske prinsipper så godt som mulig. Og mulig til og med noen Tagetes skal få lov til å komme inn i hagen i år… Jeg er ikke så glad i fargen, men egenskaper som å lokke til seg lusespisende insekter setter jeg stooor pris på.
Men jeg skal ikke bli noen fanatiker… Jeg må prøve meg frem, det er jo ikke gjort i en fei… Jorden og type gjødsel er noe av det som er viktig i en økologisk hage, så jeg starter med komposten, og denne gangen skal jeg lykkes!
 
IMG_6333 IMG_6332 IMG_6329
 
Bildene er av en av de flittigste i hagen nå. Han jobber og jobber, og  er ordentlig ivrig, en skikkelig god samarbeidsparnter. Enda mer ivrig en meg faktisk ser det ut som. Det er en viktig jobb han gjør. Camilla sier i boken sin at det er en stor trygghet å vite at når jeg går inn og drikker kaffe etter noen timer i hagen, så er ikke hagen lenger min hage, men blir alle de millioner av andre veseners hage, som bor der ute.
Og hvem kan være uenig i det?
                                                                                  Klem fra
Related Posts with Thumbnails
Related Posts with Thumbnails