1. |
Merraflåer
03:11
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Merraflåer'
- en introduksjon -
Mann av natten, uten ære, forblir i mørket utav syne
Bøddeldreng
Her vi til Siver Svendsen og hans rakkerpakk minnes
For alskens nedrighet og tjuvaktighet der finnes
Mann av natten, uten ære, forblir i mørket utav sinn
For hans steiling og flåing av hester
For evig uren, slektstreets råte
Mann av natten, uten ære, forblir i mørket uten verdi
Skjul stanken, fjern åtsel og lik, tøm all møkka på sluffen
Pariajobb, skjebne uten kall, forvist i skam fra folk og liv
|
||||
2. |
Jammerdalen
06:14
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Jammerdalen'
Hun ble forført, i snaren bragt av ektemann,
som glemte hustru, ed og pakt og ektestand
Birgithe vekket vanhellig lyst.
Besatt av uvilje og mørkets dyst
Med større synd de dekke vil, den de begikk,
skjønt vold og grusomhet skal til, de styrke fikk
Den brødefri, bedragene viv,
hun må, hun miste skal sitt liv
«Vi faar ta å pille Livet av hu Anne.
Skjer det ikke i Morgen, skjer det aldri»
De taltes med i nattlig stund, drapsplan ble lagt
For evig lukkes skal den munn, som svor hans pakt
Det ble besluttet mens de lå i favnetag
at mordet skal begås den neste dag
Med øks på nakke, Olsen går til skogen gjemt.
Hans hustru følger likt et får til slakterbenk
Hun kjente ei hans onde råd.
Hun ante ei hans redselsdåd
Hun blødende til jorden falt og sank i dødens favn
Det siste ord hun fikk uttalt var et akk i Jesu navn
Sitt blodbestenkte morderstål, han skjuler på sin vei
Men snart er fylt hans syndemål, skjønt selv han tror det ei
Den som utøser nestes blod, han skal det samme skje.
Med liv for liv skal gjøres bot til full gjengjeldelse
For bøddeløks hans hode falt, det reddsomt var at se.
For du som ser og styrer alt bevar hvert menneske
Birgithe som medviderske i tukthus vandre må
Til straff og avskrekkelse, sin livstid det at gå
Der lyder hendes Klagerøst fra Kummerfyldte Barm,
Hvor faaer det arme Hjerte Trøst, for al sin Sorg og Harm.
I evighetens jammerdal
|
||||
3. |
Dødsdømt
05:29
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Dødsdømt'
Fra festningsarresten bak de syv fjell
over til Ringerikes eventyrlige skoger
Med stjålet vaapen i haand skal han vandre fra sti til vei
Vekk fra omhu og nåde, lukt mot helvedes rike
Øksekammen banker på Stenseters dør
Gjestmildhet belønnes med svindel før død
Igjen og igjen, svinger han øksen
Atter attende, det siste ord er sagt
Igjen og igjen, maltrakteres mor og barn
Atter attende, forvandles legeme til lik
Døren låses og huset brennes
Ingen skal kunne vitne om Walbergs dåd
2 daler vinning, 2 liv tapt
Kun en til å føre slektens gang
For igjen og igjen, svinger han øksen
Atter attende, det siste ord er sagt
Igjen og igjen, maltrakteres mor og barn
Atter attende, forvandles legeme til lik
Dommen falt, validert av den sjuende
Hode fra hals, eksekvert som Lædels andre
Drapsmannens siste ferd forsvant Tandbergmoens bål
For igjen og igjen, svinger han øksen
Atter attende, det siste ord er sagt
Igjen og igjen, maltrakteres mor og barn
Atter attende, forvandles legeme til lik
Siste ord er sagt
|
||||
4. |
Dårekisten
04:08
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Dårekisten'
Hør deres ord!
De der ble bundet fast og gjemt på låver (av sine familier)
De der ble behandlet som verdiløse dyr, (ustelte alene) nakne i kulden
De der lå i uthus, lenket fast (eller innsperret i kasser og) i bur
De der var uønsket, (sett på som) besatt av det onde, frarøvet sjelen
Velkommen til dollhuset, til daarekisten
Det nye århundres humanitet
Velkommen til svingstolen, til korsfestelsen
Det nye århundres opplysthet
Lobotomien visket det syke ut på sengeløs isolasjon i daarehuset
Råtnet levende (av sykdom) i anstaltens forvaring
Hvor huden revner og tennene trekkes
«Indspærr de Sindssvage Og afsondre dem Fra det øvrige Borgersamfund
Lad deres søvn rides til Fornuft av Maren»
|
||||
5. |
Barnedrap
05:11
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Barnedrap'
Mor, jeg nærer deg hat
Far, jeg ønsker deg ondt
Bror, enes eller heden gå
Sammen skjenkes endelikt
Mor, du vekker harme
Far, du byr meg imot
Bror, nål for dine hugg
Forenet i hinmannsserk
Lokker gres mens ondskap våkner
Som kubben i ilden, nåden brennes
Med øks og hakke moren straffes
Inn i peisen, så slept til fjøset
Mor ligger vansiret i eikekiste
Far sitter ensom på øde gård
Bror skal bak tukthusets slå
Søster skal på steile og hjul
Bakbundet med reip rundt sin hals
Lemlestet og knepet med tenger
Besteborgerlig ubarmhjertighet
Sendte et barn skrikende i døden
|
||||
6. |
Fanitullen
04:10
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Fanitullen'
I hine hårde dage...
Det stod et blodig bryllup i Hovet ensteds,
hvor lek og dans var tystnet og karene slo krets.
Ti midt på gulvets tilje i den mannslagne ring
stod to med dragne knive og et belte spent ikring.
Og som utskårne støtter i hvilende ro
står ennu fire karer i kretsen om de to
De løfter tyrilysen mot det sorte bjelketak,
hvor røkens hvirvler samles til et rugende lag.
Forgjeves tvenne kvinner med hyl trenger frem,
å bryte det faste gjerde der er stillet foran dem.
De kastes vredt tilbake av de muskelsterke menn,
og spillemannen rolig går til kjellertrappen hen.
Nu skal han ned å tappe; ti den seirende mann,
kan saktens vel behøve å kysse bollens rand.
I beltespenning nappes de kun med blodets tap;
så må vel åren fylles fra tønnetutens tap.
Men da han stod i kjeller'n han så et blålig skinn
en sitte der på tønnen og stemme felen sin.
Og karen holdt den omvendt, tett opp til brystet klemt,
og gav seg til å stryke så snart han hadde stemt.
Nu mannen ned seg lutet og etter tappen tog
da så han hestehoven som takt mot tønna slo.
Han glemte rent å tappe, han sprang i stuen opp
der løftet de fra gulvet den falne mannekropp.
|
||||
7. |
Morder
06:14
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Morder'
En kvinne styrtet ensom ut over berghammeren
halvt hengende, halvt liggende
«Per Hagbø hadde voldt det; men gjør ham ei ondt for det»
hvisker blodige lepper på en kvestet, svanger kropp
Jeg husker tydelig da tidenden om drapet
nådde frem til oss på den solfylte gården;
Jeg husker hvordan det var som lysningen sank,
ansiktene stanset og fjorden ble matt
Den siste følelse om kvelden, den første om morgenen,
var at livets glede var stoppet
Dommeren og lensmannen kom med morderen,
Liten, ung og vakker, med tiltalende øyne, som nå var sky,
med klar røst og over sitt vesen et visst tekke,
en sammenheng med livet og ikke med døden.
Jeg visste han måtte halshugges, og jeg fyltes av redsel
ved å tenke meg ham gå og si seg selv:
om en måned skal jeg dø, og siden om en uke,
så igjen om en dag...en time...
Morder….moder….morder
Ved den snødekte korsvei mistet han så sitt hode
For sin moders skyld og hennes synder
For det var i sannhet hun som avsluttet livet
Til sin sønn, til Britt og sitt ufødte barnebarn
|
||||
8. |
Rekviem
05:08
|
|||
|
ULVEHYRDE 'Rekviem'
Ak, mørk er døden, naar i livets sommer
den slaar med lynets fammetunge ned;
i mange skikkelser den kommer
– men under, ak, saa faa blandt os bered!
Dog mens vi mørkets gjerninger udfører,
og haanden, ve os, føler sig saa tryg,
fordi en djævel hvisket i vort øre,
– staar hævnens Gud usynlig bag vor ryg.
Og naar vi efter vunden seier haaber,
at nyde byttet heelt og med velbehag,
da staar samvittigheden frem og raaber:
Skjælv, menneske! o skjælv for dommens dag.
Snart skal mit hode nu paa blokken hvile,
snart falder øxen – da forbarm dig Gud!
Ak! lad min sjel da hen til Jesum ile
– han løste jo engang en røver ud!
Farvel da fader, moder, og bekjendte
o, beder, beder for min arme sjel!
Tilgiver mig! skjønt jeg det knapt kan vente
thi ak, kun bitter sorg blir jer til del!
–Se hist skafottet! Se det, de det broder!
For røvet blod jeg ofrer eget blod!
O, græd for mig, hver fader og hver moder
– min sjel var ogsaa engang barnegod.
|
||||
Ulvehyrde Hønefoss, Norway
Fundamental Norwegian Black Metal based upon old, Norwegian history.
If you like Dødsdømt, you may also like: