Rachel catches the same commuter train every morning. She knows it will wait at the same signal each time, overlooking a row of back gardens. She’s even started to feel like she knows the people who live in one of the houses. “Jess and Jason,” she calls them. Their life—as she sees it—is perfect. If only Rachel could be that happy. And then she sees something shocking. It’s only a minute until the train moves on, but it’s enough. Now everything’s changed. Now Rachel has a chance to become a part of the lives she’s only watched from afar. Now they’ll see; she’s much more than just the girl on the train...
An alternative cover edition for this ISBN can be found here.
Paula Hawkins is the author of the #1 New York Times bestseller The Girl on the Train, which was made into a major motion picture. Her new novel of psychological suspense, Into The Water, is coming May 2.
Tittelen burde heller ha vært "Dramadronningen på toget". Den mest masete boka jeg har lest så langt i år og syns ikke det var så overraskende og oppslukende som mange andre synes boka er. Skjønner meg vel ikke på bestselgere, haha ... Savner å bli overrasket og underholdt.
Så fikk jeg ihvertfall minnet meg selv på hvorfor jeg vanligvis ikke leser bøker som dette. Første gang jeg har økt hastigheten på ei lydbok, men den ble jo aldri ferdig, og jeg er i fullføre-modus så greide ikke avbryte.
Helt Ok, likte fortelleren og at jeg hele tiden var usikker på om hun egentlig var til å stole på eller ei, men ikke helt den revealen jeg så etter. Men nå har jeg sagt det om typ alle de psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste, så muligens det er meg som er problemet? Uansett, spennende og vanskelig å legge fra seg, - jeg leste den fra perm til perm mens jeg satt i frisørstolen.
Nok en sjanger jeg ikke er så fan av, men den var tilgjengelig i kollektivet. Følte ganske tidlig i boken at jeg klarte å løse gåten. Fikk dog noe empati for hovedpersonen, men synes for det meste hun bare var fjern, skrullete og irriterende. Igjen, dette er en sjanger jeg ikke like spesielt godt så jeg hadde nok ikke det beste utgangspunktet.
Alle sammenligner denne med Gone Girl (norsk: Flink Pike) av Gillian Flynn. Så jeg antar jeg ubevisst gjorde det samme. Og da må det sies at the Girl om the Train hadde litt å leve opp til, for jeg digget Gone Girl. Så det var kanskje ikke det beste utgangspunktet. Men. Det unnskylder ikke denne boka.
Den begynte greit, det gjorde den. Problemet er at fortellingen ikke kom seg videre. Det skjedde ingenting. Jeg leste en anmeldelse som spurte seg om thrillere er ensbetydende med ingen personutvikling. Jeg tenker at en PSYKOLOGISK thriller i alle fall kunne hatt godt av at personene utvikler seg litt. Det blir rimelig irriterende etter hvert å lese om en alkoholikers refleksjoner rundt at "jeg burde ikke drikke", "jeg burde ikke ringe", "jeg burde ikke...". Og så gjøre de samme tingene igjen og igjen. Og igjen.
På en måte er the Girl on the Train bygget opp litt likt Gone Girl. Skiftende synsvinkel; den enes historie starter et år før nåtid og arbeider seg nærmere. Jeg tenkte det kanskje ville ta seg opp ved at den ene historien tok igjen den andre. Men det skjedde ikke. Så jeg fortsatte å vente. På et vendepunkt, en twist, at historien skulle ta seg opp. Det var vel et forsøk på et vendepunkt kanskje da det var 50-60 sider igjen av boka. 260 sider med flat spenningskurve og en rotete hovedperson. Og når løsningen endelig demrer for de involverte, har hintene vært umulige å misforstå en stund allerede, og det hele blir en forutsigbar klisjé.
De sier "likte du Gone Girl vil du elske denne." Har du lest Gone Girl, vil denne skuffe deg. Har du ikke lest Gone Girl: les den istedenfor.
Jeg har opplevd det slik at denne thrilleren stort sett har blitt møtt med heidundrende beundring og rost opp i skyene som noe av det beste som er skrevet i denne sjangeren. Nåvel. Misforstå meg rett; boken er flott skrevet, og inneholder en imponerende bruk av språklige virkemidler som i og for seg setter en grei atmosfære. Det er bare det at... nei, jeg klarte ikke å bli skikkelig fanget av handlingen her. Hovedpersonen ble for meg mer plagsom enn interessant, og det faktum at jeg tidlig nok skjønte løsninga ødela også spenninga en del. Nei, denne opplevde jeg som temmelig hypa, og må innrømme jeg ble skuffet ift forventningene. Satser på at filmen er bedre enn boka.
Åh.. Denne er "latterlig" lettlest. Jeg leste den norske versjonen. Ordene bare flyter avgårde og der er godt å bare være med på mysteriet. Rachel tar samme toget til London hver dag og på et fast stopp ser hun huset til Scott og Megan. Lager seg historier om livet dems. Så ser hun noe som kan forandre alt, i bare de sekundene hvor toger står i ro, så forandres alt. Ja, dette er virkelig en god bok. Språket veier opp for historien, som har sine svakheter. Den fortelles av tre forskjellige kvinner i historien, enkelt å holde følge.
For noe forbanna møl! Jeg hadde tro på denne historien, likte måten den var bygget opp på (chick lit-bakgrunn and all that jazz), men dette her var faen meg mer overforklarende enn driten Jojo Moyes lirer av seg. Avsløringen ble gitt oss med teskje, og det var IKKE thrilling! Veldig, veldig skuffet. Skal aldri kjøpe en såkalt bestselger igjen. Skjønt, pluss for meget god beskrivelse av avhengighet (rus, sex, menn, Euston station...) og dets mulige følger.
Ganske spennende, du lurer på hva som kommer til å skje, og klarer aldri helt å finne det ut før du får det servert. Irriterende hovedperson, men som det egentlig bare er synd på. Liker plottet, ved at hun ser ting fra toget, og ting utvikler seg derifra. Litt for like personer, fikk ikke helt et personlig forhold til hver av dem. Men bra spenningsbygging, og gode beskrivelser.
Minner meg om Gone Girl. Creepy og underholdende. En bok fylt med triste skjebner. Tror knapt det finnes en eneste stabil person i denne boken. Synes Hawkins skriver godt. Jeg lot meg hvertfall rive med.
Denne var det vanskelig å legge fra seg. Som lydbok på engelsk fra Storytel var den særdeles godt innlest, med 3 forskjellige innlesere som representerte de tre forskjellige fortellersynsvinklene. Spennende, godt bygget opp, og ikke nødvendigvis en rosenrød avslutning. Jepp!
Tre sterke stjerner. Denne likte eg mykje betre enn eg tRudde eg skulle gjere. Eg forventa ein langt meir klisjerik og langdryg bok, noko eg ikkje opplevde dette som, heldigvis. Ser ikkje poenget med å gjenta handlinga da det finnes så mange bokomtalar allereie. Vil heller berre kjapt nemne kva eg likte, og kanskje ikkje likte,ved boka
Minus: - eg sleit med å bli kjend med karakterane: foruten Meghan og Rachael opplevde eg dei andre karakterane som "pappfigurer", som nokre flate kulissar eg ikkje klarte å komme innpå. - tidvis litt vanskelig å henge med på kva som er her og no og kva som er fortid, men dette kan og skyldestvat eg høyrde lydboka og dermed lettare mista oversikten over tidslinja - eg forsto, eller mistenkte iallfall, ganske tidlig kven som sto bak ...
plussar: - hovedpersonen er ei original, syntes eg. Alkoholisert, fråskild dame i trettiåra. Eg likar godt korleis vi får eit LITE innblikk i alkoholproblema hennar utan at dette tar over fokuset i boka. Likar også at hovedpersonen ikkje er ein karakter som eg som lesar automatisk "skal" syntes synd på. Slik er det ofte i thrillere og krim, at forfattaren vil at ein skal syntes synd på karakteren. Slik virker det ikkje her. Etter kvart som boka utviklar seg så kjende eg at eg brydde meg om Rachel, men samstundes lot eg meg irritere over behovet hennar for å vere viktig, for p bety noko for saken, for løgnene ... trur likevel at dette er eit veldig typisk menneskeleg preg som mange nok kan kjenne seg litt igjen i, sjølv om dei færreste av oss ville gjort det samme som Rachael. - eg lot meg sjølv fascinere og underholde over Rachaels betrakningar og fantasier kring "Jess" og kjærasten, samt over heile situasjonen hennar kor ho latar som om hu drar på arbeidet kvar dag
Sånn alt i alt var dette ein underholdende thriller. Spenning, joda, men har lest mange bøker med meir spenning i enn denne. Som underholdning er den derimot midt i blinken. Blir nok ikkje ei bok eg sitter igjen å tenker særleg over. Angrer derimot ikkje på at eg las ho. Sånn midt på treet, må eg seie. Så eg er enig i at denne boka er noko oppskrytt av fleire anmeldare. Samstundes får boka litt vel mykje "tyn" og "refs" , nettopp fordi den av mange blir sett på som oppskrytt
Debutroman som ble svært populær. Krim og psykologisk thriller. Hovedpersonen Rachel kjører samme toget hver dag og passerer et idyllisk bosteds område. Her bor et tilsynelatende vellykket par som hun fantaserer om. En dag ser hun kvinnen i dette forholdet er sammen med en annen mann og kort tid etterpå forsvinner hun og blir funnet drept. I bosteds området bor også eksmannen til Rachel med sin nye ektefelle. Rachel har ikke kommet over dette bruddet og oppsøker eksmannen ofte. Rachel har mistet grepet om livet, blitt avhengig av alkohol, har mistet jobben sin og bor midlertidig hos venninne. Historien blir beskrevet ut fra Rachel, den nye ektefellen samt kvinnen i det vellykkede paret sitt ståsted. Spennende thriller, drivende historie med overraskende utvikling.
Enkel å lese og følge de tre fortellerstemmene: - Fortellerstemme 1: Rachel aka "piken på toget" som observerer spesielt et par som bor i et hus langs med toglinjen på vei til og fra jobb. Paret er Megan og Scott. Vi finner etter hvert ut at Rachel er spesielt opptatt av denne rekken av hus fordi hun selv har bodd i et av dem med eksmannen Tom. - Fortellerstemme 2: Megan - kvinnen som forsvinner og som senere blir funnet drept - Fortellerstemme 3: Anna - kvinnen som har tatt over huset og mannen etter Rachel. Har fått en datter med Tom: Evie. Rachel og Anna skriver fra samme tid som er stort sett etter mordet på Megan Megan skriver fra perioden før mordet
This entire review has been hidden because of spoilers.
Jeg gjettet meg fram til riktig "løsning" da det var noe sånt som 70 sider igjen, noe som var ganske skuffende. Ventet hele tiden på en tvist som ville motbevise teorien min, men den kom aldri - det var akkurat som jeg hadde trodd... Litt kjedelig. Men runder likevel opp til 3 stjerner, for det var tross alt ganske spennende lesning (alltid et pluss når man slipper å tvinge seg selv til å plukke opp boka)!
Rask og enkel å lese. Veldig spennende så vanskelig å legge fra seg. Litt treig i starten, men ellers veldig bra. Ikke forutsigbar etter min mening, som kan være vanskelig å få til i thriller/krim bøker.
Mørk og akkurat passe ubehagelige. Samtidig satt jeg litt med følelsen av at jeg har lest historien før. Noen vendinger ble ganske forutsigbare, men den holdt meg likevel fanget til siste side. Leste den kjapt, så noe har den nok gjort riktig.