Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «1600». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.
Mente du:
  • 1984 - roman
  • 2A0 - papirformat
  • 1814 - Det selvstendige Norges fødsel
  • 470 - seilbåt

4351 treff

Forsvarets historie

Norges forsvar før 1600

(Store norske leksikon)

sjefer som hadde offisersstilling som levebrød. For tiden etter 1600, se Norges forsvar fra 1600 til 1700. Les mer i Store norske leksikon Norsk forsvarshistorie Norges historie Norges historie Norge i høymiddelalderen Norge i senmiddelalderen Norge under dansk styre Kalmarunionen

Forsvarets historie

Norges forsvar fra 1600 til 1700

(Store norske leksikon)

1600, se Norges forsvar før 1600. Et moderne forsvar etableres Christian 4s overtakelse av kronen i 1588 ble innledningen til en omorganisering av det norske forsvaret som kulminerte med en beslutning i 1628 om å etablere en norsk hær. Beslutningen

Norsk jordeiendomshistorie

norsk jordeiendomshistorie

(Store norske leksikon)

1600-tallet, som sikret pantsetteren frisk kapital og innkjøpsrett på det pantsatte jordegodset. Brukspantet kom til å sikre selgere enda bedre enn odelsretten, da innløsningsretten ofte var åpen og varig. Tingbøker, pantebøker og jordebøker fra 1600-tallet dokumenterer at pantegods

Barokk billedkunst

Caravaggio

(Store norske leksikon)

1600 Matteus' martyrium San Luigi dei Francesi, Roma 1599–1600 Peters korsfestelse San Maria del Popolo, Roma 1600–1601 Paulus' omvendelse San Maria del Popolo, Roma 1600–1601 Måltidet i Emmaus National Gallery, London 1601 Tvileren Tomas Schloss Sanssouci, Potsdam

Norges historie fra 1660 til 1814

Norge under dansk styre – 1537-1814

(Store norske leksikon)

1600-tallet fikk sorenskriveren en mer fremtredende rolle ved tinget, etter hvert som dommer. Sorenskrivernes rettsprotokoller, tingbøkene, er en fremragende kilde til å belyse forskjellige sider av 1600- og 1700-tallets historie. Krigsdeltakelse og skattepress Den tette politiske tilknytningen til

Trolldomsprosesser

trolldomsprosessene i Norge

(Store norske leksikon)

1600-tallet. Med et folketall på 3200 nordmenn og samer på slutten av 1600-tallet mistet over 90 mennesker livet i løpet av en periode på om lag 60 år. Finnmark, Troms og Nordland hadde til sammen over 40 prosent

Det osmanske riket

Det osmanske riket

(Store norske leksikon)

1600-tallet. Med få unntak kom de fleste storvesirene på 1500- og tidlig på 1600-tallet fra devsjirme-systemet. På 1600-tallet ble devsjirme bare sporadisk praktisert og det var i stor grad gått ut av bruk. Arvefølgesystemet I tråd

Forsvarets historie

Norsk forsvarshistorie

(Store norske leksikon)

1600. 1600-tallet 1600-tallet var hundreåret da det norske forsvaret fikk sin reelle fødsel, både til lands og til vanns. Kong Christian 4 etablerte en norsk hær, som kom på plass i 1641, og styrket fellesflåten til å bli

Trolldomsprosesser

trolldomsprosessene

(Store norske leksikon)

1600-tallet at man gradvis tok i bruk den tyske samlebetegnelsen hekseri for alle typer magi i de nordiske landene. Først under romantikkens tidsalder tidlig på 1800-tallet begynte heks å bli et vanlig brukt ord i Norge. I norske

Norske kirkebygg

Bykle kirke

(Store norske leksikon)

1600-tallet. Også de bevarte delene av det opprinnelige inventaret er viktig for den opplevelsen. Til himlingen var det trolig festet en lysekrone. I skipet henger det en moderne messinglysekrone av 1600-tallstype. Alter og altertavle Alteret med den enkle

1 2 3 4 5 6 7 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • Kansas City: Frida Skatvik redigerte og publiserte et endringsforslag fra Fredrik Lyngås Pedersen for 5 minutter siden
  • alternative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for rundt 1 time siden
  • kumulative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for rundt 1 time siden
  • italiensk: oppdatert av Geir Lima (USN) for rundt 1 time siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020