vekt

Faroese

Noun

vekt f (genitive singular vektar, plural vektir)

1. weight

Declension

f2	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	vekt	vektin	vektir	vektirnar
accusative	vekt	vektina	vektir	vektirnar
dative	vekt	vektini	vektum	vektunum
genitive	vektar	vektarinnar	vekta	vektanna

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From Danish vægt.

Alternative forms

• vigt (Riksmål)
• vegt (Riksmål)
• vægt (Riksmål, pre-1907)

Noun

vekt f or m (definite singular vekta or vekten, indefinite plural vekter, definite plural vektene)

1. weight
2. scales (weighing device)

Derived terms

• atomvekt
• bilvekt
• brevvekt
• bruttovekt
• dødvekt
• egenvekt
• fødselsvekt
• kjøkkenvekt
• kroppsvekt
• likevekt
• motvekt
• nettovekt
• normalvekt
• overvekt
• papirvekt
• personvekt
• totalvekt
• tungvekt
• undervekt
• vektig
• vektklasse
• vektlegging
• vektløfter
• vektløfting
• vektløs
• vektproblem
• vekttap

 

Related terms

• veie

Etymology 2

Alternative forms

• vekka, vekket, vakt

Verb

vekt

1. past participle of vekke

Etymology 3

Adjective

vekt

1. neuter singular of vek

References

• “vekt” in The Bokmål Dictionary.
• “vekt” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Pronunciation

• IPA^(key): /ʋɛkt/

Etymology 1

Noun

vekt f (definite singular vekta, indefinite plural vekter, definite plural vektene)

1. weight (force due to gravity)
2. weight (weight for training muscles)
3. scales (device to measure mass or weight)

Derived terms

• atomvekt
• dødvekt
• fødselsvekt
• kroppsvekt
• likevekt
• motvekt
• overvekt
• papirvekt
• tungvekt
• vektig
• vektlegging
• vektløfting
• vektproblem
• vekttap

 

Related terms

• vega/vege

Etymology 2

From late Old Norse vekt, from Middle Low German wicht.

Participle

vekt

1. past participle of vekkja and vekka

References

• “vekt” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

Adjective

vekt

1. indefinite neuter singular of vek