Skyggebedet i dag

Å reise bort i 9 dager i slutten av mai og begynnelsen av juni er kanskje ikke det lureste en gjør når en er hagegal.  Men det var skikkelig gøy å se hvor mye som hadde skjedd.  Her er noen favoritter i blomst i skyggebedet akkurat nå.

Nå blomstrer Mukdenia rossii karasuba. 

Denne begynner å legge litt på seg, den trives tydeligvis og har blitt flott.

Trillium chloropetalum har stått i blomst en stund, for første gang med 3 blomster.

Trillium erectum har vokst seg stor, og den har også sådd seg.  

Det er spennende med frøplanter, de blir jo ikke bestandig lik morpanten.

Glaucidium palmatum alba og Cardamine pentaphyllos (tannrot) kler hverandre godt, 

også disse tuene blir større for hvert år.

Den vanlige glaucidium palmatumen sår seg også ganske bra.  

Dette er ei frøplante som selvsagt har stått noen år nå.  Lekker er den.

Og til slutt - Smilacina racemosa - er skikkelig skjønnhet som i tillegg dufter godt.  

Det er virkelig mye å glede seg over nå!

Lekkert bladverk

Litt hagedrømming midt i verste vinterkulda :-)

Siden de fleste stauder har en ganske begrenset blomstringstid, er det også viktig med flott bladverk.

Heuchera eller alunrot har det kommet veldig mange av i handelen de siste årene.  Blomstene kan være noe unseelige, men bladverket er flott og variert.
Min erfaring er dessverre at ikke alle er like villige, men det er jo lov å prøve seg.  For hvis de trives så blir de flotte.

Bladfargene varierer fra rødt, brunt, grønt og mot gult.  Nydelig marmoreringer og fargede nerver, her er variasjonene mange.

Denne heter Velvet Night, den forrige er jeg litt usikker på, men kanskje det er Green Spice.

Blomstene er mer anonyme, men humlene elsker dem og det er også et stort pluss.

Bladene på fotblad, podophyllum, er veldig dekorative.  Blomsten kommer tidlig og blir fort borte, men bladene står flott hele sommeren igjennom.  Den trives godt i skyggen og sår seg lett hvis frøene ikke fjernes.

Mukdenia rossii Karasuba har vel neppe et norsk navn.  Dette er ei ganske lav plante med fint bladverk.  Jeg har min ganske skyggefullt, men den skal visstnok få mer rødlig bladkanter hvis den får mer sol.

En storvokst nøkketunge med rødlig bakside og stilker, også denne er lekker hele sesongen.  Jeg har den stående litt for tørt, men den tåler faktisk det ganske godt.  Når den henger med bladene hiver jeg bare på ei bøtte vann og da retter den seg opp igjen.

Høstormedrue, cimicifuga, er nok den absolutt største og staseligste stauden jeg har.  Med et bladverk som går i mørk rødgrønt så gjør den så utrolig mye ut av seg hele sesongen.

Små skjønnheter i hagen

Jeg må jo bare innrømme at jeg har en svakhet for små skjønnheter i hagen.  Fordelen med disse små er også at da blir det plass til så mange flere :)  Svært mange av disse plantene har ikke fått noe norsk navn, og de kan være vanskelige å få tak i.  Men det hender at de dukker opp i spesielle gartnerier.

Erythronium, hundetann er en liten knoll som jeg har blitt oppmerksom på de siste årene.  De har fått navnet sitt etter formen på knollene og navnet sier derfor ingenting om hvordan planten/blomsten ser ut.

Her er det en liten rosa/lilla skjønnhet som jeg fikk i 2012.  Den har allerede rukket å formere seg litt.



























Her er Erythronium Pagoda, en av de mest vanlige hundetenner og den er veldig villig.  Denne kjøpte jeg i 2012, kun et par tre knoller og nå er den blitt veldig stor.

 

Denne lille saken heter  Mukdenia rossii karasuba.  Den har jeg foreløpig liten erfaring med, men den skal trives i skygge/halvskygge og jeg har derfor satt den i bedet hvor den kun får litt sol på morgene.  Den er bare ca 25 cm høy og den skal få fine høstfarger.

Pteridophyllaceae racemosum er også en veldig liten skjønnhet som jeg kjøpte i fjor og det er nå første gang den blomstrer.  Den kommer opprinnelig fra Japan hvor den gror i skogsområder i fjellene.  Den er eviggrønn og bladene ligner bregneblader.  Jeg håper virkelig at den vil trives og utvide seg.

Isopyrum thalictroides ser ut til å være meget sart, men dette er nok helt klart en tøffing.  Jeg har hatt den noen få år og den har allerede rukket å bli ei ganske stor tue. Den kan ligne på en anemone, men er ikke i slekt.  Som mange andre vårblomstrende stauder visner den ned rett etter blomstring.

Og til slutt, en veldig spesiell blåveis, Hepatica nobilis x media Silver Raffels.  Denne har rosa blomster og nydelige blader som kommer når blomstringen er over. Og disse står jo fine hele sommeren.  Det er flott med planter som er fine også når blomstringen er over.