Flom er når det blir så mye vann i innsjøer eller elver at det kommer vann på steder det vanligvis er tørt. Man sier at elvene og innsjøene går over breddene sine.
Flom kan føre til store skader, men kan også være nyttig. I Nildalen i Egypt gjør for eksempel vannet fra flommene jorda lettere å dyrke. Den tørker ikke ut. Vannet gir også jorda næring.
Det finnes flere typer flom, blant annet vårflom og regnflom.
I Norge og andre land der det er mye snø om vinteren, er det vanlig med vårflom. Vårflommer kommer av at snøen smelter og blir til store mengder vann. Hvis det regner samtidig, kan flommen bli enda større. Vårflom kan føre til skader på veier, broer, jernbaner og hus.
Flomvann kan også være nyttig, for eksempel ved at magasinene til vannkraftverkene blir fylt opp.
Mange store flommer er regnflommer. De kommer når det har regnet mye på veldig kort tid. Plutselig og kraftig regn kalles styrtregn. I Norge kommer styrtregn mest om sommeren.
Regnflom varer ofte kortere enn vårflommene. Men selv om de ikke varer så lenge kan de bli veldig kraftige og føre til store ødeleggelser.
Sammenliknet med andre land, særlig land i sør, har Norge hatt få flomkatastrofer. Norge har blant annet mange innsjøer og mye skog som demper flommene.
I byene er systemene for avløp ofte ikke laget for å ta bort store mengder vann. Derfor kan de bli tette, og vannet oversvømmer gatene.
Klimaendringene gjør at det blir oftere flom enn tidligere. Flommene blir også større. På grunn av den globale oppvarmingen har det blitt mer ekstremvær, og ekstremværet blir mer intenst. Det betyr blant annet at styrtregnet blir enda kraftigere.
Det har også blitt mer flom fordi man har hugget ned skoger og tørrlagt myrer. I byer og på veier med asfalt og betong kan ikke vannet trekke ned i jorda, men finner andre steder å renne. Da kan gatene og veiene oversvømmes, og kjellerne bli fylt med vann.
I byene kan man bygge kanaler som leder bort vannet. Noen steder lager man parker langs elvene som kan tåle oversvømmelse under flom. Man kan også bygge tak med planter som gjør at ikke all nedbøren renner ut på én gang.
Diker og demninger kan også hindre flom. Diker er bygget som en mur mellom vannet og landet rundt. Vann fra demninger kan slippes ut litt og litt hvis de fylles opp.
Våtmarker, som for eksempel myr og små vann, er en naturlig måte å hindre flom på. Mange våtmarker har vært tørrlagt for å bli dyrket på, men flere blir satt tilbake slik de var før.