Achernar
Posisjonen til Achernar (nede til høgre). | |
| Observasjonsdata Epoke J2000 Ekvinoks J2000 | |
|---|---|
| Stjernebilete | Floda |
| Rektascensjon | 01h 37m 42.84548s[1] |
| Deklinasjon | –57° 14′ 12.3101″[1] |
| Tilsynelatande storleiksklasse (V) | 0.445[2] |
| Karakteristikk | |
| Spektralklasse | B6 Vep[3] |
| U−B fargeindeks | −0.64[2] |
| B−V fargeindeks | −0.17[2] |
| Variabel type | Lambda Eridani |
| Astrometri | |
| Radialsnøggleik (Rv) | +16[4] km/s |
| Eigarørsle (μ) | RA: 87.00 ± 0.58[1] mas/år Dek.: −38.24 ± 0.50[1] mas/år |
| Parallakse (π) | 23.39 ± 0.57[1] mas |
| Avstand | 139 ± 3 ly (43 ± 1 pc) |
| Absolutt storleiksklasse (MV) | –2.77 |
| Detaljar | |
| Masse | 6.7[5] M☉ |
| Radius | 7.3 × 11.4[6] R☉ |
| Luminositet | 3,150[6] L☉ |
| Overflategravitasjon (log g) | 3.5[7] cgs |
| Temperatur | ~15,000[7] K |
| Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 250[7] km/s |
| Alder | 1–5 × 108[treng kjelde] år |
| Andre namn | |
Achernar (α Eri, α Eridani eller Alfa Eridani) er den mest lyststerke stjerna i Floda (Eridanus) og den tiande mest lyssterke stjerna på nattehimmelen. Ho har blåkvit farge og storleiksklasse 0,5.
Av dei ti tilsynelatande lysaste stjernene på nattehimmelen, er Achernar den varmaste og blåaste, og har spektralklasse B. Ho ligg heilt sør i Floda og roterer uvanleg raskt, slik at ho har ei flattrykt form. Achernar er i røynda ei dobbelstjerne,[5] og den andre stjerna vert kalla Achernar B. Den andre stjerna er mindre og krinsar rundt Achernar A i ein avstand på kring 12 astronomiske einingar (AU). Achernar B høyrer til spektralklasse A.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Achernar» frå Wikipedia på engelsk, den 25. august 2014.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Cousins, A. W. J. (1972), «UBV Photometry of Some Very Bright Stars», Monthly Notes of the Astronomical Society, Southern Africa 31: 69, Bibcode:1972MNSSA..31...69C
- ↑ Nazé, Y. (November 2009), «Hot stars observed by XMM-Newton. I. The catalog and the properties of OB stars», Astronomy and Astrophysics 506 (2): 1055–1064, Bibcode:2009A&A...506.1055N, arXiv:0908.1461, doi:10.1051/0004-6361/200912659
- ↑ Evans, D. S. (June 20–24, 1966). «The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities». I Batten, Alan Henry; Heard, John Frederick. Determination of Radial Velocities and their Applications, Proceedings from IAU Symposium no. 30. University of Toronto: International Astronomical Union. Henta 10. september 2009.
- ↑ 5,0 5,1 Kervella, P.; Domiciano de Souza, A.; Bendjoya, Ph. (June 2008), «The close-in companion of the fast rotating Be star Achernar», Astronomy and Astrophysics 484 (1): L13–L16, Bibcode:2008A&A...484L..13K, arXiv:0804.3465, doi:10.1051/0004-6361:200809765
- ↑ 6,0 6,1 Carciofi, A. C.; et al. (March 2008), «On the Determination of the Rotational Oblateness of Achernar», The Astrophysical Journal 676 (1): L41–L44, Bibcode:2008ApJ...676L..41C, arXiv:0801.4901, doi:10.1086/586895
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Kervella, P.; et al. (January 2009), «The environment of the fast rotating star Achernar. II. Thermal infrared interferometry with VLTI/MIDI», Astronomy and Astrophysics 493 (3): L53–L56, Bibcode:2009A&A...493L..53K, arXiv:0812.2531, doi:10.1051/0004-6361:200810980
- ↑ «Achernar -- Be Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 16. februar 2010
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Achernar at solstation.com
- Surface temperatur and synthetic spectral energy distributions for rotationally deformed stars