Berberis
| Berberis | |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Rekkje: | Karplantar Tracheophytes |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Ranunculales |
| Familie: | Berberisfamilien Berberidaceae |
| Underfamilie: | Berberidoideae |
| Stamme: | Berberideae |
| Slekt: | Berberis L., 1753 |
Berberis er ei planteslekt i berberisfamilien. Til slekta høyrer 450-480 artar. Dei er normalt busker med runde eller omvendt eggforma blad, oftast med piggar på greinene.
Berberis er mykje nytta som prydbuskar i hagar og som parkplanter.
Dei veks vilt i subtropane inkl Japan, New Zealand, Asia, Europa og Sør-Amerika. Dei dannar 1-2 meter høge buskar. Berberis er i nær slekt med Mahonia, som òg høyrer berberisfamilien.
Piggane er 3-30 mm lange. Ofte har buskane lange, stive kvistar som veks rett oppover eller ut i vifteform.
Dei mest kjente artane er:
- Haustberberis - Berberis thunbergii
- Blodberberis - Berberis thunbergii 'Atropurpurea' eller ...'Atropurmureum'
- Europeisk berberis - Berberis vulgaris
- Julianes berberis - Berberis julianae
- Darwin-berberis - Berberis darwinii
- Madeira berberis - Berberis maderensis
- Magellan-berberis - Berberis buxifolia
- Siciliansk-berberis - Berberis aetnensis
- Vorteberberis - Berberis verruculosa
I Iran dyrkar ein berberis-artar (særleg B. vulgaris) som gir ei frukt som blir tørka, kalla zereshk. Den blir dyrka saman med og hausta samstundes med safran.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Berberis» frå Wikipedia på bokmål, den 16. september 2011.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Linker til ordenen Berberidaceae Arkivert 2008-10-13 ved Wayback Machine.
- Royal New Zealand Institute of horticulture. Berberis glaucocarpa
- Berberine thoughts. (arkivert nettside)