Landplantar
Landplantar | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Underrike: | Viridiplantae |
Infrarike: | Streptophyta |
Overrekkje: | Landplantar Embryophytes Engl., 1892 |
Landplantar er ei plantegruppe som omfattar mange av dei best kjende plantane på jorda. I tillegg til landplantane er det berre enkelte algeartar som kan leva på land. Nokre landplantar har også tilpassa seg eit liv heilt eller delvis i vatn att.
«Ilandstiginga» for om lag 440 millionar år sidan skjedde evolusjonært sett truleg via ferskvatn, ikkje via havkysten. Den næraste evolusjonære slektningen til landplantane er kransalgane.
Inndeling og taksonomi
[endre | endre wikiteksten]Den tradisjonelle inndelinga av landplantar var i mosar, karsporeplantar og frøplantar. Av desse gruppene er berre den sistnemnde naturlig. Ei inndeling i naturlege delgrupper er:
- Levermosar (8 000 artar) var den første gruppa som skilde lag med dei andre landplantane, og står dermed karplantane fjernast.
- Nålkapselmosar (500 artar) står i ei mellomstilling i høve til slektskap med karplantane.
- Bladmosar (12 000 arter) var den siste gruppa som skilde lag med karplantane, og står derfor desse nærast. Bladmosar har silvev til felles med karplantene.
- Karplantar (270 000 arter) omfattar hovudsakleg karsporeplantar (medrekna bregnar) og frøplantar (også kalla «blomsterplantar»).
Eigenskapar
[endre | endre wikiteksten]Fellestrekk (homologiar) for landplantane er kutikulaen som verner planten mot uttørking, og frøemnet. Stamarten til landplantane hadde også ei generasjonsveksling mellom ein sporeproduserande generasjon (sporofytt) og ein generasjon med kjønna formeiring (gametofytt). Til å begynna med var det gametofytten som var det mest fremtredande livsstadiet. Denne var også berar av dei to spesialiserte forplantingsorgana, det hokjønna archegonium og det hannkjønna antheridium. Dette er bevart hjå mosane, men blei endra i evolusjonens løp i stamarten til karplantane.
Utbreiing og artstal
[endre | endre wikiteksten]Taltt for dei meir detaljerte gruppene av landplantar er slik:
Gruppe | Divisjon | Norsk namn | Artstal | Artar i Norge |
---|---|---|---|---|
Grøne plantar | Plantae | 305 000 | 4 082 | |
Grønalgar | Chlorophyta | Grønalgar | 3 800[1] | Totalt: |
Charophyta | Grønalgar | 4 000-6 000[2] | 100[3] | |
Landplantar | Embryophyta | 296 000 | 3 982 | |
Mosar | Marchantiophyta | Levermosar | 6 000-8 000[4] | 277[5] |
Anthocerotophyta | Nålkapselmosar | 100-200[6] | 2[7] | |
Bryophyta | Bladmosar | 12 000[8] | 823[9] | |
Karplantar | Tracheophyta | 276 000 | 2 880[10] | |
Karsporeplantar | Lycopodiophyta | Kråkefotplantar | 1 200[11] | 14[12] |
Monilophyta | Bregneplantar | 15 000[13] | 61[14] | |
Frøplantar | Cycadophyta | Konglepalmer | 160[15] | 0 |
Ginkgophyta | Gingko | 1[16] | 0 | |
Pinophyta | Bartre | 630[17] | 25[18] | |
Gnetophyta | Gnetumplantar | 70[19] | 0 | |
Magnoliophyta | Dekkfrøplantar | 258 650[20] | 2 780[21] |
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Landplanter» frå Wikipedia på bokmål, den 9. februar 2014.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Landplanter, uio.no