mett

Norsk

Adjektiv

mett (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som har spist tilstrekkelig med mat til ikke å kjenne sult
2. som har fått nok

   Hun kunne ikke se seg mett på den vakre utsikten.

   Han var gammel og mett av dage.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn mett mett mett mette mette (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett) Positiv Komparativ Superlativ mett mettere mettest (bokmål/riksmål) mett mettare mettast (nynorsk)

Synonymer

stinn

Antonymer

• sulten (bokmål)
• svolten (nynorsk)

Se også

• utørst

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: vol af(af) dansk: mæt da(da) engelsk: full en(en)

svensk: mätt sv(sv) tysk: satt de(de)

Verb

mett (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av mette