Brukerdiskusjon:Mede

Velkommen!

Tusen takk for dine bidrag! Ta gjerne en titt på Stilmanualen om du lurer på hvordan noe skal settes opp. Ellers er det bare å spørre meg på min diskusjonsside, eller generelt på Tinget, dersom det skulle være noe. Mewasul 26. feb 2010 kl. 20:32 (CET)

Infl-malen

Hei!

I stedet for å skrive {{infl|no|substantiv}} kan du gjerne skrive {{no-sub}}, som er en mal som er laget bl.a. for å slippe å skrive dette helt ut. Du angir kjønnet her som du har gjort ved infl-malen (altså {{no-sub|m}}). Det finnes tilsvarende maler for nynorsk og bokmål, se {{nn-sub}} og {{nb-sub}}, og selvsagt også for en del andre språk. Mewasul 20. mar 2010 kl. 13:19 (CET)

Som fersk rediger (og sideoppretter} falt jeg for fristelsen å kopiere litt ukritisk fra "Grunnleggende oppslag"-boksen som dukker opp oppe til høyre når man oppretter sider. Tror jeg begynner å få bruken av noen av malene inn i fingrene nå - og regner med at det kan bli enda litt bedre etter hvert ... Mede 22. mar 2010 kl. 02:28 (CET)

Interne og Eksterne lenker

Hei! Tenkte bare jeg skulle gi et lite tips når det gjelder interne og eksterne lenker:

• Som du vet, lager vi intrne lenker på denne måten:

  [[Lenkemål|Lenketekst]]

• Lenker til eksterne nettsteder lager vi på en annen måte:

  [http://www.eksternlenke.org Navn på lenke]

Merk at: Eksterne lenker bare har én firkantramme, mot internlenkens to, og at den eksterne lenken bruker et mellomrom, ikke «|» for å skille mellom lenkemålet og lenketittelen. Denne forskjellen er unødvendig teit og forrvirrende, ja, men det er bare sånn det er, alas. V85 23. mar 2010 kl. 14:58 (CET)

Overskrifter

Hei igjen! Jeg ser litt på oppføringene dine og ser du bruker maler som {{-sub-|no}} og {{-verb-|no}}. Egentlig har vi gått bort fra disse og bruker heller {{infl}} eller maler avledet av denne (altså maler i oppslagslinja); de henger bare igjen en del steder fordi det tar en del tid å erstatte disse. Så riktig (for verb i norsk, for eksempel) oppsett blir

==Norsk==
===Verb===
{{no-verb}}

Mewasul 27. mar 2010 kl. 12:14 (CET)

Man bør m.a.o. ikke bruke knepene på Hjelp/Knep-siden, i hvert fall slik den ser ut per i dag ... Mede 28. mar 2010 kl. 10:17 (CEST)

Har du rett i, den har nok ikke blitt oppdatert på en stund.. bedre nå? Mewasul 28. mar 2010 kl. 11:46 (CEST)

Absolutt - bortsett fra at jeg ser at tittel=oppslagsord-opsjonen bare har slått ut på adverb ... Tror jeg gjorde rett i ikke å prøve å redigere siden selv foreløpig ... Men jeg hadde i hvert fall fulgt oppfordringen om å bytte ut maler av den "gamle" typen man kom over et par ganger alt før den dukket opp ... Mede 28. mar 2010 kl. 12:13 (CEST)

Jeg har lagt inn tittel som parameter for de andre også nå. Går helt fint om du prøver deg frem ;) Angående oppfordrningen, så tenkte jeg det var greit å «dobbeltbekrefte» det, slik at man ble helt sikker på at det var i orden og bør gjøres. Mewasul 28. mar 2010 kl. 12:27 (CEST)

Tysk

Geschenk:

Du kan jo bruke {{de-sub-bøyning}} for denne. (Forstår du hvordan male virker? Isåfall kunne denne malen trengt en dokumentasjon som forklarer hvordan den fungerer; siden jeg ikke snakker tysk blir det litt malplassert at jeg skriver en sån mal.) V85 31. mar 2010 kl. 18:11 (CEST)

Det var egentlig jeg som laget denne malen i sin tid; imidlertid har jeg gjort den usynlig fordi den har blitt noe endret ... for de fleste steder er den plassert før oppslagsordet, fordi den opprinnelig var plassert til høyre; nå er den helt vanlig til venstre, og derav ganske malplassert før oppslagsordet. Skal ta en liten «dugnad» på å plassere den rett, og gjøre den synlig igjen. :) Mewasul 31. mar 2010 kl. 21:22 (CEST)

Nå er den i alle fall synlig. Dillemaet er at vi har to måter å angi bøyningen på; den ene er å bruke malen, den andre er å sette flertall, genitiv og eventuelle andre spesielle former i parenteser etter oppslagsordet, som det er gjort ved {{de-sub/kladd}} (se f.eks. Stein, er en del andre ord som også bruker dette, se http://no.wiktionary.org/wiki/Spesial:Lenker_hit/Mal:de-sub/kladd ). Kanskje du, Mede, siden du kan en del tysk, kan si hva du synes virker best? Såvidt jeg husker kom vi ikke frem til noe sist gang vi snakket om det ... for meg er det ikke så farlig om vi tar oppslagsmal eller tabell, jeg håper bare at det blir noenlunde enhetlig. Mewasul 31. mar 2010 kl. 21:40 (CEST)

Greit om jeg tester den litt nå som den er synlig, så jeg kan se hvordan det jeg gjør, slår ut? Kikket på den for et par timer siden - og tok ikke sjangsen på å gjøre noe da, siden jeg knapt nok har lest' en mal ennå, langt mindre redigert en. Og {{de-sub-bøyning}} er - av en eller annen merkelig grunn :) - litt mer komplistert enn f.eks. {{de-adv}} og {{de-adj}} som jeg kikket på etterpå ... Mede 31. mar 2010 kl. 21:55 (CEST)

Merkelig hvordan noen maler kan være langt mer kompliserte enn andre... ;-)

Hvis du finner ting som «ikke virker» eller bør fixes, er det bare å gi beskjed, så skal vi klare å få orden på det — på et eller annet vis. V85 31. mar 2010 kl. 22:29 (CEST)

Test så mye du vil. :) Du trenger ikke sette deg inn i hvordan redigere maler; vi kan gjøre det for deg ;) Men kan du se om du finner ut hva som er best – at hele bøyningen angis på oppslagslinje (i parentes etter), eller at det angis i tabell? Hvis du har noen mening om det? Mewasul 31. mar 2010 kl. 22:55 (CEST)

Heller til tabell - siden unntakene kan komme både på flere kasus-former og flertallsformer, tror jeg en linje lett kan bli vanskelig å lese. Syns også plasseringen virker grei: Ut fra de par stikkprøvene jeg har tatt på steder malen er brukt, har folk stort sett lagd et gramatikkavsnitt som på norsk. Selv om tabellene ikke blir like store som resultatet av de norske bøyningsparadigme-malene, er det noen likheter ....

Det jeg kunne tenke meg, er å få gjort om kasus-rekkefølgen til nominativ-genitiv-dativ-akussativ - hvis det ikke er for tungt. Dels fordi det er den vanen jeg fikk da jeg gikk på tysk skole noen år i sin tid - gammel dame er vond å vende :-). Det kan jo være andre som har fått den vanen også. Og ikke minst: Tysk Wiktionary følger også den rekkefølgen, og av og til kan man ha lyst til å sammenlikne med "fasiten".

Tenkte også at jeg kanskje kunne legge inn et par eksempler nederst i {{de-sub-bøyning/dok}}, bl.a. Geschenk - som det startet med i dag. Men det blir kanskje ikke før i morgen.

Sier selvfølgelig fra om jeg har kommet på noe som har fått meg til å ombestemme meg ang. plassering osv. Mede 31. mar 2010 kl. 23:32 (CEST)

Flott – da går vi for tabell. Har byttet om på kasusrekkefølgen. :) Mewasul 31. mar 2010 kl. 23:53 (CEST)

Jeg visste at det var noe jeg hadde notert meg jeg hadde glemt å få med: Dativ entall-unntaket skal ikke gi -es ending (og ikke bare hvis mulig -es på slutten), men et mulig tillegg på -e (aktuelt hvis ordet ikke slutter på vokal). Mulig regelen er snevrere på sluttkonsonanten, men det må jeg evt. sjekke opp. Tenker ikke så mye regler på tysk .... Har i hvert fall to eksempler: Land og Hund. Mede 1. apr 2010 kl. 00:03 (CEST)

Ser den er feil, ja (i forhold til de-wikt). Men når skal det være både Hund og Hunde (eksempelvis)? Hvordan vil du angi dette i tabellen? Mewasul 1. apr 2010 kl. 00:40 (CEST)

Som nå minus s-en til slutt (dvs. som genitiv-sammenslåingen Hund(e)s uten s). Men det man setter inn i malen bør vel også endres - fra dativ-es til dativ-e? Mede 1. apr 2010 kl. 01:06 (CEST)

Hadde ikke lagt inn genitiv-es på Hund sist - nå er det gjort og ser vel litt ryddigere ut. :) Mede 1. apr 2010 kl. 01:18 (CEST)

Det går litt treigt her nå (på tide for store barn å legge seg, også?) - men kom på en ting til: es=y blir vel påvirket av det her. Den kan vel gjerne bli stående, hvis resultatet nå blir (e)s i genitiv og (e) i dativ - de forekommer vel ofte, men ikke alltid sammen. Kunne kanske hete es/e=y eller es+e=y eller noe .... Mede 1. apr 2010 kl. 01:35 (CEST)

Ser det fint ut nå? Jeg forandret parameteret til dativ-e (det virket mer logisk), så mulig det må skrives om på en del sider. es=y gir es i genitiv og e i dativ, kan hende vi bør endre det også, eller går det greit som det er? Så lenge vi forklarer det? Mewasul 1. apr 2010 kl. 11:06 (CEST)

Kan ikke se noe rart nå, nei - og jeg har for sikkerhets skyld også sett på et par ord som slutter på s (Haus og Maus). Linjevarianten på Stein så også bra ut: Kunne kanskje foreslå den for ord der det ikke er noe grums med dativ, akkusativ eller plural? Hvis det er et poeng å unngå unødige tabeller? Mede 1. apr 2010 kl. 13:10 (CEST)

Jeg tror det må bli enten eller, siden det er relativt viktig å få med en helhet, slik at de som eventuelt slår opp vet at der og der kan man finne den og den informasjonen. Men fint at det har ordnet seg med mal – bare si ifra om det er mer rundt malen (eller annet). :) Mewasul 1. apr 2010 kl. 13:33 (CEST)

Enig - men kanskje med ett unntak: Flertall. Kunne det gå an å legge inn en "frivillig" 2.parameter i {{de-sub}} - omtrent som flertallsparameteren i {{en-sub}}? Folk kan droppe å bruke {{de-sub-bøyning}} f.eks. fordi de er usikre på enkelte av formene - men flertall finner man lett i ordbøker o.l. Og siden det er en del "snadder" med tysk flertall (flere endelser og "omlyd" eller ikke ...)), kan folk som slår opp kanskje synes det er greit å få det med? Mede 2. apr 2010 kl. 14:24 (CEST)

(Tar inn margen) Har lagt inn to mulige parametre for flertall nå. Er det best med

{{de-sub|n|Länder|Lande}}

eller

{{de-sub|n|flertall=Länder|flertall2=Lande}}

?

Når du lager oppslag for bøyningsformer, så er det bedre om du kategoriserer dem etter hvilken form de er, fremfor i hovedkategorien «Substantiv i tysk». F.eks. blir genitiv Kategori:Genitiv i tysk. Jeg kan lage mal du kan bruke som definisjon, som kan være nyttig. Mewasul 2. apr 2010 kl. 19:01 (CEST)

Har laget Mal:de-sub-bøyningsform, tror den skal være grei å bruke? Jeg tror forresten at det ikke er nødvendig å legge inn se også og andre flertallsformer under dette; det kan folk se ut fra hovedbøyningstabellen. Mewasul 2. apr 2010 kl. 19:28 (CEST)

Har tatt i bruk {{de-sub-bøyningsform}} på det som var rødt i tabellen for Thema nå - og det er godt å slippe å tenke på Kategoriene, de det er fort gjort å glemme. Særlig når man ofte er ganske lett å distrahere: Jeg var inne for bl.a. for å sjekke hvordan du hadde løst at begge variantene bør kunne klikkes frem i tabellen for ()-varianten på genitiv (og dativ) i entall. Tok med flertallet på det samme ordet når jeg først var i gang, der lå det to linjer inne allerede. Ble ble opptatt av å rette den språklige feilen, så jeg føyde til en linje til uten å tenke så mye mer.

Når det gjelder {{de-sub}} er det jo greit å ikke måtte legge inn parameternavn= - hvis det ikke er særlig fare for at det dukker opp flere parametre etter hvert (som man vel da må ut i 4. posisjon for å spesifisere, mens man kanskje ikke har noe å bidra med i flertalls-"båsene"). Men med kasusvariantene forskjøvet til grammatikktabellen er det kanskje ikke så stor fare for det? Mede 2. apr 2010 kl. 23:13 (CEST)

Så lenge vi satser på grammatikktabell, går det nok bra - så lar jeg det bare stå som det er. :) Mewasul 3. apr 2010 kl. 10:07 (CEST)

Kopiering

Hei! Jeg tror ikke vi kan kopiere direkte fra bokmåls- og nynorskordboka; ser at definisjonene for forlegge er noenlunde like de du la inn her. Antakelig er definisjonene der underlagt opphavsrett. Kunne du se om du kunne definert det på annen måte, med andre ord? Eventuelt kan du legge inn mangler definisjon. Vi kan selvfølgelig bruke ordboka til annet - til å dobbeltsjekke at vi har fått det riktig, til å sjekke ordklasser, etymologi etc. - vi kan bare ikke skrive rett av, særlig ikke definisjoner og eksempler. Håper du skjønner? Mewasul 13. apr 2010 kl. 20:43 (CEST)

Var inne på tanken selv, men syns det delvis er ganske vanskelig her - kanskje særlig når det gjelder det forlagene driver med: Selv om det f.eks. står - eller i hvert fall har pleide å stå - bakpå Aftenposten at den er "Trykt og forlagt" av Schibsted. Går det an å skrive noe forholdsvis kort og meningsfylt/forståelig på den delen som ikke inneholder "utgi" el. "utgivelse" og "bok" eller "bøker"? Å forlegge soldater er heller ikke helt enkelt ... Mede 13. apr 2010 kl. 21:47 (CEST)

Der jeg ikke klarer å definere uten å skrive av pleier jeg bare å skrive definisjon mangler, og heller legge til senere (eller satse på at noen andre gjør det). Det er ikke noe problem at definisjonen blir nokså lik, men det er et problem om det er så ordrett skrevet av at man ser det. Det går også an å se på andre språk (f.eks. dansk og svensk som pleier ha noenlunde de samme definisjonene som vi har), samarbeid Wiktionary-utgavene imellom er på en måte «godtatt» (på samme måte som vi også kan stjele definisjoner fra Wikipedia). Mewasul 13. apr 2010 kl. 23:02 (CEST)

Litt kjedelig å legge inn "definisjon mangler" når mye av poenget er å få på plass oversettelser når man kommer til å tenke på at man må bruke forskjellige ord i oversettelsen på enkelte språk, mens man kan bruke samme ord i flere eller alle på andre. Tre oversettelser av "definisjon mangler"? Som jeg nevnte, var jeg klar over at det var farlig likt, men hadde håpet at bakhodet skulle komme på noe i løpet av en dag eller to ... Tok forresten et søk for noen timer siden for å finne "inspirasjon" til alternative formuleringer, og fant bl.a. denne - på ordnett.no/ordbok. Noe som virker kjent? Mede 14. apr 2010 kl. 01:14 (CEST)

(Beklager sent svar.) Jo, jeg skjønner problemstillingen, det er ikke det ... men vi må følge idealene uansett ;) Jeg vet egentlig ikke hva slags opphavsrett Bokmåls- og Nynorskordboka ligger under, kan jo hende det åpner for gjenbruk (både for Ordnett og for oss), men det står ingenting om det (men morsomt for det, at Ordnett har brukt det - og underlagt det sin egen opphavsrett ;)). Mewasul 18. apr 2010 kl. 18:28 (CEST)

I og med at de også kommer på trykt form fra Kunnskapsforlaget og Samlaget, regner jeg med at det ikke er fritt fram - men det finnes jo klarere advarsler mot kopiering enn det som (ikke) står nederst på siden der. Regner det som mer sannsynlig at i hvert fall en del materiale fra Store Norske kan bli tilgjengelig om ikke så lenge.

Jeg gjorde noen endinger for noen dager siden - syns du forskjellen er stor nok til at det kan stå litt til? Jeg har fremdeles "huskelapp" på å komme tilbake til siden - særlig den militære delen er ganske håpløs. Men jeg har ikke følelsen av å vøre i nærheten av noen god ide ennå: "Plassere" eller liknende går ikke - det gjøres (også) på slagmarken og ellers i felten. "Bosetting" osv. er for permanent - man forlegges også til ganske midlertidige leire. Mede 18. apr 2010 kl. 18:52 (CEST)

Jo, det ser ok ut nå. :) Mewasul 20. apr 2010 kl. 12:34 (CEST)

Oversettelser

Hei, noen steder der man har et ord på bokmål og et annet på nynorsk som betyr det samme, har vi opprettet felles oversettelsesmaler. Jeg har gjort dette for arbeidar/arbeidar (som du nylig redigerte), og lagt malen inn på disse to sidene. Når du nå trykker "rediger" ved overskriften "oversettelser" går du direkte inn og redigerer malen, og på den måten blir oversettelsene på begge oppslagsordene akkurat de samme, og vi sparer litt arbeid, hvertfall på lang sikt. Jeg har gjort det samme på kongedømme/-døme, kongerike. V85 20. sep 2010 kl. 16:02 (CEST)

Bøyningsform

Heisann, tenkte bare å hjelpe deg litt med malen no-adj-bøyningsform: Når du skal angi målform, angi dette som tredje og eventuelt fjerde parameter, slik:

{{no-adj-bøyningsform|komp|tidlig|nb|riksmål}}

{{no-adj-bøyningsform|komp|tidleg|nn}}

Det samme gjelder for andre bøyningsform-maler (verb og substantiv). Mewasul 24. okt 2010 kl. 01:16 (CEST)

Mewasul: Vi snakka om å gjøre alle maler konsekvente på nb=ja, nn=ja? --Bersven 24. okt 2010 kl. 10:22 (CEST)

Jo, du har helt rett. Ser ut som malen du har laget er veldig fin, skal bytte ut til denne på alle malene.

Da må jeg endre tipset over til at oppsettet bør være slik:

{{no-adj-bøyningsform|komp|tidlig|nb=ja|nrm=ja}}

{{no-adj-bøyningsform|komp|tidleg|nn=ja}}

Mewasul 25. okt 2010 kl. 11:08 (CEST)

Administrator

Jeg gjorde deg til administrator - så kan du ordne alt selv (om du vil). Og vil samtidig bare si at jeg synes du gjør en kjempegod jobb med alt du jobber med! (Tysk er vel et av de viktigste språkene å få på plass her, synes jeg.) :) Mewasul 16. mar 2011 kl. 19:56 (CET)

verpe

Fugler kan vel også verpe – men (jeg har ikke peiling selv) bokmålsordboka sier at det heter et verpe, altså som et substantiv, for laks. Men bruker du det kanskje annerledes, eller har du en sammenheng hvor det brukes som verb for fisk? Mewasul (diskusjon) 16. jun 2012 kl. 08:38 (CEST) Jeg var visst ikke så våken som jeg trodde da jeg lagde oppslaget :) - jeg hadde først lagd gyte (som syns ganske godt i eksempelsetningen), og tenkte det var lurt å kopiere det jeg hadde gjort til verpe. Akkurat hva som gikk galt, er jeg ikke sikker på - men skal naturligvis rette det. --Mede (diskusjon) 16. jun 2012 kl. 09:55 (CEST)

Tysk-norsk ordbok

Jag fann en Tysk-norsk ordbok (1933-1936) i Nasjonalbibliotekets bokhylla.no och kopierade den till Prosjekt Runeberg, tillsammans med en ny OCR-text. Den kanske kan vara användbar i ditt arbete. --LA2 (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 20:29 (CEST)

... Og jeg har tillatt meg å lage en referansemal til denne ordboken her. Alltid fint å kunne dokumentere :) --Teodor (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 22:36 (CEST)

Språk i L2

Hei Mede

Når vi lager bøyningsformer av verb og substantiv, er det da slik at vi ikke trenger å angi språk på overskriftsnivået L2? Jeg tenker at alle oppslag må ha en språkangivelse i L2, men jeg kan ta feil. Teodor (d • b) 30. aug. 2014 kl. 21:26 (CEST)

Ser at jeg glemte det på en del former av ære i går - kopierte fra æra der det allerede fantes en Norsk-overskrift, og hadde visst mer enn nok med å passe på riktige språkformer og bøyningsform i malene ... Er (selvfølgelig) enig at alle oppslag bør ha en språkplassering. --Mede (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 15:00 (CEST)

Brukeravstemning om forbedret oversettelsesmal

Hei

Har du mulighet til å være med i avstemningen her? Og kom gjerne tilbake og bidra mer på prosjektet På forhånd takk for hjelpen!
- Teodor (d • b) 2. apr. 2015 kl. 18:30 (CEST)

Names of Wikimedia languages

Dear Mede,

we are initiating a long needed action - we would like to translate names of all Wikimedia languages to all Wikimedia languages in the next two months. We have noticed that you are very active on Wiktionary and that is the reason why we are taking liberty to contact you.

We hope that you would be interesting to help us in our endeavor - To make this action easier we have already prepared the list of all Wikimedia languages, and for each language we have already prepared the page with existing and missing translations. So when you go to the page for your language you would have two tasks - to check whether existing translations are OK and to fill in the missing one. The more detailed instruction are on the language page.

What are the benefits of this work?

• We believe it is about time to have all Wikimedia languages translated to all Wikimedia languages :)
• Translated languages will be parsed into Wiktionary and the resulting number of Wiktionary entries will be significant for each language. That could significantly increase the number of entries for less developed Wiktionaries, and improve the quality of entries in general.
• Wikidata - this would be great contribution to Wikidata.
• All other projects could benefit from this list (Wiki Travel :)), as we believe that certain amount of terms has to be properly translated to all languages.

We are gathered around the project Wiktionary Meets Matica Srpska and we hope that you would be interesting in working with us! If you have any questions you can ask them on the Names of Wikimedia languages discussion page or via personal emails.

Important notice: The data are licensed under CC0, as they should be incorporated into Wikidata at the end of the process.

If you don’t want to receive future announcement about the project, please leave a note on discussion page.

Thank you and looking forward to hear from you!

Interglider.org team

• Senka Latinović
• Godzzzilica
• Millosh

Senka Latinović (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 15:46 (CEST)

Mal:nb-adj-rad-a4a

Hei Mede, kan du ta en titt til på denne? Den gir noen parenteser for mange i en av linjene. Kanskje er det no-adj-rad som er årsaken, jeg klarer ikke se det.
- Teodor (d • b) 12. nov. 2016 kl. 16:20 (CET)

For å se hva problemet var, kikket jeg på et par av oppslagene som lenker til linja, og så fort at problemet bare forekom i enkelte av dem. Regnet derfor med at det ikke var selve linje-malen som var problemet, laget jeg den for sikkerhets skyld på nytt med utgangspunkt i -et/-ete-linja (som jo fungerer), og som ventet ga det ikke noe utslag. Fant ut at det i problem-oppslagene hjelper å klikke på "Rediger" ved Grammatikk-avsnittet, og så lagre endringene (uten faktisk å ha gjort noen endringer). Skjønner egentlig ikke helt hvorfor det hjelper - kanskje sidene ikke helt "oppfatter" at det har vært en endring i malen som gjør at de bør oppdateres. --Mede (diskusjon) 21. nov. 2016 kl. 09:29 (CET)

Share your experience and feedback as a Wikimedian in this global survey

Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future. The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. To say thank you for your time, we are giving away 20 Wikimedia T-shirts to randomly selected people who take the survey. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.

Take the survey now!

You can find more information about this project. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement. Please visit our frequently asked questions page to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email to surveys@wikimedia.org.

Thank you! --EGalvez (WMF) (talk) 13. jan. 2017 kl. 23:25 (CET)

flykting

Hei Mede :) Er du sikker på den norske definisjonen? jeg tviler litt... Står heller ikke i Bokmålsordboken. Tror det heter flukt på norsk.
- Teodor (d • b) 28. jan. 2017 kl. 21:19 (CET)

under

Hei Mede, ny tabell (very tricky) - linje 5 samme som Dansk (se Den Danske Ordbog). se også mønster. Donnanz (diskusjon) 3. mar. 2017 kl. 12:39 (CET)

Flott! Hadde ikke tid til tung tabellredigering da jeg satte inn oppryddings-malen ved tabellen - og visste ikke helt når jeg kom til å få gjort noe med det. --Mede (diskusjon) 5. mar. 2017 kl. 09:29 (CET)

Før du gjør mye arbeid med det ...

... har du lyst til å bare kommentere forslaget mitt til forenkling av form av-maler på Wiktionary:Tinget? Hva tenker du? :) Mewasul (diskusjon) 5. mar. 2018 kl. 13:40 (CET)

jente og guttejente

Hvis du ser i Riksmålsordboken og NAOB, ser du at jente kun har hunnkjønnsbøyning i riksmål. Jeg husker at jeg stusset på det selv første gang jeg så det. Samme gjelder noen få andre ord, som ku og budeie. Det er bare i de finere områder i Bergen de kan finne på å si jenten, og det er tydeligvis ikke god latin i riksmål. Merkelig nok er jenten godkjent i bokmålsordboka. Trolig er dette fordi ofisiell bokmål holder seg med et uttall sideformer som i liten grad er i bruk. For eksempel høytlønnet. - Teodor (d • b) 18. mar. 2018 kl. 01:22 (CET)

En liten unnskyldning herfra... Jeg ser at NAOB godtar "guttejenten" men ikke "jenten". Jeg har sendt inn et spørsmål til dem om at kanskje de skal se over dette ordet. - Teodor (d • b) 18. mar. 2018 kl. 01:32 (CET)

Da kom det i hvert fall noe fornuftig ut av endringen jeg gjorde uansett: Jeg er på vei gjennom norske substantiv markert med parameterfeil i oppslagsordmalen - og fant egentlig ikke noe jeg ble fornøyd med for disse. Gjør kanskje om endringene om litt - haďde tenkt på å komme tilbake til dem etter et par mer kurante rettinger. --Mede (diskusjon) 18. mar. 2018 kl. 01:53 (CET)

Kommentar: Vi er egentlig ikke bundet av andre ordbøker, i den forstand at vi kan gjøre egne vurderinger på hva som virker korrekt så lenge det kan begrunnes (vise til logikk, eksempler, generelle rettskrivningsregler, etc.). Regner med at NAOB kommer tilbake til deg Teodor – men om de ikke skulle gjøre det anser jeg det som en helt kurrant vurdering å bøye guttejente etter samme mønster som jente, siden det er et sammensatt ord og flere kilder viser at ordet jente bøyes «en jente – jenta» på riksmål. :) Mewasul (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 03:44 (CET)

Jeg fikk et svar fra NAOB, men det syns jeg var dårlig eller i beste fall ubrukelig for oss:

Hei,

Takk for e-post. I NAOB oppgir vi bøyning for de usammensatte ordene, sånn som jente, mens for de sammensatte oppgir vi bare genus, bøyning følger sisteleddet. Guttejente bøyes altså på samme måte som jente; guttejenta og guttejenter. Og de har begge oppgitt «en» som genus, og i riksmålet er det felleskjønn (jf. https://www.naob.no/ordbok/felleskj%C3%B8nn )

Det finnes noen tilfeller da bøyningen for et sammensatt ord ikke følger bøyningen til sisteleddet (f.eks. livmor og mor). Det sammensatte ordet får da bøyningsangivelse.

Du kan lese mer her:

https://www.naob.no/om/boyning/

(Jeg jobber for øvrig med en revisjon av nettopp den teksten).

Beste hilsener fra Carina i redaksjonen.

Jeg tenker da at vi kan gjøre hva vi vil med guttejente men at det blir vanskelig å bruke NAOB som kilde for at så eller så er rett. - Teodor (d • b) 23. mar. 2018 kl. 12:50 (CET)

Som nevnt tidligere var det feil i oppslagsord-malen som fikk meg til å begynne å fikle med oppslaget sist. Siden nynorsk vel ikke bør med i bøyningsabellen her - det må bli gutejente - har jeg lagd en nb-versjon av no-sub-som-jente- malen og brukt den. Mener det hjelper. Mede (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 13:35 (CET)

Sett i sammenheng med mailen gir det da mening, det NAOB gjør og det er ingen motsetning i hele tatt? :) De angir ikke bøyning, kun genus («en» refererer til at man skriver «en guttejente»), for sammensatte ord. De sier ingenting om hvordan man bøyer dette ordet, dette finner man på oppslaget for jente. Mewasul (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 23:47 (CET)

Jeg antar at det ikke var ment som svar på mitt siste innlegg i tråden - og tror at oppslaget nå ikke er i motstrid med noen av ordbøkene (og ikke lenger med jente her hos oss). Pussigheten med at bokmål har en -en-endelse riksmål ikke har, er med.

Siden jeg som nevnt tidligere først trodde jeg bare skulle rette en parameterfeil i oppslagsordmalen, vil jeg ikke bruke mer tid på ordet, og trekker meg ut av diskusjonen her. Mede (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 05:06 (CET)

fink

To kommentarer bare:

• Flere andre utgaver av Wiktionary har en policy med «ett hovedoppslag pr. ord med alternative skrivemåter», dvs. her ville fink og finke vært alternative skrivemåter av hverandre og man ville hatt ett hovedoppslag, og ett oppslag som viser til det andre. Også slik det løses i andre ordbøker jeg har sett (f.eks., som nyeste eksempel, NAOB) Har skrevet om det på Tinget, og laget malen {{alternativ skrivemåte}} med dette for øyet. Prøver det fortsatt ut litt – men hva ville du synes ville vært en god løsning her?
• Litt usikker på om det er hensiktsmessig å dokumentere at noe er en godkjent skrivemåte av et annet ord. Eventuelt ville kanskje en generell referanse gjort samme nytten? Tenk generelt: Det man gjør for ett oppslag bør være noe vi ønsker å gjennomføre for alle oppslag av samme type. Det gir struktur og forutsigbarhet for brukere av ordboka. Vil vi ha fotnoter både for oppslagslinjen, alternative skrivemåter og, etter samme mønster, hvert bøyningsmønster, for alle ord?

Ellers hjertelig takk for samarbeid og innsats, det er motiverende å jobbe sammen! :) Mewasul (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 03:13 (CET)

Har kikket litt såvidt på det du skrev under "Andre former" på Tinget også, og er enig i det du er inne på der - nemlig at bl.a. muligheten for ulike bøyningsformer er en god grunn til å beholde to oppslag. Å ta det som oversettelse syns jeg ikke virker særlig aktuelt - det mener jeg ville bli enn dårligere variant av å bruke bolk og mal andre for andre former. At man ikke alltid bør prioritere å opprette alle variantene, er en annen sak - som oftest legger jeg bare inn varianter jeg kommer på under Andre former, så formen i hvert fall dukker opp i søk på sider. Er også enig i at det burde gå an å forenkle endel -det er mulig at jeg festet meg for grundig ved noe jeg leste ganske tidlig om å unngå se-henvisninger (det kan ha vært i forbindelse med de felles oversettelsesmalene).

Alternativ skrivemåte-malen syns jeg virker nyttig bl.a. i forbindelse med bl.a. de eksemplene du nevner på engelsk - selv om jeg savner en språkparameter (som for term-malen, tror jeg) som viser til språket på siden man lenker til. (Eks. alternative suffikser -graf og -graph, som - hvis jeg la dem inn - kunne få følge av f.eks nordiske suffikser og bl.a.engelsk.)

Et større problem (som språkparameteren kunne være del av en løsning på) , er at det lett blir misvisende eller direkte feil. Det ser lett ut som om fellesformen er mest brukt/hovedform, noe noe jeg ikke tror stemmer for f.eks. østlending. Og at f.eks. diktar skulle være en alternativ skrivemåte for dikter, mener jeg blir direkte feil - der er valget gjort når du har valgt målform. Behovet er klart der for å slippe å ta tilføyelser osv. flere steder, men helst på en litt annen måte - og se-malen er dessverre opptatt til språk. Opprette noe liknende overs-se-malen - f.eks. def-se? Det er vel kanskje enklere enn å få alt. skrivemåte-malen til oppføre seg forskjellig - f.eks. variere teksten - alt etter hvilket språk man lenker til.

Det var noe mer (og mindre problematisk) i det du skrev på Tinget jeg tenkte på å kommentere, men det får bli der og senere. Mede (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 11:47 (CET)

Klarer ikke helt å følge alt du skriver her – beklager. Hva mener du med «å ta det som oversettelse»? Det jeg skrev angående oversettelser på Tinget var ment som «det er antagelig ikke nødvendig å ha alle oversettelsene på hvert eneste oppslag, der forskjellen kun går på stavemåte».

Det er slettes ikke ment som en hovedform/sideform. Tenk igjen f.eks. i et kontekst av et annet språk; engelsk bruker den f.eks. på en:colour, men det tilsier ikke at dette kommer sekundært til en:color; det har bare med hvilken standard man holder seg til. Og også på engelsk er man bundet av standarden man holder seg til (blander ikke britisk og amerikansk engelsk).

Og ellers kan jeg ikke se at det løser noe å opprette en mal def-se som gjør det samme som alternativ skrivemåte – hva tenkte du forskjellen skulle være? alternativ skrivemåte er ikke brukt så mange steder, så om vi endrer parametrene er det godt mulig å se over alle disse og endre det som må endres.

Er åpen for ulike løsninger på dette, men håper på å finne frem til rettningslinjer det er lett å forholde seg til, som samtidig også minimerer repetisjoner av samme type informasjon. Mewasul (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 00:00 (CET)

Da misforsto jeg det du sa om oversettelser. Og jeg skjønte at du ikke mente det som en sideform, men at endel kan lese det sånn. Bare "se detandreordet" mener jeg ville være bedre. Og det gjelder ikke minst dikter/diktar o.l, der det ikke er noe alternativ å skrive diktar hvis du skriver bokmål. Det trengs m.a.o. en annen tekst, i hvert fall på norsk - på f.eks engelsk ser jeg ingen opplagte problemer. def-se var ment som et alternativ til å måtte variere teksten alt.skr.m.-malen etter sammenhemg --Mede (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 05:36 (CET)

Så tenker du f.eks. for bro:

1. se bru

istedenfor alternativ skrivemåte av? Gjerne for meg. :)

Er ikke «problemet» akkurat det samme for colour vs color som dikter vs diktar? Riktignok er forskjellen større på norsk, men i begge språk må (bør) man velge seg en standard og holde seg til den. Hvis det ikke er tydelig nok at vi alltid oppgir målformer (som selvfølgelig må være med) – kan vi tenke på andre måter vi kan merke dette på, men fortsatt gjøre at informasjonen blir samlet og ikke angis flere steder? Mewasul (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 05:51 (CET)

Ja, bru-eksempelet er akkurat det jeg tenkte på. Ikke eneste muligheten, men jeg syns det er greit å ha med "se" - det er jo vanlig ordbok-kode for at man vil spare jobb og plass, og man lettere ser slektskapet med overs-se.

Jeg er ikke uenig i at problemet er der også på engelsk - og ikke bare der - men tenkte nettopp på det du sier om at problemet er mindre der. Jeg kunne godt nevnt noen norske ord også, f.eks. tunnel/tunell eller noen av de norske ordene du nevner i innlegget på Tinget. Det jeg prøvde å få fram, var at det finnes ord der jeg mener "alternativ skrivemåte" gjerne kan stå (siden det ikke har konsekvenser for hvilke former man velger for andre ord). Tenkte at hvis man valgte å beholde den muligheten, kunne en egen mal for den andre varianten være løsningen - og nevnte def-se som alternativ, siden se-navnet er opptatt som malnavn. Prøvde vel også å få fram at jeg ikke klart foretrekker en bestemt løsning.

Når det gjelder det med å markere språkformer tydeligere, mener jeg det å få oppdatert norske ord med infl-mal ville hjelpe en del. Ser også nytten av å kunne få inn språkvarianter bl.a. i oppslagsordmalen på, men aner ikke hvordan. Lurte litt på kombinasjonen av språk-landskode som er i vanlig bruk (sv-fi for finlandssvenk osv.). Men da blir det gjerne behov for å gruppere dem, f.eks. Storbritannia/Canada og Sveits/Lichtenstein.

En liten digresjon til slutt: I fall mengden oversettelser jeg la inn for engelsk på naivitet nå nylig var noe av det du har reagert på, hadde jeg tenkt å rydde opp der, men ville bl.a. gjøre meg ferdig med en opprydning jeg hadde begynt på (ord som manglet språkparameter i suffiks, og ikke ble godt kategorisert). Så har det kommet noen avsporinger i tillegg ... Mede (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 09:47 (CET)

Oppdaget akkurat noe vi kanskje bør sjekke om vi er enige om. Rundt forenklingen har det vært mest snakk om ord med samme betydning, hvor jeg er enig i at definisjoner, oversettelser, synonymer o.l. med fordel kan samles på ett av oppslagene - det er måten jeg har hatt litt problemer med. Hovedgrunnen min har vært bøyningstabellene og denslags. Jeg lurer nå på om diskusjonen også gjelder bøyningstabeller for bl.a. sammensatte ord. Jeg har akkurat endret Grammatikk-bolken for atomnummer fra "som nummer", så det er vel klart hva jeg foretrekker her. Men jeg ser at det kan regnes som et vedlikeholdsproblem. Tenkte det kunne være greit å sjekke om vi er uenige her. Mede (diskusjon) 24. mar. 2018 kl. 10:56 (CET)

642 sider vi må oppdatere – men det anser jeg som et vedlikeholdsproblem, og ikke et fremtidsvisjonsproblem :)

Hvis man skriver på bokmål/riksmål kan man jo velge bro eller bru (bru er tatt med i NAOB). Hvis man skriver på nynorsk må man bruke bru. Det ligger vel i vår visjon at vi også skal være et brukbart oppslagsverk for nynorsk, så vi må også tenke fra den siden – så en løsning må være likeverdig, tenker jeg. Dvs. vi har samme type ordpar for bru og bro som dikter og diktar.

Jeg har noen ting jeg synes, og noen ting jeg er usikker på, og jeg er åpen for meninger om alt :)

• Definisjoner, oversettelser, synonymer, antonymer, beslektede og avledede termer – dette synes jeg vi kan ha på et hovedoppslag
  • Litt usikker på par som f.eks. diktergasje / diktargasje, som avledet av dikter / diktar – har det mest hensikt å skrive de slik, samlet, eller å ha de på hvert sitt oppslag?
• Grammatikk, målformer, og etymologi virker logisk å ha hver for seg.
• Usikker på følgende: Eksempler, sitater, kategorier som kategoriserer enten tema (f.eks. matematikk) eller område (f.eks. nedsettende).
  • Eksempler og sitater viser hvordan et ord blir brukt, og på en måte hører de da sammen med definisjonen. På en annen side kan jeg godt se at det er noe logisk at eksempler/sitater om en diktar gjerne kan følge nettopp dette oppslagsordet. I samme kategori: Hva om noe er en foreldet skrivemåte? (F.eks. skriver Bjørnson om en bisværm, skriver NAOB – ville vi satt et slik sitat på bisværm eller bisverm??)
  • For temakategorier og lignende – dette er jo egentlig ikke grammatiske kategorier, men mer interessekategorier – vet ikke i hvor stor grad det har noe for seg å dele dette inn i riksmål, bokmål, nynorsk og unormert?

Bøyningstabeller for sammensatte ord er ikke en del av dette i hele tatt :) Jeg er enig med deg, og særlig siden dette er det vi har gjort i lang tid nå (da blir det lik syntaks overalt).

Ellers tenkte jeg ikke på naivitet i hele tatt, men er definitivt en del av det vi prøver å favne her! :) Mewasul (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 03:02 (CEST)

Følger rekkefølgen i ditt innlegg nedenfor.

Når noe er et vedlikeholdsproblem, er det ikke noe problem? Heller ikke at dette bare er ett av mange? Og var et delsvar på det du sputte om ang. klarere markering av målform, siden malen ikke automatisk viser det. Dessuten: jo mer som ikke er vedlikeholdt (samla sett), desto større fare er det at f.eks. nybegynnere hermer etter "feil" oppslag når de lager nye oppslag.

Og til fremtidsvisjonsproblemer: Noe av det som fristet da jeg begynte å redigere her var at der fantes ting jeg kunne bidra med og få avsluttet på kort tid (og variere innsatsen ettersom det passer) - ikke ut fra noe ønske om å bli visjonær.

Jeg mente ikke at bru ikke var av ordene som ikke skulle få tekst med se - jeg valgte bevisst tunnel/tunell fordi begge formene er godkjente former ^overalt", og derfor godt kan kalles "alternative skrivemåter". Det samme gjelder ord som bare finnes i én målform, men har to mulige skrivemåter der. Poenget var at jeg så mer enn én løsning, hovedaltermativene er

1) endre navnet på malen - og ikke minst teksten den skriver

2) lage en ny mal med annen tekst, men beholde alternative skriveformer til tunnel/tunell, endel engelske ord m.m.

Jeg heller mot 1), men syns begge er greie - ellers hadde jeg neppe tatt dem med som forslag . Så bare velg noe. Men jeg står ved ønsket om å få inn språk som parameter, særlig med tanke på andre språk enn norsk, fordi mange artikler har, eller kan komme til å få oppslag på flere språk - f.eks. tunnel. Da er det greit om henvisningmalen sender folk rett til riktig språk. Jeg mener term-malen er en av de sndre malene som fikser det.

Jeg syns ikke det er noen grunn til å behandle sammensatte ord forskjellig etter hvilken del av ordet som ev. er felles for målformene. Det gjelder uansett at de bare skal brukes i den målformen den/de "ufelles" delen/-e inneholder. Vi måtte nok derfor markere målfor nær definisjon uansett. og siden de tross alt staves forskjellig, har vi ikke fordelen av å kunne putte dem inn i en felles bøyningstabell (uten å måtte gjøre om de malene også - og resultatet ville nok bli tyngre å bruke og vedlikeholde).

De vanlige brukseksemplene tror jeg jeg helst vil la følge stavemåten - dvs. at jeg syns de hører mer sammen med bl.a. grammatikktabellen enn definisjonen. Og med en kort henvisning i definisjonen, er det godt håp om at noen som slår opp ordet for å få det forklart, legger merke til at det står noen eksempler rett nedenfor.

Sitatene er klart en uklarhet, men jeg syns det beste er å ta dem med blant de vanlige - det blir for rart - og bortgjemt - å ha brukseksempler på en foreldet form av et ord. Satser på at de fleste har vett til å legge bl.a. Bjørnson til bokmål/riksmål der det er valgmuligheter.Skulle noen legge inn et flott ord som dessverre ikke er i bruk lenger, bør det være greit med sitater der også.

Temaer osv. heller jeg til å beholde skille på, bl.a. fordi det, når man lister opp innholdet i den tilhørende kategorien, kan tro at alt man får opp, er fellesformer - de fleste listene er jo adskilt. Tror jeg dropper mer begrunnelse her og nå.

Greit å få bekreftet det med bøyningstabellene, forresten: Jeg regnet det som mest sannsynlig at det ikke var noe problem, men ikke helt opplagt. Mede (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 11:04 (CEST)

Selvfølgelig enig i at et vedlikeholdsproblem er et problem – og at om noe blir stående er det lett at nye (og gamle) brukere går inn, tar etter gamle mønstre og fortsetter i feil spor. Men det er nettopp derfor jeg jobber med å få på plass fornuftige systemer, og bruker så mye tid på både opprydning og oppsett. Det er motiverende å se at det går fremover. Men det er jo to ulike problemer, som ikke har så mye med hverandre å gjøre. Tanken er jo slettes ikke å gå inn og sette opp alternativ skrivemåte eller noe annet lignende på artiklene som har et gammelt oppsett, uten eventuelt oppdatere dette samtidig.

Ikke noe problem i det hele tatt å ha et språkparameter for alternativ skrivemåte – heller ikke noe problem å endre malnavnet, eller teksten. Men helst ikke flere maler som gjør så og si det samme. Så da velger jeg nok å oppdatere den som finnes allerede.

Jeg ser ikke helt hvor du lander ifht. hva du synes om alternative skrivemåter på tvers av ulike målformer. Jeg vet det ikke er en enkel vurdering. tunell / tunnel er vel heller unntaket enn regelen, det er oftere at nettopp målformen du velger avgjør skrivemåten. Og tenker du at eksempler og sitater bør behandles ulikt?

Vi er nok uenige på tema-kategorier da, men det kan vi gjerne diskutere en annen gang enn nå. :) Og forøvrig: Hvis jeg skriver til deg har jeg ingen forventning om at du skal svare fort, det er ikke meningen å stresse deg – ta det når du har tid og vil svare :) Mewasul (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 15:19 (CEST)

For å ta det siste først - det har ingenting med stress å gjøre. Og siden jeg regner med å bli hyperpassiv her nå som holkeføret ser ut til å bli borte her: er det greit å vente 1/2 - 1 år på svar.

Jeg skjønner ikke hva du mener rundt det du sier med ingen enkel vurdeing osv. Jeg sa i forrige melding at jeg syntes både alternativ 1 og 2 var greie. Når du foretrekker én mal, er et av ordene tunell/tunnel opplagt aktuell for malen. Det viktige er teksten - at rene nynorskformer ikke blir stående som "alternativ skriveform" av bokmålsformer eller omvendt. Eksempel: dikter/diktar. Og da var vi bel omtrent der vi startet.

Utover det at jeg sa om at jeg syns det er greit med foreldede former i sitater under det moderne ordet, ser jeg ingen forskjell på dem og vanlige eksempler.

Syns forøvrig vi godt bare kan bli enig om å være uenige om tema-kategoriene. Mede (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 17:17 (CEST)

Kanskje det hjelper å skrive litt mer detaljert, så er det tydelig hva hver av oss mener slik at vi ikke misforstår hverandre :) Så forslaget er basert på prinsippet ikke gjenta informasjon flere steder og jeg synes det er hensiktsmessig å behandle norsk som ett språk. Jeg synes ikke det er en enkel problemstilling, fordi det er flere hensyn å ta. Forslaget tar ikke hensyn til at flere bruker bokmål enn nynorsk eller riksmål.

Jeg ønsker en mal som istedenfor definisjoner henviser til et annet ord. Det kan f.eks. være

1. alternativ skrivemåte av ...
2. alternativ skrivemåte av ... (presisering)
3. se definisjon på ...
4. se definisjon på ... (presisering)

(jeg synes ikke presisering er det beste ordet her, men kommer ikke på noe annet – poenget er at vi kan forklare mer utdypende hva vi mener med alternative skrivemåter, og at man fortsatt må ta hensyn til om man f.eks. skriver på nynorsk, eller bruker amerikansk engelsk).

Det vil si at for følgende ord får vi ett hovedoppslag, og ett eller flere henvisningsoppslag:

• dikter / diktar
• bro / bru
• avledet / avleda
• brostein / brosten / brustein / brusten
• brosteinlegger / brostenlegger / brusteinlegger / brustenlegger / brusteinleggar / brusteinleggjar

For hver av de oppgir vi fortsatt målformer ved oppslagsordet, samt bøyningstabeller, og eventuell annen informasjon som er ulik for de to oppslagene.

For dikter / diktar er det første bokmål og riksmål, og siste nynorsk. For bro og bru er det første bokmål og riksmål, det siste alle tre. For avledet / avleda er det første bokmål og riksmål, det siste bokmål og nynorsk. Alle disse mønstrene gjenspeiler hva vi har for mange ord: Vi har ikke et strengt skille mellom nynorsk, bokmål og riksmål, de går i hverandre og er noen ganger tillatt i kun én målform, andre ganger i to eller flere.

For tidligere skrivemåter og unormerte former (som f.eks. fuggel, itte, morragretten) ville jeg definitivt henvist til et hovedoppslag, men med informasjon som tilhører det opprinnelige ordet på selve oppslaget. Mewasul (diskusjon) 30. mar. 2018 kl. 04:17 (CEST)

Share your experience and feedback as a Wikimedian in this global survey

Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future. The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.

Take the survey now!

You can find more information about this survey on the project page and see how your feedback helps the Wikimedia Foundation support editors like you. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement (in English). Please visit our frequently asked questions page to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email through the EmailUser feature to WMF Surveys to remove you from the list.

Thank you!

WMF Surveys, 29. mar. 2018 kl. 20:36 (CEST)

Reminder: Share your feedback in this Wikimedia survey

Every response for this survey can help the Wikimedia Foundation improve your experience on the Wikimedia projects. So far, we have heard from just 29% of Wikimedia contributors. The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes to be completed. Take the survey now.

If you have already taken the survey, we are sorry you've received this reminder. We have design the survey to make it impossible to identify which users have taken the survey, so we have to send reminders to everyone. If you wish to opt-out of the next reminder or any other survey, send an email through EmailUser feature to WMF Surveys. You can also send any questions you have to this user email. Learn more about this survey on the project page. This survey is hosted by a third-party service and governed by this Wikimedia Foundation privacy statement. Thanks!

WMF Surveys, 13. apr. 2018 kl. 03:34 (CEST)

Your feedback matters: Final reminder to take the global Wikimedia survey

Hello! This is a final reminder that the Wikimedia Foundation survey will close on 23 April, 2018 (07:00 UTC). The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes. Take the survey now.

If you already took the survey - thank you! We will not bother you again. We have designed the survey to make it impossible to identify which users have taken the survey, so we have to send reminders to everyone. To opt-out of future surveys, send an email through EmailUser feature to WMF Surveys. You can also send any questions you have to this user email. Learn more about this survey on the project page. This survey is hosted by a third-party service and governed by this Wikimedia Foundation privacy statement.

WMF Surveys, 20. apr. 2018 kl. 02:43 (CEST)

How we will see unregistered users

Hei!

Du mottar denne beskjeden fordi du er administrator på en Wikimedia-wiki.

Når noen redigerer en Wikimedia-wiki uten å være logga inn viser vi i dag IP-adressen deres. Som du kanskje allerede veit, vil vi ikke lenger kunne gjøre dette i framtida. Denne avgjørelsen er tatt av Wikimedia Foundations juridiske avdeling fordi normer og bestemmelser rundt personvern online har endra seg.

I stedet for IP-adresser vil vi vise en maskert identitet. Som administrator vil du fortsatt ha tilgang til IP-adressene. Det vil også komme en ny brukerrettighet for de som trenger å se hele IP-adressa til uregistrerte brukere for å bekjempe hærverk, trakassering og spam uten å være administrator. Patruljører vil også se deler av IP-adressa uten denne brukerrettigheten. Vi jobber også med å utvikle bedre verktøy for å hjelpe til med dette.

Hvis du ikke har sett dette før kan du lese mer på Meta. Hvis du ikke vil gå glipp av tekniske endringer på Wikimedia-wikiene kan du abonnere på det ukentlige tekniske nyhetsbrevet.

Vi har to forslag til hvordan denne identiteten kan fungere. Vi ønsker tilbakemelding på hvilket forslag du syns funker best for deg og din wiki, nå og i framtida. Du kan komme med tilbakemeldinger på diskusjonssida på et hvilket som helst språk. Forslagene ble posta i oktober, og vi vil konkludere diskusjonen etter 17. januar.

Tusen takk. /Johan (WMF)

4. jan. 2022 kl. 19:18 (CET)

Your advanced permissions on nowiktionary

Hello. A policy regarding the removal of "advanced rights" (administrator, bureaucrat, interface administrator, etc.) was adopted by community consensus in 2013. According to this policy, the stewards are reviewing activity on wikis with no inactivity policy.

You meet the inactivity criteria (no edits and no logged actions for 2 years) on this wiki. Since this wiki, to the best of our knowledge, does not have its own rights review process, the global one applies.

If you want to keep your advanced permissions, you should inform the community of the wiki about the fact that the stewards have sent you this information about your inactivity. A community notice about this process has been also posted on the local Village Pump of this wiki. If the community has a discussion about it and then wants you to keep your rights, please contact the stewards at the m:Stewards' noticeboard, and link to the discussion of the local community, where they express their wish to continue to maintain the rights.

If you wish to resign your rights, please request removal of your rights on Meta.

If there is no response at all after one month, stewards will proceed to remove your administrator and/or bureaucrat rights. In ambiguous cases, stewards will evaluate the responses and will refer a decision back to the local community for their comment and review. If you have any questions, please contact the stewards.

Yours faithfully. Superpes15 (diskusjon) 7. feb. 2024 kl. 23:41 (CET)