leder

Norsk

Substantiv

leder m (bokmål), c (riksmål)

1. (yrke) En som leder noe, gjerne øverste person, sjef, styrer.
2. (journalistikk) Meningsbærende avisartikkel, skrevet av redaktør eller lederredaksjon.
3. (fysikk, kjemi) Noe som leder elektrisitet godt, materiale med lav motstand for de frie elektroner.

Andre former

• leiar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
leder	lederen	ledere	lederne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sjef

dansk: leder da(da) engelsk: leader en(en) esperanto: estro eo(eo)

fransk: leader fr(fr) italiensk: leader it(it) svensk: ledare sv(sv)

avisartikkel

dansk: leder da(da) engelsk: leader en(en) (britisk), editorial en(en)

italiensk: editoriale it(it) svensk: ledare sv(sv)

materiale som leder strøm

dansk: leder da(da) engelsk: conductor en(en) interlingua: conductor ia(ia)

svensk: ledare sv(sv) tysk: Leiter de(de)

Avledede termer

• nestleder

Referanser

• «leder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «leder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv

leder (bokmål/riksmål/nynorsk)

(side) bøyningsform av led
(samband mellom bein i kroppen) bøyningsform av led
(skipsled) bøyningsform av led

Verb

leder (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av lede

---

Dansk

Substantiv

leder c

1. (yrke) leder
2. (journalistikk) leder
3. (fysikk, kjemi) leder