Hopp til innhold

spesiell

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

spesiell (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som skiller seg ut fra andre, er annerledes enn andre av samme slag
    • Og lyden av asfalten som smalt under skosålene mine og vinden som suste for ørene, var et stykke musikk jeg forbandt med en spesiell dag, et spesielt sted, en spesiell følelse. 
      Karusellmusikk: Noveller, Jo Nesbø, 2013
  2. som har visse egenskaper, avsatt eller laget for et visst formål
    Jeg har ikke satt av penger spesielt til å kjøpe nye sko.
  3. utover det vanlige, i tillegg til, som forekommer i stor grad
    Hun har en helt spesiell evne.
  4. som er spesifisert, utpekt
    Er det noe spesielt du ser etter?

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
spesiell spesiell spesielt spesielle spesielle (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
spesiell meir spesiell mest spesiell (nynorsk)
spesiell mer spesiell mest spesiell (bokmål/riksmål)

Synonymer

[rediger]

særegen, egenartet, eiendommelig

Beslektede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)