Maniok
| Maniok | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Manihot esculenta Crantz, 1766 | |||
| Populærnavn | |||
| maniok, kassava, yuca | |||
| Hører til | |||
| Manihot, Crotonoideae, vortemelkfamilien | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
Maniok (Manihot esculenta) eller kassava er en buskvekst i vortemelkfamilien som kan bli opp til 5 meter høy. Roten er rik på stivelse, og brukes mye i matlaging. Arten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men har blitt svært populær også i Afrika, og idag er Nigeria verdens største produsent.
Maniok krever lite av jorden den gror i, og kan dyrkes i områder mange andre planter ikke klarer seg. Den holder seg lenge, og bønder beholder gjerne maniokbusker som en sikkerhet mot tørke og matvareknapphet.[1] Tørket maniokrot inneholder 73–85 % karbohydrater,[1] og på verdensbasis er maniokrot den tredje viktigste kilden til karbohydrater.
Giftighet
Verken bladene eller roten til maniokbusken bør spises rå, fordi de inneholder to cyanogene glykosider: linamarin og lotaustralin. Disse dekomponeres ved hjelp av enzymet linamarase, som også finnes i maniok, og frigjør blåsyre (HCN).[2] Maniok med toksiske nivå av cyanogeniske glykosider refereres til som bitter, mens maniok med ikke-toksiske nivå refereres til som søt. Denne klassifiseringen er utbredt, selv om forskning ikke har klart å finne en korrelasjon mellom opplevd smak og nivå av toksiner.[3] Variasjonene i toksiner er imidlertid stor. Mens det fra søt maniok kan produseres så lite som 20 milligram cyanid per kilo rot, kan det fra bitter produseres mer enn 50 ganger så mye (1 g/kg). Maniok som har vokst i tørketid er spesielt rik på toksiner.
Bruksområder
Matlaging
Akkurat som poteten er maniokroten rik på stivelse, uspiselig som rå, og har en mild smak når den er kokt. Som matingrediens kan roten i mange tilfeller erstatte poteten, og den kan både kokes, moses, friteres, bakes, males til mel, og så videre. Og akkurat som det går an å lage potetsprit av poteter, går det an å lage manioksprit av maniokrøtter.
Maniokbladene kan også spises, og har en smak som kan minne om spinat.
Bioetanol
Flere land, deriblant Thailand og Kina, undersøker potensialet i å bruke maniok som råvare for bioetanol, blant annet fordi busken kan gro i skrinn jord og krever lite næring.[4]
Kilder
- ^ a b Falade, K O; Akingbala J O (2011). «Utilization of Cassava for Food». Food Reviews International. 27: 51. doi:10.1080/87559129.2010.518296.
- ^ Cereda, M. P.; Mattos, M. C. Y. (1996). «Linamarin: the Toxic Compound of Cassava». Journal of Venomous Animals and Toxins. 2: 6. doi:10.1590/S0104-79301996000100002.
- ^ Oluwole, O S A (2008). «Cyanogenicity of cassava varieties and risk of exposure to cyanide from cassava food in Nigerian communities». Journal of the Science of Food and Agriculture. 88: 962. doi:10.1002/jsfa.3174.
- ^ Sriroth, K; Piyachomkwan, K; Wanlapatit, S; Nivitchanyong S (2010). «The promise of a technology revolution in cassava bioethanol: From Thai practice to the world practice». Fuel. 89: 1333. doi:10.1016/j.fuel.2009.12.008.
Eksterne lenker
(en) Manihot esculenta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Manihot esculenta – detaljert informasjon på Wikispecies