Motu proprio
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Motu proprio er en betegnelse på en spesiell type pavelig dokument. Det kjennetegnes ved at formuleringen motu proprio (latin, «av seg selv», «av egen vilje») brukes; dette signaliserer at det er paven selv som har forberedt dokumentet, og ikke andre i den pavelige administrasjon. En motu proprio er gyldig selv om den tilsynelatende er i strid med kirkelig lovgivning eller tidligere pavelige instruksjoner.
Den har normalt form av et dekret, og minner om et pavelig brev bortsett fra at den ikke er forseglet og ikke har kontrasignatur. Det begynner med å angi grunnene til at det er skrevet, fulgt av en forklaring av hvilke godkjenninger som er gitt, forandringer som er beordret osv. Paven signerer personlig, med navn og dato på latin. Det blir så utsendt fra Dataria Apostolica, normalt med originaltekst på italiensk eller latin.
Den første kjente motu proprio ble sendt ut av pave Innocent VIII i 1484. Dokumenttypen brukes spesielt når paven opprettet eller godkjenner kirkelige institusjoner, gjør mindre forandringer i lov eller prosedyre og når han gir spesielle privilegier til personer eller institusjoner.