Birøkt

Birøkt er en praksis som går ut på å holde honningbier og gjøre seg nytte av dem. Honningbier er ettertraktet ikke bare for honningen, men også for bivoks og for pollinering av dyrkede planter. Biene fremstiller propolis, som også kan nyttiggjøres.

Mange steder i verden har man fra gammelt av samlet honning fra ville bier og noen steder gjør man det fortsatt. Samtidig har en form for birøkt eksistert helt siden oldtiden. Trebirøktkulturen i Polen og Belarus ble i 2020 tatt med på UNESCO sin liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Birøkterne kontrollerer bienes adferd på flere måter. Birøkteren tilbyr etter beste evne bifolkene de optimale bolig- og leveforhold. Han/hun høster deres innsamlede vinterforråd (honning) og gir sukker som erstatning.

Moderne birøkt

I moderne birøkt er det ønskelig med dronninger av beste kvalitet. Dronninger kan avles i egne kuber som kalles cellebyggere. Dronningene har samme utgangspunkt som arbeiderbier. Man flytter larver fra arbeiderceller til dronningceller, såkalt omlarvning. I cellebyggeren vil biene fore disse larvene fram til nye dronninger. Sverming er en naturlig formering bifolkene. I moderne birøkt er det ikke gunstig med sverming. Innfangede svermer kan slås inn på en ny kube. Svermer skal stå i karantene og undersøkes av bitilsynsmann før kuben kan tas inn i bigården. Alt dette gjør birøkt til et omfattende fag.

En birøkter i arbeid

Utstyr og adferd

Bier reagerer på mørke klær, raske bevegelser og ukjent lukt. Birøktere går gjerne med en lys bitett drakt som gir beskyttelse mot stikk. Drakten kan ha slør som beskytter hodet og ansiktet mot stikk. Erfarne birøktere kan behandle biene uten spesielt verneutstyr. Disse har som regel bevisst avlet dronninger for å få fram de beste egenskapene hos bifolkene. Det er ikke slik at biene kjenner birøkteren. Bier blir ikke "tamme" i ordets egentlige forstand. Birøktere lykkes i sitt arbeid ved måten de behandler insektene på mens de arbeider. En birøkter skal være behersket og rolig. Han/hun bør være fysisk ren og ha rene klær. Dette vil føre til at bienes aggresjon ikke blir provosert. Birøkteren bør tåle å få noen stikk.

I moderne birøkt bor biene i bikuber som består av flere kasser. De bygger voksbygg i rammer av tre som kan tas ut og undersøkes. På den måten kan birøkteren se hva som skjer i kuben og med letthet høste inn vokstavler med honning.

Offisielle krav

Det er ikke noen spesielle konsesjonskrav eller eksamenspapirer man må ha for å holde bier. Man søker ikke om godkjenning for å drive med birøkt. Det er ønskelig at bigården registreres hos det lokale birøketerlag. Alle bigårdsplasser skal være registrert i Mattilsynets bigårdsregister. Bigården må sertifiseres av Mattilsynet om bifolk skal flyttes. Dette for å unngå spredning av sykdom. Likeledes må en påse at bier og utstyr kommer fra sertifisert bigård ved kjøp. Bier kan heller ikke flyttes fritt mellom alle kommuner på grunn av ønske om raserenhet og for å unngå spredning av parasitter.

Eksterne lenker

• (no) Norges Birøkterlag
• (no) Honningcentralen A/L