Bollerup borg
Bollerup var en dansk borg og et sogn i Ingelsted herred i Skåne, halvveis mellom Ystad og Simrishamn. Borgen ligger på en holme omgitt av voldgraver.
Av den opprinnelige borgens fire fløyer, gjenstår nå kun den nordlige av dem, bygget i gråsten, kalksten og tegl. Bygningen er i 3 etasjer, og på langsiden under takuthenget, prydes den av en rundbuet frise som hviler på granittkonsoller under. De steile gavlene fremtrer med forskjellige former for gotiske blendinger, og på østsidens 1. etasje finnes en liten apsislignende utbygning. Sammen med Glimmingehus er Bollerup Skånes best bevarte profane bygning fra middelalderen. Den fungerte som en blanding av bolig og borg som lett kunne motstå bondeopprør, men ikke de senere tiders kanoner.[1]
Kalkmalt utsmykning
[rediger | rediger kilde]I noen av salene på den øverste etasjen, finnes rester av veggmalerier fra 1500-tallet. Disse er sjeldne eksempler på verdslige kalkmalerier fra middelalderen. De spredte restene kan vitne om at sånn må det ha sett ut på flere herregårder og i mange av bøndenes og borgernes boliger.[2] Rigsråd Stog Olufsens Krognos eide Bollerup, som etter hans død i 1469 ble styrt av enken Barabara Brahe. Etter en pilegrimsferd til Roma sammen med dronning Dorothea i 1475, fikk Barbara inspirasjon til at dekorere Brønnby kirke (Brunnby) på Kullen med fornemme kalkmalerier.
På Bollerup er det flest bevarte bilder på det øverste stokkverk, hvor også de fineste rommene har ligget. Omkring kaminen kan man nederst på veggen se restene av et malt draperi, som skal etterligne draperte tepper opphengt i ringer. Vevde tepper har gitt en viss isolering og fin dekorasjon, men på Bollerup har man tilsynelatende ikke hatt nok til en permanent opphenging av den riktige vare. Her kommer "kalkgobelinene" inn.
Vi ser også bibelmotiver, helgener og bladornamentikk. I den underste etasjen bærer slanke, kantede søyler en rekke elegante hvelvinger, hvis ribber har fått en enkel mønsterbemaling.
Eiere
[rediger | rediger kilde]Bollerups første eier var Bulle, som kalte stedet opp etter seg selv (Bullathorp, nevnt 1310). Deretter var den på 1200-tallet sete for slekten Due, men kom på 1300-tallet via ekteskap, over på Thottslektens hender. I 1401 ble den solgt i til slekten Krognos på Krapperup slott. Da denne slekten døde ut i 1573 med Oluf Mouritze Krognos, kom Bollerup først i slekten Gøyes eie, i 1624 til et medlem av slekten Lykke, videre til fru Ida Skeel og siden til slekten Rantzau.
Bollerup fikk senere svenske eiere, og en av dem var kong Karl III Johan. I dag fungerer bygningene som naturbruksgymnasium.