Hopp til innhold

Charles Perrault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 13. okt. 2024 kl. 18:15 av TholmeBot (diskusjon | bidrag) (Fjerner Portal:litteratur)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Charles Perrault
Født12. jan. 1628[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris (Kongeriket Frankrike)[5][6]
Død16. mai 1703[2][3][4][7]Rediger på Wikidata (75 år)
Paris (Kongeriket Frankrike)[8][9][6]
BeskjeftigelseSkribent,[10][11] lyriker, dikterjurist, eventyrsamler, kritiker, barnebokforfatter, kunstteoretiker
Embete
  • Seat 23 of the Académie française (1671–1703)
  • fast sekretær ved Académie des inscriptions et belles-lettres (1663–1682)
  • contrôleur général (Bâtiments du Roi, 1672–1683) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Saint-Louis
Collège de Beauvais
Orléans gamle universitet
Université d'Orléans
EktefelleMarie Guichon (1672–)[12]
SøskenPierre Perrault
Claude Perrault
Nicolas Perrault
NasjonalitetKongeriket Frankrike[13]
MorsmålFransk
SpråkFransk[14][15]
Medlem avAcadémie française (1671–1703) (erstatter: Jean de Montigny, erstattet av: Armand-Gaston-Maximilien de Rohan)[16]
Académie des inscriptions et belles-lettres (1679–1703)[17]
PeriodeKlassisismen
SjangerEventyr, Éloge
DebutFransk 1600-tall
Debuterte1653
Aktive år1653–1703
Viktige verkLes Contes de ma mère l'Oye, Hommes illustres qui ont paru en France pendant ce siècle
IMDbIMDb
Charles Perrault på Commons

Charles Perrault (født 12. januar 1628 i Paris, død 16. mai 1703 samme sted) var en fransk embetsmann og forfatter som var medlem av Académie française, det franske akademi. Hans bror var arkitekten for østvingen av Louvre, Claude Perrault (1613–1688).

Perrault var en innflytelsesrik person i det litterære Frankrike på slutten av 1600-tallet. Han var leder for den moderne fraksjonen under den heftig debatten querelle des Anciens et des Modernes, striden mellom de antikke og moderne.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Charles Perrault (hvis tvillingbror døde i spedbarnsalder) vokste opp som den yngste av fire brødre i en velstående slekt med flere medlemmer i det parisiske jurist- og høyere embedsmannsmiljøet, Dette var kretser som den gang hellet mot jansenismen.

Han studerte jus, og fikk i 1651 advokatbevilling.

Charles Perrault var fullmektig hos sin bror Pierre Perrault, som var generalskatteoppkrever. Colbert overdrog ham i 1664 oppsynet med de kongelige bygninger og bestemmelsen av de offentlige innskrifter, og dermed det som la grunnlaget for Académie des inscriptions et belles-lettres.

I 1671 ble han medlem av Académie française. Her feiret han i 1687 Ludvig XIVs helbredelse fra sykdom med opplesning av et dikt, Le siècle de Louis le Grand, som gav støtet til en langvarig krig mellom det klassiske og det moderne.

Eventyrforteller

[rediger | rediger kilde]

Perrault la grunnlaget for en ny litterær sjanger, eventyret, med sine tekster avledet fra eldre folkefortellinger. Perraults berømmelse skriver seg først og fremst fra en tynn bok med åtte fortellinger som ble utgitt i 1697: Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye. Perrault, som da var 69 år, utgav boken i sønnen Pierres navn da han fryktet latterliggjøring. Disse fortellingene omfatter blant annet Le Petit Chaperon rouge (Rødhette), Cendrillon (Askepott), Le Chat Botté (Katten med støvlene), La Belle au bois dormant (Tornerose) og La Barbe bleue (Ridder Blåskjegg).[18] Mange av Perraults fortellinger, som ble omskrevet av brødrene Grimm på tysk, fortsatte å være populære og bli utgitt på nytt. De ble tilpasset til opera, ballett (som Pjotr Tsjajkovskijs Tornerose), teater, og film og tegnefilm (som gjentatte versjoner av Walt Disney Company).

Hundre år senere ble disse eventyrene betegnet som folkeeventyr av forskere i Tyskland og andre steder, men sannsynligvis er det Perraults eventyr som har gjenutvandret til folket. Bokens suksess skyldes Perraults sikre språkfølelse, men dagens lesere vil nok finne den noe høytidelig. I 1820 kom de på dansk ved N.T. Bruun, men den mest kjente danske utgaven er nok Christian Winthers oversettelse fra 1873 med Gustave Doré dramatiske tegninger fra 1862. Selv om Perrault ga eventyrene en moral på vers ble disse utelatt i oversettelsene.[19]

Hans niese var Marie-Jeanne L'Héritier, som også skrev en rekke eventyr i sin karriere.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • (1687): Poème sur le siècle de Louis le Grand.
  • (1688–1697): Parallèles des anciens et des modernes en ce qui regarde les arts et les sciences. Utgitt i en rekke bind
  • (1690): Le cabinet des beaux arts ou recueil d’estampes gravées d’après les tableaux d’un plafond où les beaux arts sont representés : avec l’explication des ces mêmes tableaux. Edelinck, Paris. (Digital utgave)
  • (1697): Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l’Oye.
  • (1755): Mémoires de C. Perrault.
  • (1682): Labyrinte de Versailles.
Samlede verker

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Perrault, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 107836, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143978, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Перро Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 3416[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.biography.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ https://cs.isabart.org/person/143978; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 143978.
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  12. ^ FranceArchives, francearchives.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ KulturNav, KulturNav-ID e1657036-0ea5-4ee5-956d-c17fd42e85ba, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006466, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8589411, Wikidata Q16744133 
  16. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID charles-perrault, besøkt 7. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Bibliografi Arkivert 14. januar 2006 hos Wayback Machine. (fransk)
  19. ^ Høgh, Carsten (2002): Eventyrleksikon. København: Rosinante, s. 298

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kortum, Hans (1966): Charles Perrault und Nicolas Boileau. Der Antike-Streit im Zeitalter der klassischen französischen Literatur. Rütten & Loening, Berlin.
  • Soriano, Marc (1968): Les Contes de Perrault: Culture savante et traditions populaires. Gallimard, Paris.
  • Soriano, Marc (1972): Le Dossier Charles Perrault. Hachette, Paris.
  • Zarucchi, Jeanne Morgan (2003): Seventeenth-Century French Writers, Detroit: Gale, ISBN 978-0-7876-6012-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Charles_Perrault&oldid=24733422»