Gudrun Collett
Gudrun Collett (født von der Lippe 14. februar 1890 på Eidsfoss, død 19. november 1961 i Malaga) var en norsk forreningskvinne, kjent motstandskvinne under den andre verdenskrig der hun var aktiv i Danskehjelpen som fikk mat til det okkuperte Norge.
Hun var datter av ingeniør Jacob von der Lippe. I 1910 ektet hun ingeniør Emil Collett som fant opp Sana-Sol. Med pastor Dagfinn Hauge startet hun og Katrine Arnesen (overlærer ved Sagene skole) de i 1943 «Danskehjelpens suppestasjoner», som etterhvert ble ledet av Helga Evang.[1] Uten at "nr. 24" og "nr. 28" gjennom Gudrun og Borghild hadde full kontroll over Danskehjelpen, mener Max Manus at alle hadde vært ille ute.[2] Deler av danskematen ble lagret i kjelleren av hennes butikk, von der Lippes møbelforretning i Stortingsgaten 12. I hennes hjem i Nordrås gt. 9, serverte hun og datteren Nina Lise Paaske (også aktiv i motstandshjelpen) ofte middag til Gunnar Sønsteby, hvis taktikk om dagen var å ikke være hos folk han hadde overnattet hos. Derfor måtte hun via oberst Wettre's gård i i Nannestad. smugles til Sverige.[3] På grensen møtte hun Max Manus.
Det synet jeg møtte [på grensen] vil alltid stå for meg som et av mitt livs kjæreste minner. En slank vakker dame kom energisk travende oppover stien med koffert i hånden, og en flott leopardpels slengt over armen. Jeg gikk ut, hun stoppet, og sa på et fortryllende Oslo-språk: God morgen, er dette Sverige?
Etter krigen satt hun i 1945 i takkekomiteen med blant annet kjendiser som Kristine Bonnevie, Sigurd Grieg og Johan Henrik Langaard, man samlet inn penger til danskene. I 1950 satt hun i styret for Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening som var ledet av Carl P. Wright. Gudrun var også interiørkonsulent og samarbeidet blant annet med Magnus Poulsson om Lysebu på Voksenkollen, Norges nasjonalgave til Danmark som takk og bygd av Anton Fredrik Klaveness for matvarehjelpen under andre verdenskrig.
Premier
- Den kgl. danske belønningsmedalje 1947
Referanser
- ^ «Danskesuppe og tran». Byarkivet i Oslo.
- ^ a b Max Manus (1996). Mitt Liv. Damm. s. 236.
- ^ Gunnar Sønsteby (1960). Rapport fra "nr. 24". Mortens forlag. s. 64.