Vis kilden til Rwanda

{{Infoboks land
| lokalenavn = Repubulika y'u Rwanda {{small|(kinyarwanda)}}<br />République Rwandaise {{small|(fransk)}}<br />Republic of Rwanda {{small|(engelsk)}}<br />Jamhuri ya Rwanda {{small|(swahili)}}
| norsknavn = Republikken Rwanda
| flagg = Flag of Rwanda.svg
| våpen = Coat of arms of Rwanda.svg
| våpenstørrelse = 100px
| motto = Ubumwe, Umurimo, Gukunda Igihugu<br />(Enhet, arbeid, patriotisme)
| antallspråk = 4
| språk = [[Kinyarwanda]], [[fransk]], [[engelsk]], [[swahili]]
| hovedstad = [[Kigali]]
| innbyggernavn = Rwander, rwandisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Rwandas president|President]]
| leder1p = [[Paul Kagame]]
| leder2t = [[Rwandas statsminister|Statsminister]]
| leder2p = [[Édouard Ngirente]]
| arealrang = 144
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 5,3
| befolkningsrang = 91
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Belgia]]
| uavhengighettid = [[1. juli]] [[1962]]
| valuta = [[Rwandisk franc]]
| valutakode = RWF
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[1. juli]]
| nasjonalsang = «[[Rwanda nziza]]»
| ISO 3166 = RW
| toppnivådomene = [[.rw]]
| plassering = Rwanda
| kart = Rw-map.png
| viskart=tittel
|Andre språk=[[Engelsk]] og [[Fransk ]]}}
'''Rwanda''',{{efn|[[kinyarwanda]]: {{Audio|Rwanda_%28rw%29_pronunciation.ogg|''u Rwanda''}}}} offisielt '''Republikken Rwanda''',{{efn|[[kinyarwanda]]: ''Repubulika y'u Rwanda''; [[fransk]]: ''République Rwandaise''; [[engelsk]]: ''Republic of Rwanda''; [[swahili]]: ''Jamhuri ya Rwanda''}} er en [[republikk]] og [[innlandsstat]] sentralt i [[Afrika]]. Landet er et av de minste på det afrikanske fastlandet, og grenser mot [[Den demokratiske republikken Kongo]] (DR Kongo), [[Uganda]], [[Tanzania]] og [[Burundi]]. Rwanda har over tretten millioner innbyggere fordelt på {{formatnum:26338}} km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er [[Kigali]], som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for [[ekvator]], og landskapet preges av fjell i vest og [[savanne]]r i øst, og over hele landet finnes det mange innsjøer. Landet har et [[tropisk klima]], med to [[regntid]]er og to [[tørketid]]er hvert år.

Befolkningen er ung, og de fleste av landets innbyggere bor i landlige strøk. Innbyggerne er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene [[hutu]], [[tutsi]] og [[twa]]. Landets største religion er [[kristendommen]], og det mest utbredte språket er [[kinyarwanda]]. Engelsk, fransk og swahili har også offisiell status. Landet er en republikk med [[Rwandas president|presidenten]] som statsoverhode. Den sittende presidenten er [[Paul Kagame]], som har sittet i vervet siden 2000. Rwanda er ett av bare tre land i verden med kvinnelig flertall i parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. Landet har siden 2006 vært inndelt i [[Rwandas provinser|fem provinser]].

Området ble bosatt av [[jegere og samlere]] i [[steinalderen|stein-]] og [[jernalderen]], og senere av [[bantu]]folk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av [[Tyskland]] i 1884 som en del av [[Tysk Øst-Afrika]] sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av [[Belgia]], som invaderte landet i 1916, som en del av den [[første verdenskrig]]. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at mange tutsier ble drept. En selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene førte i 1994 til [[folkemordet i Rwanda]], hvor anslagsvis {{formatnum:500000}}–{{formatnum:1000000}} tutsier og moderate hutuer ble drept.

Rwandas økonomi led kraftig som følge av folkemordet i 1994, men har siden hentet seg opp. President Kagame har gjennomført flere tiltak for å modernisere landets økonomi. Omtrent 90 % av innbyggerne er sysselsatt i landbruket, som for det meste er [[selvbergingsjordbruk]]. De viktigste eksportvarene er [[kaffe]] og [[te]]. Landet har få naturressurser og lite utviklet industri. Flere turister begynner å komme til Rwanda for å oppleve især naturen. Musikk og dans er sentralt i den rwandiske kulturen, hvor trommer er det viktigste instrumentet. Tradisjonell kunst og kunsthåndverk produseres over hele landet.

== Naturgeografi ==
[[Fil:KageraRuvubu.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av samløpet mellom elvene Kagera og Ruvubu.|Samløpet mellom elvene [[Kagera]] og [[Ruvubu]]. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
[[Fil:RwandaVolcanoAndLake_cropped2.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en innsjø og en vulkan i Virungafjellene vest i landet.|En innsjø og en vulkan i [[Virungafjellene]] vest i landet. Landskapet i Rwanda preges av fjell og åser, noe som har gitt landet tilnavnet «Pays des mille collines» («De tusen åsers land») på fransk. {{byline|2009CIAT/NeilPalmer}}]]
Med sine {{formatnum:26338}} km² er Rwanda det 149. største landet i verden, og det fjerde minste på det afrikanske fastlandet etter [[Gambia]], [[Eswatini]] og [[Djibouti]].<ref name="CIA II" /> Rwanda er på størrelse med nabolandet [[Burundi]], eller med [[Haiti]] og [[Albania]].<ref name="CIA I" /><ref>{{Kilde www|forfatter=Richards, Charles|dato=1994-07-24|url=https://www.independent.co.uk/news/world/rwanda-question-time-how-could-it-happen-rebellion-slaughter-exodus-cholera-the-catastrophe-in-1415794.html|tittel=Rwanda: Question Time: How could it happen?: Rebellion, slaughter, exodus, cholera: the catastrophe in Rwanda is beyond our worst imaginings. Who is to blame? Who are the Hutus and Tutsis? Can peace ever be restored? Some answers ...|verk=The Independent|utgivelsessted=London|issn=0951-9467|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Hele landet er høyland; det laveste punktet er elven [[Ruzizi (elv)|Ruzizi]], 950 meter over havet.<ref name="CIA I" /> Rwanda ligger i det sentrale [[Øst-Afrika]], og grenser mot [[Den demokratiske republikken Kongo]] i vest, [[Uganda]] i nord, [[Tanzania]] i øst og [[Burundi]] i sør.<ref name="CIA I" /> Landet ligger like sør for [[ekvator]], og er en [[innlandsstat]].<ref name="USDOS 2004" /> Hovedstaden [[Kigali]] ligger omtrent midt i landet.<ref name="Britannica" />

Grensen mellom nedbørsfeltene til elvene [[Nilen]] og [[Kongo (elv)|Kongo]] løper gjennom Rwanda fra nord til sør. Rundt 80 % av landet tilhører nedbørsfeltet til Nilen, mens resten (20 %) tilhører nedbørsfeltet til Kongoelva.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nilebasin.org/newsite/index.php?option=com_content&view=article&id=48%3Anbi-country-profiles&catid=35%3Anbi-country-profiles&Itemid=67&lang=en|tittel=Nile Basin Countries|utgiver=Nile Basin Initiative|dato=2010-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314045831/http://www.nilebasin.org/newsite/index.php?option=com_content&view=article&id=48%3Anbi-country-profiles&catid=35%3Anbi-country-profiles&Itemid=67&lang=en|arkiv-dato=2012-02-16|besøksdato=2020-08-20}}</ref> De fleste større elver i landet ligger på østsiden av [[vannskille]]t mellom Kongo og Nilen. Unntaket er [[Ruzizi (elv)|Ruzizi]], som munner ut i [[Tanganyikasjøen]]. Landets lengste elv er [[Nyabarongo]], som begynner i landets nordvestlige del, renner nordover, østøver og deretter sørøstover før den løper sammen med [[Ruvubu]] og danner [[Kagera]], som videre renner nordover langs grensen mot Tanzania. Nyabarongo–Kagera munner omsider ut i [[Victoriasjøen]] og danner Nilen. Kilden i Nyungweskogen er blant stedene som kan regnes for å være Nilens fjerneste kilde.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/hampshire/4864782.stm|tittel=Team reaches Nile's 'true source'|dato=2006-03-31|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-20}}</ref>

Den største innsjøen er [[Kivusjøen]] som dekker bunnen av den vestre delen av [[Riftdalen]] ([[Albertineriften]]) langs grensen mot DR Kongo. Med en maksimal dybde på 480 meter,<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Sven Erik | år = 2005 | tittel = Lake and reservoir management | utgivelsessted = Amsterdam | utgiver = Elsevier | isbn = 978-0-444-51678-7 | side = 93 | url = https://books.google.com/books?id=pcJoaA85A48C}}</ref> er den blant de tjue dypeste innsjøene i verden.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Scheffel, Richard L.|redaktør2=Wernert, Susan J.|år=1980|url=https://archive.org/details/naturalwondersof00sche|tittel=Natural Wonders of the World|språk=en|utgivelsessted=New York|utgiver=Reader's Digest|side=206–207|isbn=9780895770875}}</ref> Andre store innsjøer er [[Burerasjøen]], [[Ruhondosjøen]], [[Muhazisjøen]], [[Rwerusjøen]] og [[Ihemasjøen]].

Det sentrale og vestlige Rwanda er fjell- og åslendt. Derfor kalles landet noen ganger på fransk «Pays des mille collines» («De tusen åsers land»).<ref>{{Kilde www|forfatter=Christophe Migeon|dato=2018-05-26|tittel=Voyage au Rwanda, le pays des Mille Collines|url=https://www.lepoint.fr/art-de-vivre/voyage-au-rwanda-le-pays-des-mille-collines-26-05-2018-2221523_4.php|verk=Le Point|språk=fr|besøksdato=2020-08-20}}</ref> De høyeste toppene finnes i den vulkanske fjellkjeden [[Virungafjellene|Virunga]] i nordvest. Fjellkjeden strekker seg inn i nabolandene DR Kongo og Uganda, og består av åtte større vulkaner. En av disse er [[Karisimbi]], Rwandas høyeste punkt, 4507 meter over havet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Mehta, Hitesh|forfatter2=Katee, Christine|dato=januar 2005|tittel=Virunga Massif Sustainable Tourism Development Plan|url=http://www.igcp.org/wp-content/themes/igcp/docs/pdf/VirungaTourismMasterPlan_%20Final%20Report.pdf|utgiver=International Gorilla Conservation Programme (IGCP)|besøksdato=2020-08-20|arkiv-dato=2014-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140304055030/http://www.igcp.org/wp-content/themes/igcp/docs/pdf/VirungaTourismMasterPlan_%20Final%20Report.pdf|url-status=død}}</ref> Den vestlige delen av landet er en del av en økoregion som består av [[fjellskogen i Albertineriften]].<ref>{{Kilde www|tittel=Terrestrial Ecoregions: Albertine Rift montane forests (AT0101)|dato=2001|url=https://secure.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/at/at0101_full.html|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041222014550/https://secure.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/at/at0101_full.html|arkiv-dato=2004-12-22|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Området ligger mellom 1&nbsp;500 og 2&nbsp;500 meter over havet.{{sfn|Munyakazi|Ntagaramba|2005|s=7}} Sentrale deler av Rwanda preges av bølgende åser og daler, mens den østre delen av landet i hovedsak består av savanner, sletter og sumper som strekker seg ned mot Kageradalen, 1&nbsp;220 meter over havet.{{sfn|Munyakazi|Ntagaramba|2005|s=18}}

=== Klima ===
Rwanda har et [[Temperert klima|temperert]] [[tropisk klima|tropisk høylandsklima]], med mildere temperaturer enn det som er typisk for områder nær ekvator, noe som skyldes landets høyde.<ref name="USDOS 2004" /> Temperaturen i hovedstaden Kigali, som ligger i sentrum av landet, varierer mellom 12 og {{nowrap|27 °C}} på daglig basis, med lite variasjon gjennom året.<ref name="WMO">{{Kilde www|url=https://worldweather.wmo.int/en/city.html?cityId=254|tittel=World Weather Information Service – Kigali|utgiver=Verdens meteorologiorganisasjon|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Fjellområdene i vest og nord er stort sett kjøligere enn den lavereliggende delen av landet i øst.<ref>{{Kilde www|forfatter=Best Country Reports|dato=2007|tittel=Temperature Map of Rwanda|url=http://www.bestcountryreports.com/Temperature_Map_Rwanda.php|utgiver=World Trade Press|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121117203642/http://www.bestcountryreports.com/Temperature_Map_Rwanda.php|arkiv-dato=2012-11-17|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Det er to [[regntid]]er i løpet av året. Den første varer fra februar til juni, og den andre fra september til desember. Disse er adskilt av to [[tørketid]]er. Den lengste varer fra juni til september, da det ofte ikke kommer nedbør i det hele tatt, og en kortere tørketid fra desember til februar.{{sfn|King|2007|s=10}} Klimaet er fuktigere vest og nordvest i landet enn i øst og sørøst.{{sfn|Adekunle|2007|s=1}}

[[Global oppvarming]] har forårsaket en endring i mønsteret i regntiden i Rwanda. Ifølge en rapport fra Strategic Foresight Group, har klimaendringer redusert antall regnværsdager i løpet av året, og også ført til hyppigere styrtregn.<ref name="SFG 2013">{{Kilde www|url=https://www.strategicforesight.com/publication_pdf/84153Blue%20Peace%20for%20the%20Nile.pdf|tittel=Blue Peace for the Nile|dato=2013|utgiver=Strategic Foresight Group|side=29}}</ref> Begge endringene har ført til vanskeligheter for bønder og redusert produktiviteten i landbruket.<ref>{{Kilde www|forfatter=Bucyensenge, Jean-Pierre|dato=2014-09-17|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/181003|tittel=Farmers wary as new weather patterns threaten production|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Ifølge Strategic Foresight opplever Rwanda også en økende oppvarming – gjennomsnittstemperaturen har økt på mellom {{nowrap|0,7 °C}} og {{nowrap|0,9 °C}} i løpet av de siste femti årene, og det er estimert at dette vil øke til {{nowrap|2 °C}} innen 2050.<ref name="SFG 2013" />

{{Klimatabell|
|sted=[[Kigali]]
|dataperiode=
|Jan maks C=26.9
|Feb maks C=27.4
|Mar maks C=26.9
|Apr maks C=26.2
|Mai maks C=25.9
|Jun maks C=26.4
|Jul maks C=27.1
|Aug maks C=28.0
|Sep maks C=28.2
|Okt maks C=27.2
|Nov maks C=26.1
|Des maks C=26.4
|Jan min C=15.6
|Feb min C=15.8
|Mar min C=15.7
|Apr min C=16.1
|Mai min C=16.2
|Jun min C=15.3
|Jul min C=15.0
|Aug min C=16.0
|Sep min C=16.0
|Okt min C=15.9
|Nov min C=15.5
|Des min C=15.6
|Jan nedbør mm=76.9
|Feb nedbør mm=91.0
|Mar nedbør mm=114.2
|Apr nedbør mm=154.2
|Mai nedbør mm=88.1
|Jun nedbør mm=18.6
|Jul nedbør mm=11.4
|Aug nedbør mm=31.1
|Sep nedbør mm=69.6
|Okt nedbør mm=105.7
|Nov nedbør mm=112.7
|Des nedbør mm=77.4
|kilde=[[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO)<ref name="WMO" />
}}

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Akagera_1980_1_Topi.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Topi (Damaliscus lunatus jimela), en underart av halvmåneantilope, i Akagera nasjonalpark.|[[Topi]] ''(Damaliscus lunatus jimela)'', en underart av [[halvmåneantilope]], i [[Akagera nasjonalpark]].]]
[[Fil:Gorilla_mother_and_baby_at_Volcans_National_Park.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av fjellgorillaer i nasjonalpark|[[Volcanoes nasjonalpark]] er hjem til en estimert tredjedel av verdens [[fjellgorilla]]bestand. Fjellgorillaene i fjellene i Rwanda er en viktig attraksjon, som tiltrekker seg flere tusen turister årlig.{{byline|Sarel Kromer}}]]
I forhistorisk tid var en tredjedel av dagens Rwanda dekket av fjellskog. Naturlig forekommende vegetasjon er nå stort sett begrenset til de tre nasjonalparkene i landet – [[Nyungweskogen]], [[Volcanoes nasjonalpark|Volcanoes]] og [[Akagera nasjonalpark|Akagera]] – mens områder med terrassedyrking stort sett dominerer resten av landet.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=3–4}} I 2007 var rundt 2&nbsp;407,5&nbsp;km² av landet dekket av skog. Det er nedgang på 64 % fra 1960, da landet hadde 6&nbsp;590&nbsp;km² skog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap6.php|tittel=Chap VI. Forest and protected areas|utgiver=Rwanda State of Environment and Outlook Report|besøksdato=2020-09-04}}</ref> Det største gjenværende skogområdet, Nyungweskogen, har 200 ulike treslag, i tillegg til et mangfold av [[Orkidéfamilien|orkidéer]] og [[Begoniafamilien|begonier]].{{sfn|King|2007|s=11}} Vegetasjonen i Volcanoes er stort sett [[bambus]] og lyngheier, med små skogområder.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=3–4}} Akagera har derimot et savanne-økosystem der [[Akasieslekten|akasietrær]] dominerer floraen. Det er flere sjeldne eller truede plantearter i Akagera.<ref>{{Kilde www|tittel=Chap V. Biodiversity and Genetic Resources|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap5.php|dato=2009|verk=Rwanda State of Environment and Outlook Report|utgiver=Rwanda Environment Management Authority (REMA)|besøksdato=2020-08-20}}</ref>

Det største mangfoldet av store [[pattedyr]] finnes i de tre nasjonalparkene. Nyungweskogen har tretten [[primat]]arter, inkludert [[sjimpanse]]r og [[kolobusaper]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nyungweforestnationalpark.org/the-13-primates-of-nyungwe/|tittel=The 13 Primates of Nyungwe|utgiver=Nyungwe Forest National Park|språk=en|besøksdato=2021-01-15}}</ref> mens Volcanoes er hjem til anslagsvis en tredjedel av verdens [[fjellgorilla]]bestand.<ref>{{Kilde www|tittel=World Environment Day & Kwita Izina|år=2010|url=http://www.rwandatourism.com/test/contentdetail.php?tbl=press&serial=6&PHPSESSID=f991fb81d778f37460c75c17dcf18eb7|utgiver=Rwanda Development Board (RDB)|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120511231521/http://www.rwandatourism.com/test/contentdetail.php?tbl=press&serial=6&PHPSESSID=f991fb81d778f37460c75c17dcf18eb7|arkiv-dato=2012-05-11|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Akagera er hjem til typiske savannedyr som [[sjiraff]], [[elefant]], [[leopard]], [[neshorn]], [[sebra]] og [[afrikabøffel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.africanparks.org/the-parks/akagera/fauna-flora|tittel=Akagera National Park – Flora & Fauna|nettside=Africanparks.org|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Rwandas [[løve]]bestand døde ut etter folkemordet i 1994, da nasjonalparker ble omgjort til leire for fordrevne mennesker, og de gjenværende dyrene ble forgiftet og avlivet av storfegjetere. Rwanda fikk på nytt en løvebestand i juni 2015, da Akagera nasjonalpark fikk syv løver fra to sørafrikanske parker.<ref>{{Kilde www|forfatter=Smith, David|dato=2015-06-28|tittel=Lions to be reintroduced to Rwanda after 15-year absence following genocide|url=https://www.theguardian.com/world/2015/jun/28/rwanda-lions-reintroduced-south-africa-akagera-national-park|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-20}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=VIDEO: The lions are now free to stroll Akagera Park|dato=2015-07-28|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/191018|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-20}}</ref>

Det er 670 fuglearter i Rwanda, og fuglelivet varierer mellom landets østlige og vestlige deler.{{sfn|King|2007|s=15}} Nyungweskogen i vest har 280 registrerte arter, hvorav 26 er endemiske til Albertineriften.{{sfn|King|2007|s=15}} Fugleartene [[edelfrankolin]] og [[regnbueturako]] er endemiske for området.<ref>{{Kilde www|url=http://www.albertinerift.org/portals/49/media/file/endemicbirds.PDF|tittel=Birds, endemic to the Albertine Rift|verk=Albertine Rift Programme|utgiver=Wildlife Conservation Society (WCS)|besøksdato=2020-08-20}}</ref> I det østlige Rwanda finner man savannefugler som [[svarthodegonolek]], i tillegg til fugler som hovedsakelig holder til i sumper og innsjøer, som [[storker]] og [[traner]].{{sfn|King|2007|s=15}}

[[Entomologi]]ske undersøkelser i landet har avslørt et rikt mangfold av [[knelere]],<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Riley, Teodrow m.fl.|dato=2015-10-01|tittel=A survey of the praying mantises of Rwanda, including new records (Insecta, Mantodea)|url=http://zoobank.org/References/A106E756-1D48-4034-9A40-9C1818A9DE54|verk=Zootaxa|volum=4027|hefte=1|sider=67–100|doi=10.11646/zootaxa.4027.1.3|pmid=26624167 | issn = 1175-5326 }}</ref> deriblant en nyoppdaget art.<ref>{{Kilde www|forfatter=Maynard, James|dato=2014-05-22|tittel=Newly discovered bush tiger praying mantis in Rwanda is a vicious hunter|verk=Tech Times|url=https://www.techtimes.com/articles/7365/20140522/newly-discovered-bush-tiger-praying-mantis-in-rwanda-is-a-vicious-hunter.htm|besøksdato=2020-08-20}}</ref>

== Demografi ==
[[Fil:Bevölkerungspyramide_Ruanda_2016.png|miniatyr|alt=Diagram over befolkningspyramide for Rwanda, 2016.|Befolkningspyramide for Rwanda, 2016.{{byline|Central Intelligence Agency: ''The World Factbook''|type=Kilde}}]]
I 2019 anslo National Institute of Statistics of Rwanda (NISR) landets folketall til {{formatnum:12374397}}.<ref name="NISR">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/publication/size-resident-population|tittel=Size of the resident population|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Ved folketellingen i 2012 hadde landet {{formatnum:10515973}} innbyggere.<ref name="NISR Census 2012">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/sites/default/files/user_uploads/files/books/Main%20Indicators%20Report.pdf |tittel=Fourth Population and Housing Census, Rwanda, 2012—Final Results: Main indicators report|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924105913/http://www.statistics.gov.rw/sites/default/files/user_uploads/files/books/Main%20Indicators%20Report.pdf|arkiv-dato=2015-09-24|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Rwanda har en ung befolkning; ved folketellingen i 2012 var 43,3 % av befolkningen under 15 år og 53,4 % mellom 16 og 64.<ref name="NISR Census 2012" /> I 2020 var den årlige fødselsraten estimert til 27,9 fødsler per 1&nbsp;000 innbygger og dødsraten til 6,1 døde per 1&nbsp;000 innbygger.<ref name="CIA I" /> Den forventede levealderen er 65,1 år (67,1 år for kvinner og 63,2 år for menn), noe som er den 37. laveste blant 224 av verdens land og territorier.<ref name="CIA I" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html|tittel=Country Comparison: Life Exptectancy at Birth|verk=The World Factbook|utgiver=Central Intelligence Agency (CIA)|besøksdato=2020-08-22|arkiv-dato=2018-12-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226011822/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html%20|url-status=død}}</ref>

Rwanda er et av Afrikas tettest befolkede land,<ref>{{Kilde www|forfatter=Banda, Honoré|dato=2015-02-12|tittel=Rwanda's job crunch|url=https://www.theafricareport.com/3361/rwandas-job-crunch/|verk=The Africa Report|besøksdato=2020-08-22}}</ref> med 470 innbyggere per kvadratkilometer (estimert 2019).<ref name="NISR" /> Historikere som Gérard Prunier tror at årsaken til den høye befolkningstettheten delvis kan tilskrives folkemordet i 1994.{{sfn|Prunier|1999|s=4}} Det meste av landets befolkning bor i landlige strøk, og landsbyer og bolighus er jevnt fordelt over hele landet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Straus, Scott|år=2013|tittel=The Order of Genocide: race, power, and war in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=WyIdXtnTe7EC&redir_esc=y|utgivelsessted=Ithaca|utgiver=Cornell University Press|isbn=978-0-8014-6714-1|side=215}}</ref> Det eneste tynt befolkede området i landet er savanneområdet i den tidligere provinsen [[Umutara]] og Akagera nasjonalpark i øst.<ref>{{Kilde www|forfatter=Streissguth, Thomas|år=2007|tittel=Rwanda in Pictures|url=https://books.google.no/books?id=Rfjw_5JL0DsC&redir_esc=y|utgivelsessted=Minneapolis|utgiver=Twenty-First Century Books|isbn=978-0-8225-8570-1|side=11}}</ref>

Den største byen er hovedstaden [[Kigali]] sentralt i landet, med over én million innbyggere.<ref name="NISR Census 2012" /> Byens raske befolkningsvekst legger press på infrastrukturen.<ref name="CIA I" /><ref name="Percival & Homer-Dixon 1995">{{Kilde www|forfatter=Percival, Valerie|forfatter2=Homer-Dixon, Thomas|år=1995|tittel=Environmental Scarcity and Violent Conflict, The Case of Rwanda|url=http://www.library.utoronto.ca/pcs/eps/rwanda/rwanda1.htm|verk=Occasional Paper: Project on Environment, Population and Security|utgiver=University of Toronto|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120222154937/http://www.library.utoronto.ca/pcs/eps/rwanda/rwanda1.htm|arkiv-dato=2012-02-22|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap2.php|tittel=Chap II. Population, Health and human settlements|dato=2009|verk=Rwanda State of Environment and Outlook Report|utgiver=Rwanda Environment Management Authority (REMA)|besøksdato=2020-08-22}}</ref> I 2012 var grensebyen [[Gisenyi]] i nordvest den nest største byen, med {{formatnum:126000}} innbyggere.<ref name="NISR Census 2012" /> Andre større byer er [[Ruhengeri]], [[Butare (Rwanda)|Butare]] og [[Muhanga]], som alle har under {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.citypopulation.de/en/rwanda/cities/|tittel= Rwanda – Cities|dato=2012|verk=Citypopulation.de|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Andelen som bodde i tettbygde strøk steg fra 6 % i 1990<ref name="Percival & Homer-Dixon 1995" /> til 16,6 % i 2006,<ref name="NISR 2">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|tittel=The third Integrated Household Living Conditions Survey (EICV 3) – Main indicators Report|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|dato=februar 2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151120014210/http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|arkiv-dato=2015-11-19|besøksdato=2020-08-22}}</ref> og anslås å være 17,4 % i 2020.<ref name="CIA I"/>

=== Etniske grupper ===
{{utdypende|Hutuer og tutsier}}
[[Fil:Rwandan_children_at_Volcans_National_Park.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av rwandiske barn i en landsby ved Volcanoes nasjonalpark.|Rwandiske barn i en landsby ved Volcanoes nasjonalpark. {{byline|Sarel Kromer}}]]
Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og [[twa]]. Den største gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent 85 % av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent 14 % og twaene omtrent 1 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.un.org/en/preventgenocide/rwanda/historical-background.shtml|tittel=Rwanda: A Brief History of the Country|verk=Outreach Programme on the 1994 Genocide Against the Tutsi in Rwanda and the United Nations|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Hutuer drev med landbruk og tutsier drev med kveg.

Twa er et [[Pygméer|pygméfolk]] som nedstammer fra Rwandas tidligste bosettere. Hvordan hutuene og tutsiene skilles fra hverandre, er mer omstridt.{{sfn|Mamdani|2002|s=46–47}}

Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene er at de er to forskjellige folkeslag, mens den andre er at de opprinnelig var ett folkeslag, som siden har blitt delt på en kunstig måte gjennom en inndeling i to kaster.{{sfn|Mamdani|2002|s=41–47}}<ref>{{Kilde artikkel|url=https://pdfs.semanticscholar.org/9fcf/02cfad06b7fb85f943ab03959b690a7477c0.pdf?_ga=2.194506925.1630852759.1599389158-1262868499.1599389158|forfatter=Lemarchand, René|tittel=Ethnicity as Myth: The View from the Central Africa|utgiver=Centre of African Studies, Københavns Universitet|verk=Occasional paper|issn=0905-4642|isbn=9788798674115}}</ref> Nyere genetiske undersøkelser har vist at tutsier har et større genetisk innslag fra nilosahariske folk (14,9 %) enn hutuer (4,3 %).<ref>{{Kilde artikkel|url=http://hpgl.stanford.edu/publications/AJHG_2004_v74_p000-0130.pdf|forfatter=Luis, J.R. m.fl.|tittel=The Levant versus the Horn of Africa: Evidence for Bidirectional Corridors of Human Migrations|verk=American Journal of Human Genetics|volum=74|hefte=3|side=532–544|doi=10.1086/382286|pmc=1182266|pmid=14973781|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14973781}}</ref>

Historisk sett har det vært sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. Før hutuenes opprør i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, selv om de var i mindretall (rundt 24 % av befolkningen). Hutuene var jordbrukere, mens twaene var [[jegere og samlere]] bosatt i skogområder.{{sfn|Prunier|1999|s=11–12}}<ref name="HRW">{{Kilde artikkel|forfatter=Desforges, Allison|dato=1999|url=https://www.hrw.org/reports/1999/rwanda/|tittel=The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"|verk=Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda|utgiver=Human Rights Watch|side=31–34|isbn=1-56432-171-1}}</ref> Under hutuenes opprør som begynte i 1959 ble {{formatnum:336000}} tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet.{{sfn|Prunier|1999|s=62}} Den nåværende regjeringen fraråder å skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identifikasjonskort.<ref>{{Kilde www|forfatter=Coleman, Isobel|dato=2010-04-07|tittel=Rwanda: Road to Recovery|url=https://www.huffingtonpost.com/isobel-coleman/rwanda-road-to-recovery_b_529366.html?ncid=engmodushpmg00000006 |verk=The Huffington Post|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Folketellingen i 2002 var den første siden 1933<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kiwuwa, David E.|år=2012|tittel=Ethnic Politics and Democratic Transition in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=uGclH0p46ogC&redir_esc=y|utgivelsessted=Abingdon|utgiver=Routledge|isbn=978-0-415-61608-9|side=71}}</ref> som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.<ref>{{Kilde www|forfatter=Agence France-Presse|dato=2002-08-16|tittel=Ethnic origins ignored in Rwanda's first census since genocide|verk=ReliefWeb|url=http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203195050/http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-dato=2016-02-03|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Det bor et lite antall europeere, asiater og afrikanere fra nabolandene i Rwanda.<ref name="Britannica" /> Ved en folketelling i 1996 ble det også rapportert andre minoriteter: banyenkombo (rundt {{formatnum:57000}} personer), bagogwe (500–1500 personer) og banyambo (rundt 400 personer).<ref name="Leclerc 2010" />

I 2008 bodde det omtrent {{formatnum:54200}} flyktninger og asylsøkere i Rwanda, inkludert {{formatnum:51300}} fra Den demokratiske republikken Kongo og mer enn 2&nbsp;900 fra Burundi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.refworld.org/publisher,USCRI,ANNUALREPORT,RWA,485f50cdc,0.html|tittel=World Refugee Survey 2008 - Rwanda|dato=2008-06-19|utgiver=United States Committee for Refugees and Immigrants|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

=== Språk ===
Nesten hele befolkningen i Rwanda snakker [[kinyarwanda]]. Språket er et [[bantuspråk]] i nigerkongo-familien, og er nært beslektet med [[kirundi]], som tales i nabolandet Burundi. Kinyarwanda har offisiell status sammen med [[engelsk]], [[fransk]] og [[swahili]], som ikke er førstespråk for mer enn 1 % hver av befolkningen.<ref name="CIA I" /> Innbyggere på [[Nkomboøya]] i Kivusjøen vest i landet snakker [[mashi]], et språk som er nært beslektet med kinyarwanda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/20795|tittel=Nkombo Island’s hope for the future|dato=2010-06-11|verk=The New Times|besøksdato=2020-09-18}}</ref>

Under kolonitiden var de største europeiske språkene [[tysk]] og [[fransk]]. Sistnevnte ble introdusert av Belgia i 1916, og forble et offisielt og mye utbredt språk etter at Rwanda ble uavhengig i 1962.<ref name="Leclerc 2010">{{Kilde www|forfatter=Leclerc, Jacques|dato=2010|url=http://www.axl.cefan.ulaval.ca/afrique/rwanda.htm|tittel=Rwanda|verk=L'aménagement linguistique dans le monde|utgiver=Université Laval|språk=fr|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Både fransk og engelsk har historisk sett blitt brukt av svært få, men engelsk ble vanligere da engelsktalende rwandiske flyktninger flyttet tilbake til landet i 1990-årene.<ref name="Leclerc 2010" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Samuelson, Beth Lewis|forfatter2=Freedman, Sarah Warshauer|dato=2010|tittel=Language policy, multilingual education, and power in Rwanda|url=https://escholarship.org/uc/item/64s4k0nx|verk=Language Policy|volum=9|hefte=3|side=191–215|doi=10.1007/s10993-010-9170-7}}</ref> På grunn av det anstrengte forholdet mellom Rwandas myndigheter og Frankrike ble det i 2008 bestemt at engelsk skulle erstatte fransk som undervisningsspråk i videregående skole og høyere utdanning, med virkning fra 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.la-croix.com/Actualite/Monde/A-la-rentree-le-Rwanda-passe-du-francais-a-l-anglais-_NG_-2010-08-10-555429|tittel=A la rentrée, le Rwanda passe du français à l'anglais|forfatter=d'Ersu, Laruent|dato=2010-10-08|verk=La Croix|språk=fransk|issn=0242-6056|besøksdato=2020-09-26}}</ref> I desember 2014 ble de nye [[rwandisk franc|franc-sedlene]] ustedt på engelsk og kinyarwanda, og fransk ble fjernet.<ref>{{Kilde www|url=https://banknotenews.com/?p=8067|tittel=Rwanda new 2,000- and 5,000-franc notes confirmed|dato=2015-01-06|verk=BanknoteNews|språk=en|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

Swahili blir også benyttet av noen som andrespråk, særlig blant returnerte flyktninger fra Uganda, Kenya, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo, og de som bor i landsbyene langs grensen til sistnevnte.<ref name="Britannica" /><ref name="Africanews">{{Kilde www|url=https://www.africanews.com/2017/02/10/rwanda-moves-to-make-swahili-its-fourth-official-language/|tittel=Rwanda moves to make Swahili its fourth official language|dato=2017-02-10|verk=Africanews.com|besøksdato=2020-08-22}}</ref> I februar 2017 ble det vedtatt å gjøre swahili til et offisielt språk. Språket brukes i nabolandene Uganda og Tanzania, og flere rwandere flyktet til disse landene under folkemordet i 1994, og fortsatte å bruke språket etter at de flyttet tilbake igjen. Dessuten ble Rwanda medlem i det østafrikanske fellesskap i 2007, hvor medlemmene er forpliktet til å ha swahili som et offisielt språk.<ref name="Africanews" />

=== Religion ===
[[Fil:RwamaganaChurch.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en romersk-katolsk kirke i Rwamagana. Katolsk kristendom er den største religionen i landet.|En romersk-katolsk kirke i [[Rwamagana]]. Katolsk kristendom er den største religionen i landet. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Den største religionen i Rwanda er [[kristendommen]]. Ved folketellingen i 2012 var 43,7 % av befolkningen [[Den katolske kirke|katolikker]], 37,7 % var [[Protestantisme|protestanter]], 11,8 % var [[Syvendedags Adventistkirken|syvendedagsadventister]], 2 % var [[Islam|muslimer]] (primært [[sunniislam|sunnimuslimer]]), 0,7 % var [[Jehovas vitner]] og 2,5 % var ikke-religiøse.<ref>{{Kilde www|url=http://statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/RPHC4_Socio_cultural_characteristics_population.pdf|tittel=Census 2012|verk=Rwanda Census Office|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150319060208/http://statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/RPHC4_Socio_cultural_characteristics_population.pdf|arkiv-dato=2015-03-19|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

En del tutsier regner seg for å være [[jøder]] som er etterkommere av migranter fra [[Kongedømmet Kusj]] (dagens Etiopia).<ref>{{Kilde www|url=https://kulanu.org/communities/tutsi/jews-central-africa/|forfatter=Berg, Irwin M.|dato=2003|tittel=Jews in Central Africa|verk=Kulanu|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2004/08/19/the-jews-of-africa|tittel=The "Jews" of Africa|verk=The Economist|issn=0013-0613|url-tilgang=abonnement|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Det finnes også små samfunn av hinduer og buddhister, som for det meste er forretningsfolk fra Kina og India, universitetsansatte og studenter.{{sfn|Adekunle|2007|s=40}}

Selv om bare 0,1 % av befolkningen praktiserer tradisjonelle religioner, har slike religioner en innflytelse på rwandernes trosforestillinger. Mange ser på den kristne Gud og den tradisjonelle rwandiske guden ''Imana'' som den samme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wiredu, Kwasi|forfatter2=Abraham, William E.|forfatter3=Irele, Abiola|forfatter4=Menkiti, Ifeanyi|år=2006|tittel=A companion to African philosophy|url=https://books.google.no/books?id=0HIbKtzjcQYC&redir_esc=y|utgivelsessted=Malden|utgiver=Wiley-Blackwell|isbn=978-1-4051-4567-1|side=236–237}}</ref>

Kristne misjonærer kom til landet i de tyske og belgiske koloniperiodene.{{sfn|Adekunle|2007|s=32}} Da romersk-katolske misjonærer kom til Rwanda på slutten av 1880-årene, bidro de til teorien om hutuene og tutsienes raseopprinnelse, og at tutsiene var den overlegne rase. Kirken skal ha spilt en viktig rolle i å skape rasemessige konflikter mellom hutuene og tutsiene, delvis fordi hutuene, som utgjorde flertallet av befolkningen, var mer villige til å konvertere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Totten, Samuel|forfatter2=Bartrop, Paul B.|forfatter3=Jacobs, Steven L.|år=2008|tittel=Dictionary of Genocide|utgiver=Greenwood Publishing Group|side=380|isbn=0-313-34644-5}}</ref> Islam ble introdusert av arabiske elfenben- og slavehandlere fra slutten av 1700-tallet, men religionen ble ikke særlig utbredt i befolkningen. Dette skyldes hovedsakelig at araberne var mer opptatt av handel enn av misjon, og at kristendommen hadde vunnet fotfeste mot slutten av 1800-tallet og ble favorisert av den tyske koloniadministrasjonen.{{sfn|Adekunle|2007|s=38–39}} Mange rwandere konverterte til islam etter folkemordet i 1994, blant annet på grunn av katolske og protestantiske lederes rolle i folkemordet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A53018-2002Sep22.html|forfatter=Wax, Emily|dato=2002-09-23|tittel=Islam Attracting Many Survivors of Rwanda Genocide|verk=The Washington Post|issn=0190-8286|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

Grunnloven i Rwanda garanterer [[religionsfrihet]], og landets myndigheter respekterer stort sett denne retten i praksis.<ref>{{Kilde www|url=https://2009-2017.state.gov/documents/organization/222297.pdf|tittel=International Religious Freedom Report, 2013: Rwanda|utgiver=United States Bureau of Democracy, Human Rights and Labor|besøksdato=2020-08-22}}<br>{{Kilde www|url=https://2009-2017.state.gov/documents/organization/192958.pdf|tittel=International Religious Freedom Report, 2011: Rwanda|utgiver=United States Bureau of Democracy, Human Rights and Labor|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

== Historie ==
=== Eldre historie ===
[[Fil:Rwanda_Nyanza_Mwami_Palace.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en rekonstruksjon av et kongepalass i Nyanza.|En rekonstruksjon av et kongepalass i [[Nyanza]]. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Området som utgjør dagens Rwanda har vært grønt og fruktbart i mange tusen år, selv i løpet av [[Weichsel (glasial)|den siste istiden]].{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=6}} Det er ikke kjent når området først ble bebodd, men det antas at mennesker flyttet inn kort tid etter den siste istiden, enten i [[neolittisk tid]], rundt ti tusen år siden, eller i perioden som fulgte, opp til rundt 3000 [[Kristi fødsel|før Kristus]]{{sfn|Chrétien|2003|s=44}} De tidligste innbyggerne i regionen antas å ha vært forfedrene til [[twa]]-folket, en gruppe [[pygmé]]folk som fremdeles lever i Rwanda.{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Richburg, Keith B.|år=1998|tittel=Out of America: A Black Man Confronts Africa|url=https://books.google.no/books?id=a84jBzA76-oC&pg=PA102&redir_esc=y|utgivelsessted=San Diego|utgiver=Houghton Mifflin Harcourt|side=102|isbn=0-15-600583-2}}</ref> Arkeologiske utgravninger utført fra 1950-årene og utover har avdekket bevis for sparsom bosetting av jegere og samlere i regionen i sen steinalder, etterfulgt av en større andel bosettere fra tidlig jernalder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dorsey, Learthen|år=1994|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|utgivelsessted=Metuchen|utgiver=Scarecrow Press|isbn=978-0-8108-2820-9|side=36}}</ref>{{sfn|Chrétien|2003|s=45}} Twa-folket ble senere fordrevet av innvandrende [[bantu]]er,{{sfn|King|2007|s=75}} først [[hutu]]ene på 1000-tallet, som ryddet jord for å drive jordbruk,{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}{{sfn|Chrétien|2003|s=58}} og deretter [[tutsi]]ene, som var et kvegfolk, i løpet av 1400-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Twagilimana, Aimable|år=2007|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=nvQlAgAAQBAJ|utgiver=Scarecrow Press|isbn=9780810864269|side=80}}</ref>

Det første tutsikongedømmet skal ha blitt opprettet av kong [[Gihanga]] omkring 1090, men det finnes ingen bevis på at han faktisk eksisterte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ki-Zerbo, Joseph|år=1978|tittel=Histoire de l'Afrique noire|utgiver=Haite|side=310}}</ref> Den tidligste formen for sosial organisering i området var klaner (''ubwoko'').{{sfn|Chrétien|2003|s=88}} Fra 1400-tallet begynte klanene å samle seg til kongeriker, og innen 1700 eksisterte rundt åtte kongeriker i dagens Rwanda.{{sfn|Chrétien|2003|s=482}} Et av disse var [[Kongeriket Rwanda]], styrt av tutsi-klanen [[nyiginya]], som ble stadig mer dominerende fra midten av 1700-tallet.{{sfn|Chrétien|2003|s=160}} Riket nådde sin største utstrekning i løpet av 1800-tallet under kong [[Kigeli IV Rwabugiri|Kigeli Rwabugiri]], som erobret flere mindre stater og utvidet kongeriket mot vest og nord.{{sfn|Chrétien|2003|s=160}}{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Kongen innførte flere administrative reformer som førte til at forskjellene vokste mellom hutu- og tutsibefolkningen.{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Disse inkluderte ''uburetwa'', et system med tvangsarbeid som hutuene måtte utføre for å få tilgang til landområder som hadde blitt beslaglagt fra dem,{{sfn|Pottier|2002|s=13}} og ''ubuhake'', der hutuer hadde muligheten til å benytte seg av kveg tilhørende tutsier i bytte mot økonomiske og personlige tjenester.{{sfn|Prunier|1999|s=13–14}}

=== Kolonitiden ===
{{Utdypende|Tysk Øst-Afrika|Ruanda-Urundi}}
Under [[Berlin-konferansen]] i 1884 ble området tildelt [[Tyskland]] som en del av [[Tysk Øst-Afrika]] sammen med Burundi og Tanzania, noe som markerte begynnelsen på kolonitiden. Den første europeeren som besøkte Rwanda var østerrikske Oskar Baumann tidlig i 1890-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Meyer, Hans|år=1902|artikkel=Baumann, Oskar|url=https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00008404/images/index.html?seite=257|tittel=Allgemeine Deutsche Biographie|volum=46|side=255|språk=de}}</ref> Den tyske oppdagelsesreisende [[Gustav Adolf von Götzen]] var den første europeeren som i betydelig grad utforsket landet, da han i 1894 reiste fra Tanganyika til Kivusjøen i vest, og møtte kongen underveis.{{sfn|Chrétien|2003|s=217}}{{sfn|Prunier|1999|s=9}} Den tyske kolonimakten styrte Rwanda indirekte gjennom det eksisterende monarkiet, og landets sosiale struktur ble ikke nevneverdig forandret.{{sfn|Prunier|1999|s=25}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Strizek, Helmut|år=2006|tittel=Geschenkte Kolonien. Ruanda und Burundi unter deutscher Herrschaft|utgiver=Ch. Links Verlag|språk=de|isbn=978-3861533900}}</ref> Tyskerne fremmet idéen om at tutsiene var den overlegne rasen i landet, noe som bidro til økt skille mellom hutuene og tutsiene.<ref name="Appiah & Gates">{{Kilde bok|forfatter=Appiah, Anthony|forfatter2=Gates, Henry Louis|år=2010|tittel=Encyclopedia of Africa, Volume 1|utgave=illustrert|url=https://books.google.no/books?id=A0XNvklcqbwC&redir_esc=y|utgivelsessted=Oxford|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-533770-9|side=450}}</ref><ref>Heeger, Carsten (1998). «Die Erfindung der Ethnien in der Kolonialzeit : "Am Anfang stand das Wort"». I: Harding, Leonhard (red.). ''Ruanda – Der Weg'' {{språkikon|de}}. Hamburg: Lit Verlag. {{isbn|9783825837525}}.</ref>

[[Belgia|Belgiske]] styrker tok kontroll over Rwanda og Burundi i 1916, under den [[første verdenskrig]], og startet en periode med mer direkte kolonistyre.{{sfn|Chrétien|2003|s=260}} Belgia styrte både Rwanda og Burundi som et [[mandatområde]] under [[Folkeforbundet]] kalt [[Ruanda-Urundi]]. Belgierne forenklet og sentraliserte også maktstrukturen,{{sfn|Chrétien|2003|s=270}} og introduserte store prosjekter innen utdanning, helse, offentlig arbeid og landbruk, deriblant nye avlinger og forbedrede landbruksmetoder for å forsøke å redusere forekomsten av sult.{{sfn|Chrétien|2003|s=276–277}} Belgierne fortsatte å favorisere tutsiene ovenfor hutuene, slik tyskerne hadde gjort.<ref name="Appiah & Gates" /> I 1935 innførte Belgia identifikasjonskort som viste etnisk tilhørighet. Tidligere hadde det vært mulig for spesielt velstående hutuer å bli «æres-tutsier», men disse identifikasjonskortene hindret dette.{{sfn|Gourevitch|2002|s=56–57}}

[[Fil:Juvénal_Habyarimana_(1980).jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Juvénal Habyarimana, han tok makten i Rwanda i et militærkupp i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.|[[Juvénal Habyarimana]] tok makten i Rwanda i et [[militærkupp]] i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.]]
Belgia fortsatte å administrere Ruanda-Urundi som et [[tilsynsområde]] under FN etter [[andre verdenskrig]], med planer om at landet omsider skulle bli selvstendig.<ref>{{Kilde www|url=https://research.un.org/en/docs/tc/territories|tittel=UN Documentation: Trusteeship Council|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Spenninger mellom tutsiene og hutuene i løpet av 1950-årene førte til den såkalte huturevolusjonen i 1959, hvor flere av hutuene i landet drepte tutsier og ødela husene deres.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Linden, Ian|forfatter2=Linden, Jane|år=1977|tittel=Church and Revolution in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=DgXoAAAAIAAJ&redir_esc=y|utgave=illustrert|utgivelsessted=Manchester|utgiver=Manchester University Press|isbn=978-0719-00-671-5|side=267}}</ref> Mer enn {{formatnum:100000}} mennesker ble tvunget til å søke tilflukt i nabolandene.{{sfn|Prunier|1999|s=51}}{{sfn|Gourevitch|2000|s=58–59}} I 1961 avholdt Belgia, som hadde startet å støtte hutuene istedenfor tutsiene, en folkeavstemning der landet stemte for å avskaffe monarkiet. Rwanda ble skilt fra Burundi og ble selvstendig fra Belgia den 1. juli 1962,{{sfn|Prunier|1999|s=53}} som i dag markeres som Rwandas uavhengighetsdag, en nasjonal helligdag.<ref>{{Kilde www|forfatter=Karuhanga, James|dato=2018-06-30|tittel=Independence Day: Did Rwanda really gain independence on July 1, 1962?|url=https://www.newtimes.co.rw/news/independence-day-did-rwanda-really-gain-independence-july-1-1962|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-24}}</ref>

=== Selvstendighet ===
[[Grégoire Kayibanda]] ble innsatt som [[Rwandas president|Rwandas første president]] etter valget den 26. oktober 1962, og landet ble styrt som en hutu-dominert ettpartistat under ''Parti du Mouvement et de l'émancipation hutu'' ([[Parmehutu]]), som hadde fått full kontroll over nasjonal politikk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Emmanuel Kwaku Akyeampong|forfatter2=Henry Louis Gates|forfatter3=Mr. Steven J. Niven|år=2012|tittel=Dictionary of African Biography|url=https://books.google.no/books?id=39JMAgAAQBAJ|utgiver=Oxford University Press|side=315|isbn=978-0-19-538207-5}}</ref> I 1963 ble Rwanda invadert av en tutsi-gerilja fra Burundi. Angrepet ble slått ned og nye, omfattende voldshandlinger mot tutsiene begynte, hvor over {{formatnum:10000}} tutsier ble drept mellom desember 1963 og januar 1964, og alle de gjenværende tutsi-politikerne i landet ble henrettet.{{sfn|Prunier|1999|s=56}}

I juli 1973 tok forsvarsminister [[Juvénal Habyarimana]] makten i et [[militærkupp]]. All politisk virksomhet i landet ble forbudt, og diskriminering mot tutsiene fortsatte, selv om de opplevde mindre vold enn tidligere og landet nøt større økonomisk velstand.{{sfn|Prunier|1995|s=74–76}} I 1975 dannet president Habyarimana partiet ''[[Mouvement révolutionnaire national pour le développement]]'' (MRND), hvis mål var å fremme fred, enhet og nasjonal utvikling. Under den nye regjeringen ble en ny grunnlov som gjorde landet til en totalitær ettpartistat der alle innbyggere var nødt til tilhøre MRND godkjent i en folkeavstemning i desember 1978.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Guichaoua, André|år=2015|tittel=From War to Genocide: Criminal Politics in Rwanda, 1990–1994|url=https://books.google.no/books?id=KseuCgAAQBAJ|utgiver=University of Wisconsin Press|isbn=9780299298203|side=15–19}}</ref> Et presidentvalg ble avholdt noen uker senere, og Habyarimana var som president for MRND den eneste kandidaten på stemmeseddelen. Han ble gjenvalgt i 1983 og igjen i 1988, hver gang som eneste kandidat.<ref>{{Kilde www|url=http://africanelections.tripod.com/rw.html|tittel=Elections in Rwanda|utgiver=African Election Database|besøksdato=2020-08-24}}</ref>

=== Borgerkrig og folkemord ===
{{Utdypende|Borgerkrigen i Rwanda|Folkemordet i Rwanda|Drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira}}
[[Fil:Nyamata_Memorial_Site_13.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av hodeskaller utstilt ved minnesenteret for folkemordet i Rwanda i Nyamata.|Hodeskaller utstilt ved minnesenteret for [[folkemordet i Rwanda]] i [[Nyamata]]. {{byline|Fanny Schertzer}}]]
I oktober 1990 invaderte opprørsgruppen [[Front patriotique rwandais|Rwandas patriotiske front]] (RPF) det nordlige Rwanda fra sin base i Uganda. RPF besto av nesten {{formatnum:500000}} tutsi-flyktninger. Angrepet innledet [[borgerkrigen i Rwanda]].{{sfn|Prunier|1999|s=93}} Den rwandiske hæren, assistert av tropper fra Frankrike, fikk overtaket og RPF var stort sett beseiret i slutten av oktober.{{sfn|Prunier|1999|s=96}} Noen måneder senere, under ledelse av [[Paul Kagame]], innledet RPF en [[geriljakrig]], som fortsatte fram til midten av 1992. Ingen av partene fikk overtaket i krigen,{{sfn|Prunier|1999|s=135–136}} men massedemonstrasjoner tvang president Juvénal Habyarimana til å starte fredsforhandlinger med RPF. En våpenhvileavtale ble inngått i 1992 i [[Arusha]] i [[Tanzania]].{{sfn|Prunier|1999|s=190–191}}

Den 6. april 1994 ble et fly med presidentene Juvénal Habyarimana, Rwanda og [[Cyprien Ntaryamira]], Burundi, skutt ned da det var i ferd med å lande i Kigali. Begge presidentene døde.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8453832.stm|tittel=Hutus 'killed Rwanda President Juvenal Habyarimana'|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-24}}</ref> Dette utløste [[folkemordet i Rwanda]], som begynte få timer etter. I løpet av omtrent 100 dager ble mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:1000000}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2007/oct/31/rwanda.theatre|forfatter=Henley, Jon|dato=2007-10-31|tittel=Scar tissue|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-23}}</ref> tutsier og moderate hutuer drept i godt planlagte angrep på ordre fra den midlertidige regjeringen.{{sfn|Dallaire|2005|s=386}} Mange twa-folk ble også drept, selv om de ikke var part i konflikten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unpo.org/members/7861|tittel=Batwa|dato=2018-06-14|utgiver=Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO)|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

Kagames tutsi-ledede RPF-tropper gjenopptok raskt borgerkrigen etter at folkemordet startet, og tok gradvis kontroll over Rwanda. Innen juli 1994 hadde de kontroll over hele landet.{{sfn|Dallaire|2005|s=299}} Opprørerne beseiret hutu-regimet og avsluttet folkemordet. Av frykt for represalier etter RPFs overtakelse flyktet omtrent to millioner hutuer til nabolandene Burundi, Tanzania, Uganda og Zaire,{{sfn|Prunier|1999|s=312}} noe som resulterte i en større flyktningkrise i regionen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ashe, Muesiri O.|forfatter2=Ojong, Vivian B.|år=2018|tittel=Population Overhang and the Great Lakes Crisis: Rwanda and Her Neighbours|verk=Journal of African Union Studies|volum=7|hefte=2|side=127–147|doi=10.31920/2050-4306/2018/v7n2a7}}</ref>

[[Det internasjonale tribunalet for Rwanda]] (ICTR) ble opprettet av [[FNs sikkerhetsråd]] i 1995 for å dømme de ansvarlige for folkemordet, og det tradisjonelle rwandiske rettssystemet ''[[gacaca]]'' ble gjeninnført i 2001.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2014/apr/02/rwanda-genocide-fight-justice|forfatter=Bowcott, Owen|dato=2014-04-02|tittel=Rwanda genocide: the fight to bring the perpetrators to justice|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

=== Nyere historie ===
I 1996 invaderte Rwandas militære styrker nabolandet Zaïre (dagens DR Kongo) for å slå ned på flere opprørergrupper bestående av hutuer som hadde flyktet dit etter folkemordet og som brukte landet som en base for å gjennomføre angrep på Rwanda. Sammen med Uganda allierte Rwanda seg med [[Laurent-Désiré Kabila]], en opprørsleder fra det østlige Zaïre som var motstander av landets mangeårige diktator, [[Mobutu Sese Seko]]. Rwanda deltok aktivt i opprøret, som ble kjent som [[den første krigen i Kongo]], Seko falt i mai 1997 og Kabila ble innsatt samme år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Abbott, Peter|år=2014|tittel=Modern African Wars (4): The Congo 1960–2002|utgiver=Osprey Publishing|side=33–35|isbn=978-1-78200-076-1}}</ref> I 1998 ba Kabila rwandiske og ugandiske styrker om å forlate landet, men verken Rwanda eller Uganda gikk med på dette, noe som resulterte i [[den andre krigen i Kongo]]. Etter mange forsøk på en løsning av konflikten ble det i 2002 inngått en fredsavtale som innebar tilbaketrekking av rwandiske tropper fra Kongo mot at ekstremistiske hutu-militser ble avvæpnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.un.org/press/en/2002/sc7479.doc.htm|tittel=Secretary-General hails Pretoria Agreement as Political Milestone for Peace in Congolese Conflict {{!}} Meetings Coverage and Press Releases|dato=2002-08-08|utgiver=De forente nasjoner|besøksdato=2020-09-06}}</ref>

I 2000 ble Paul Kagame innsatt som landets nye president, og i 2003 vant han det første presidentvalget siden 1994. Samme år ble Rwandas grunnlov vedtatt etter en folkeavstemning. Kagame ble gjenvalgt igjen i 2010 og 2017.<ref name="Burke 2017">{{Kilde www|forfatter=Burke, Jason|dato=2017-08-05|tittel=Paul Kagame re-elected president with 99% of vote in Rwanda election|url=https://www.theguardian.com/world/2017/aug/05/paul-kagame-secures-third-term-in-rwanda-presidential-election|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-22}}</ref> I løpet av 2000-tallet har det blitt gjennomført flere tiltak for å modernisere landets økonomi, og landet har opplevd større økonomisk vekst og utvikling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldbank.org/en/country/rwanda/overview|tittel=The World Bank In Rwanda|utgiver=Verdensbanken|besøksdato=2020-09-24}}</ref> Landets [[HDI]] (indeks for menneskelig utvikling) har hatt kraftig vekst,<ref>{{Kilde www|url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table2.pdf|tittel=Human Development Index trends, 1980–2010|utgiver=United Nations Development Programme (UNDP)|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120401190207/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table2.pdf|arkiv-dato=2012-04-01|besøksdato=2020-09-06}}</ref> og andelen fattige i landet ble redusert fra 57 % i 2006 til 45 % i 2011.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|tittel=The third Integrated Household Living Conditions Survey (EICV 3) – Main indicators Report|dato=februar 2012|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151120014210/http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|arkiv-dato=2015-11-20|besøksdato=2020-09-06}}</ref> Den forventede levealderen har også økt, fra 46,6 år i 2000 til 59,7 år i 2015.<ref name="CIA I" />

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Paul_Kagame_2014.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Paul Kagame, han har vært Rwandas president siden 2000.|[[Paul Kagame]] har vært [[Rwandas president]] siden 2000.]]
Rwanda er en [[republikk]] med [[Rwandas president|presidenten]] som statsoverhode.<ref name="CJR 2003">{{Kilde www|url=http://www.cjcr.gov.rw/eng/constitution_eng.doc|tittel=Constitution of the Republic of Rwanda|dato=2003-05-26|utgiver=Commission Juridique Et Constitutionnelle Du Rwanda (CJCR)|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090325021301/http://www.cjcr.gov.rw/eng/constitution_eng.doc|arkiv-dato=2009-03-25|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Presidenten velges hvert syvende år, og utnevner [[Rwandas statsminister|statsministeren]] og alle regjeringsmedlemmene. Presidenten er også lederen for landets væpnede styrker.<ref name="CJR 2003" /> Den sittende presidenten er [[Paul Kagame]] som ble innsatt etter at forgjengeren [[Pasteur Bizimungu]] trakk seg i 2000. Kagame vant presidentvalgene i 2003 og 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2003/08/26/world/rwandan-president-declares-election-victory.html|forfatter=Lacey, Marc|dato=2003-04-26|tittel=Rwandan President Declares Election Victory|verk=The New York Times|issn=1553-8095|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-10935892|tittel=Rwanda President Kagame wins election with 93% of vote|dato=2010-08-11|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Grunnlovens artikkel 101 hadde tidligere begrenset presidenter til to valgperioder,<ref>{{Kilde www|forfatter=Mufulukye, Fred|dato=2015-01-22|tittel=Analysing Rwanda's presidential term limits|url=http://constitutionnet.org/news/analysing-rwandas-presidential-term-limits|verk=ConstitutionNet|besøksdato=2020-08-22}}</ref> men dette ble endret i en folkeavstemning fra 2015, som ble utført etter en underskriftskampanje underskrevet av 3,8 millioner rwandere.<ref>{{Kilde www|forfatter=Uwiringiyamana, Clement|dato=2015-07-14|tittel=Rwanda elections: MPs back move to let President Paul Kagame run for unprecedented third term|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/rwanda-elections-mps-back-move-to-let-president-paul-kagame-run-for-unprecedented-third-term-10388744.html|verk=The Independent|issn=0951-9467|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Gjennom denne endringen i grunnloven kan Kagame fortsette som president til 2034.<ref>{{Kilde www|forfatter=Uwiringiyamana, Clement|dato=2015-10-29|tittel=Rwandan parliament agrees to extend Kagame's rule|url=https://www.reuters.com/article/us-rwanda-president-idUSKCN0SN24W20151029|verk=Reuters|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Kagame ble valgt for en tredje periode i 2017 med 98,79 % av stemmene.<ref name="Burke 2017" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/news/2017/08/18/rwanda-politically-closed-elections|tittel=Rwanda: Politically Closed Elections|dato=2017-08-18|utgiver=Human Rights Watch|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

[[Rwandas grunnlov]] ble vedtatt etter en nasjonal folkeavstemning i 2003.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/2937890.stm|tittel=Rwanda votes on constitution|dato=2003-05-26|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Under grunnloven har Rwanda et flerpartisystem med en regjering og politikk basert på demokrati og valg.<ref name="CJR 2003" /> Grunnloven setter imidlertid betingelser for hvordan politiske partier kan operere. Artikkel 54 sier at «det er forbudt for politiske organisasjoner å basere seg på rase, etnisk gruppe, stamme, klan, region, kjønn, religion eller andre faktorer som kan føre til diskriminering.»<ref name="CJR 2003" /> Regjeringen har også vedtatt lover som kriminaliserer idelogi basert på folkemord, som kan inkludere trusler, ærekrenkende taler, fornektelse av folkemord og hån mot ofre.<ref>{{Kilde www|url=http://cnlg.gov.rw/sites/cnlg.gov.rw/files/genocide_laws/Law%20relating%20to%20the%20punishment%20of%20the%20crime%20of%20genocide%20ideology.doc|tittel=Law No 18/2008 of 23/07/2008 Relating to the Punishment of the Crime of Genocide Ideology|dato=2008-10-15|utgiver=National Commission for the Fight against Genocide, Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120425152442/http://cnlg.gov.rw/sites/cnlg.gov.rw/files/genocide_laws/Law%20relating%20to%20the%20punishment%20of%20the%20crime%20of%20genocide%20ideology.doc|arkiv-dato=2012-04-25|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Til tross for at landet har en demokratisk grunnlov, har president Kagame mottatt kritikk for sitt autoritære lederskap. Det politiske landskapet i landet har vært dominert av Kagames parti [[Rwandan Patriotic Front]] (RPF) siden 1994. Partiet har hatt jevn oppslutning ved valg, opposisjonspolitikere har blitt truet, arrestert og tvunget i eksil og landets medier driver regelmessig selvsensur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/world-report/2019/country-chapters/rwanda|tittel=World Report 2019: Rwanda|utgiver=Human Rights Watch|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://freedomhouse.org/country/rwanda/freedom-world/2020|tittel=Freedom in the World 2020: Rwanda|utgiver=Freedom House|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Reyntjens, Filip|dato=april 2004|url=https://www.jstor.org/stable/3518608?seq=1|tittel=Rwanda, Ten Years on: From Genocide to Dictatorship|verk=African Affairs|utgiver=Oxford University Press|volum=103|hefte=411|side=177–210|issn=0001-9909|doi= 10.1093/afraf/adh045}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.huffpost.com/entry/democracy-rwanda-style-yo_b_9164976|forfatter=Thomson, Susan|dato=2016-05-22|tittel=Democracy Rwanda Style: You Can Have any President You Want, As Long as Its Paul Kagame|verk=The Huffington Post|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

[[Rwandas parlament|Parlamentet i Rwanda]] består av to kamre. Overhuset er Senatet (''Umutwe wa Sena''), som har 26 medlemmer som velges for åtte år. Tolv av dem velges av lokale styresmakter, åtte utnevnes av presidenten, fire utnevnes av politiske organisasjoner og to fra høyere læreranstalter. Minst 30 % av medlemmene skal være kvinner.<ref name="CJR 2003" /> Underhuset er Representantenes hus (''Umutwe w'Abadepite''), som har 80 medlemmer valgt for fem år. 24 av plassene er forbeholdt kvinner, som velges av lokale styresmakter, tre er forbeholdt unge og uføre, som velges av organisasjoner, og de resterende 53 plassene velges i direkte valg.<ref name="CJR 2003" /> Etter valget i 2013 er det 51 kvinnelige medlemmer,<ref>{{Kilde www|forfatter=Munyaneza, James|dato=2013-09-18|tittel=Women take 64% seats in Parliament
|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/69300|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-22}}</ref> opp fra 45 i 2008.<ref>{{Kilde www|forfatter=McGreal, Chris|dato=2008-12-17|tittel='We are the future'|url=https://www.theguardian.com/world/2008/dec/17/rwanda-women-politics-humnan-rights|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Fra 2019 er Rwanda ett av bare tre land med kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Thornton, Alex|dato=2019-02-12|tittel=These countries have the most women in parliament|url=https://www.weforum.org/agenda/2019/02/chart-of-the-day-these-countries-have-the-most-women-in-parliament/|utgiver=Verdens økonomiske forum|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:RwandaGeoProvinces.png|miniatyr|alt=Kart over Rwandas provinser.|Kart over [[Rwandas provinser]]. {{Byline|CIA World Factbook|type = Kartskisse av}}]]
Rwanda er delt inn i [[Rwandas provinser|provinser]] (''intara''), distrikter (''uturere''), byer, kommuner, sektorer (''imirenge''), «celler» (''utugari'') og landsbyer (''imidugudu''). De større administrative enhetene og deres grenser er opprettet av parlamentet.<ref name="CJR 2003" /> De fem provinsene fungerer som et mellomledd mellom den nasjonale regjeringen og deres konstituerende distrikter for å sikre at nasjonal politikk blir implementert på distriktsnivå. Hver provins ledes av en guvernør, som er utnevnt av presidenten og godkjent av senatet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.southernprovince.gov.rw/spip.php?article88|tittel=Governor|utgiver=Republic of Rwanda Southern Province|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120304022050/http://www.southernprovince.gov.rw/spip.php?article88|arkiv-dato=2012-03-04|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Distriktene er ansvarlige for å koordinere levering av offentlig tjenesteyting og økonomisk utvikling. De er delt inn i sektorer, som er ansvarlige for levering av offentlige tjenester som pålagt av distriktene.<ref name="MINALOC 2007">{{Kilde www|url=http://www.minecofin.gov.rw/webfm_send/2014|tittel=Rwanda Decentralization Strategic Framework|dato=2007|utgiver=Ministry of Local Government (MINALOC), Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130329024025/http://www.minecofin.gov.rw/webfm_send/2014|arkiv-dato=2013-04-03|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Distrikter og sektorer har direkte valgte råd, og ledes av en komité valgt av rådet.<ref name="MINALOC">{{Kilde www|url=https://www.minaloc.gov.rw/index.php?id=450|tittel=Administrative Units|utgiver=Ministry of Local Government (MINALOC), Republic of Rwanda|besøksdato=2020-08-23|arkiv-dato=2020-09-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919094937/http://www.minaloc.gov.rw/index.php?id=450|url-status=død}}</ref> Cellene og landsbyene er de minste politiske enhetene, og fungerer som en forbindelse mellom folket og sektorene.<ref name="MINALOC 2007" /> Alle voksne innbyggere er medlemmer av det lokale cellerådet, som det velges en komité fra.<ref name="MINALOC" />

De nåværende provinsgrensene ble bestemt i 2006 med mål om å desentralisere makten og fjerne assosiasjoner til det gamle systemet og folkemordet. Den forrige strukturen med tolv provinser tilknyttet de største byene ble erstattet med fem provinser hovedsakelig basert på geografi.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4577790.stm|tittel=Rwanda redrawn to reflect compass|dato=2006-01-03|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> De fem provinsene er [[Nordprovinsen (Rwanda)|Nordprovinsen]], [[Sørprovinsen (Rwanda)|Sørprovinsen]], [[Vestprovinsen (Rwanda)|Vestprovinsen]], [[Østprovinsen (Rwanda)|Østprovinsen]] og [[Kigali]] (hovedstaden).

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Rwanda er medlem av [[Forente nasjoner]] (FN), [[Den afrikanske union]] (AU), [[Det østafrikanske fellesskap]] (EAC), [[Samveldet av nasjoner]] og [[Organisation internationale de la francophonie]] (OIF). Under [[Juvénal Habyarimana]] hadde landet sterk tilknytning til [[Frankrike]], i tillegg til [[Belgia]], den tidligere kolonimakten.{{sfn|Prunier|1999|s=89}} Under RPF har landet derimot skapt tettere bånd til nabolandene i Det østafrikanske fellesskap og med den engelsktalende verden. Diplomatiske forbindelser med Frankrike ble brutt i 2006 etter at en fransk dommer tiltalte ni rwandere i forbindelse med [[drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira]] i 1994,<ref>{{Kilde www|forfatter=Porter, Andrew|dato=2008-08-07|tittel=Europe ‘ignoring French role in genocide’|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/rwanda/2512776/Europe-ignoring-French-role-in-genocide.html|verk=The Daily Telegraph|issn=0307-1235|url-tilgang=abonnement|besøksdato=2020-08-23}}</ref> og ble gjenopprettet igjen i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diplomatie.gouv.fr/en/country-files/rwanda/|tittel=France and Rwanda|verk=France Diplomacy|utgiver=Ministère de l'Europe et des Affaires étrangères|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Forholdet til [[Den demokratiske republikken Kongo]] var anspent etter Rwandas deltakelse i [[den første krigen i Kongo|den første]] og [[den andre krigen i Kongo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-11108589|tittel=Q&A: DR Congo conflict|dato=2012-11-20|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Den kongolesiske hæren påsto at Rwanda angrep troppene deres, mens Rwanda beskyldte den kongolesiske regjeringen for ikke å slå ned på hutuopprørere i [[Nord-Kivu|Nord-]] og [[Sud-Kivu]]-provinsene øst i Kongo.<ref>{{Kilde www|url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2008-10-29-congo-fighting_N.htm|tittel=Congolese army claims attack by Rwandan troops|dato=2008-10-29|verk=USA TODAY|besøksdato=2020-08-23}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/africa/2007/09/2008525143037439552.html|tittel=Rwanda blames DR Congo for violence|dato=2007-09-20|verk=Al Jazeera|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Forholdene ble forverret da kongolesiske myndigheter anklaget Rwanda for å støtte opprørergruppa [[M23 (opprørergruppe)|M23]] under [[konflikten i Øst-Kongo i 2012]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-20405739|tittel=Goma: M23 rebels capture DR Congo city|dato=2012-11-20|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> I 2015 er freden mellom landene blitt gjenopprettet og forholdet har blitt forbedret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.apanews.net/abonnes/connection.php?id=829578&lg=fr|tittel=Rwanda, DR Congo open trade talks|dato=2015-07-24|utgiver=Agence Africaine de Presse|besøksdato=2020-08-23|url-tilgang=abonnement|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151003092331/http://apanews.net/abonnes/connection.php?id=829578&lg=fr|arkiv-dato=2013-10-03}}</ref> Rwandas forhold til [[Uganda]] var også anspent gjennom store deler av 2000-årene etter et sammenstøt i mellom de to landene i 1999, da de støttet motstridende opprørsgrupper under den andre krigen i Kongo,<ref>{{Kilde www|forfatter=Heuler, Hilary|dato=2011-12-12|tittel=Uganda, Rwanda Move to Mend Troubled Relations|url=http://www.voanews.com/english/news/africa/Uganda-and-Rwanda-Move-to-Mend-Troubled-Relations-135437603.html|verk=Voice of America News|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120211031714/http://www.voanews.com/english/news/africa/Uganda-and-Rwanda-Move-to-Mend-Troubled-Relations-135437603.html|arkiv-dato=2012-02-11|besøksdato=2020-08-23}}</ref> men ble betydelig forbedret på begynnelsen av i 2010-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-15570648|tittel=Rwanda gives DR Congo back tonnes of smuggled minerals|dato=2011-11-03|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Maboja, Wilhelmina|dato=2015-02-12|tittel=Rwanda and Uganda Move to Strengthen Relations|url=http://www.cnbcafrica.com/news/east-africa/2013/10/14/rwanda-and-uganda-relations-to-be-strengthened/|verk=CNBC Africa|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150923205011/http://www.cnbcafrica.com/news/east-africa/2013/10/14/rwanda-and-uganda-relations-to-be-strengthened/|arkiv-dato=2015-09-23|besøksdato=2020-08-23}}</ref> I 2019 ble forholdet mellom de to landene forverret, og Rwanda stengte grensene til Uganda.<ref>{{Kilde www|forfatter=Malingha, David|dato=2019-03-08|tittel=Why a Closed Border Has Uganda, Rwanda at Loggerheads|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-03-08/why-a-closed-border-has-uganda-rwanda-at-loggerheads-quicktake|verk=Bloomberg|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

[[Fil:Rwanda_Defense_Force_MEDEVAC_skills,_January,_2011_-_Flickr_-_US_Army_Africa.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av soldater fra RDF sammen med amerikanske soldater.|Soldater fra RDF sammen med amerikanske soldater. {{byline|Staff Sgt. Kathrine McDowell}}]]
[[Rwandas forsvar]] (engelsk: ''Rwanda Defense Force'', RDF; fransk: ''Forces Rwandaises de Défense'') er den nasjonale hæren i landet. Den består hovedsakelig av soldater fra den tidligere Rwandan Patriotic Army (RPA), og inkluderer Hæren (''Rwanda Land Force''), Luftforsvaret (''Rwanda Air Force'') og spesialenheter.<ref>{{Kilde www|url=https://mod.gov.rw/about-the-rdf/rwanda-defence-force/#.X0GiJcgzY2w|tittel=Rwanda Defence Force|utgiver=Rwanda Ministry of Defence|besøksdato=2020-08-23|arkiv-dato=2020-07-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200724195536/https://mod.gov.rw/about-the-rdf/rwanda-defence-force/#.X0GiJcgzY2w|url-status=død}}</ref> Etter den vellykkede erobringen av landet i 1994 etter folkemordet i Rwanda, bestemte [[Front patriotique rwandais|Rwandas patriotiske front]] (RPF) å dele seg i en politisk divisjon (som beholdt RPF-navnet) og RDF, en militær divisjon som skulle tjene som den offisielle hæren for den rwandiske staten. I 2019 hadde Rwandas forsvar en styrke på {{formatnum:33000}} aktivt personell, i tillegg til 2000 paramilitære styrker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=International Institute for Strategic Studies|år=2019|tittel=The Military Balance 2019|utgivelsessted=London|utgiver=Routledge|side=484|isbn=9781857439885}}</ref>

Forsvarsutgiftene representerer fortsatt en viktig del av nasjonalbudsjettet, hovedsakelig på grunn av sikkerhetsproblemer langs grensene mot Den demokratiske republikken Kongo, [[Burundi]] og Uganda. I 2017 brukte Rwanda 1 % av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvaret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sipri.org/sites/default/files/3_Data%20for%20all%20countries%20from%201988%E2%80%932017%20as%20a%20share%20of%20GDP.pdf|tittel=Military expenditure by country as percentage of gross domestic product, 2003-2017|utgiver=Stockholm International Peace Research Institute|dato=2018|besøksdato=2020-09-25}}</ref> I 2010 ga FN ut en rapport som beskyldte den rwandiske hæren for å begå omfattende menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten i Den demokratiske republikken Kongo under den første og andre krigen i Kongo, men disse anklagene ble benektet av den rwandiske regjeringen.<ref>{{Kilde www|forfatter=McGreal, Chris|dato=2010-10-01|tittel=Delayed UN report links Rwanda to Congo genocide|url=https://www.theguardian.com/world/2010/oct/01/un-report-rwanda-congo-genocide|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

=== Rettsvesen ===
[[Rwandas rettssystem]] er i stor grad basert på tyske og belgiske [[Civil law|sivilrettssystemer]] og [[sedvanerett]].<ref name="CIA I" /> I henhold til grunnloven har Rwanda et uavhengig rettsvesen, selv om presidenten og senatet er involvert i utnevnelsen av høyesterettsdommere.<ref name="CJR 2003" /> Domstolene er delt i to grupper, ordinære og spesialiserte domstoler. De ordinære domstolene består av høyesterett, øvre rett (''High Court'') og regionale domstoler, mens de spesialiserte domstolene er militære domstoler<ref name="CJR 2003" /> og et system med handelsdomstoler opprettet i 2011 for å fremskynde rettstvister innen handel.<ref>{{Kilde www|forfatter=Kamere, Emmanuel|dato=2011-03-17|tittel=Enforcing Contracts: The Experience of Rwanda|url=https://www.wbginvestmentclimate.org/advisory-services/regulatory-simplification/doing-business-reform-advisory/upload/2-Site-Visit-2-Justice-Emmanuel-Kamere-Enforcing-Contracts-in-Rwanda-2.pdf||arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304051606/https://www.wbginvestmentclimate.org/advisory-services/regulatory-simplification/doing-business-reform-advisory/upload/2-Site-Visit-2-Justice-Emmanuel-Kamere-Enforcing-Contracts-in-Rwanda-2.pdf|arkiv-dato=2016-03-04|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Mellom 2004 og 2012 fantes et system med ''gacaca''-domstoler.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ingelaere, Bert|år=2016|tittel=Inside Rwanda's Gacaca Courts: Seeking Justice After Genocide|url=https://books.google.no/books?id=tBmfDQAAQBAJ|utgivelsessted=Madison|utgiver=University of Wisconsin Press|side=27|isbn=9780299309701}}</ref> ''Gacaca'' er tradisjonelle rwandiske domstoler som ble drevet av landsbyer og lokalsamfunn, og ble gjeninnført for å stille folk som var mistenkt for folkemord for retten.<ref>{{Kilde www|forfatter=Walker, Robert|dato=2004-03-30|tittel=Rwanda still searching for justice|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/3557753.stm|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

== Økonomi ==
[[Fil:MarabaCoffeeDryingRacks.jpg|miniatyr|alt=Svarte bord med hvite bønner spredt utover.|[[Kaffebønner]] til tørk i [[Maraba (Rwanda)|Maraba]]. Kaffe er blant Rwandas viktigste eksportvarer. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
[[Fil:Tea_field_workers_in_rwanda.jpg|miniatyr|alt=Kvinne i forgrunnen i en grønn åker i et kupert landskap.|Arbeidere på en [[te]]plantasje.]]
Rwandas økonomi ble hardt rammet under folkemordet i 1994, da landet hadde store tap av liv, manglende vedlikehold av infrastruktur, plyndring og ødeleggelse av viktige avlinger. Dette ga et stort fall i landets BNP og ødela muligheten til å tiltrekke seg private og eksterne investeringer.<ref name="CIA I" /> Landets økonomi har derimot vært i sterk vekst i løpet av 2000-tallet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldbank.org/en/country/rwanda/overview|tittel=The World Bank In Rwanda: Overview|utgiver=Verdensbanken|dato=2020-07-08|besøksdato=2020-08-31}}</ref> og i 2019 var [[Liste over land etter BNP per innbygger|BNP per innbygger]] (PPP) anslått til 2444 dollar,<ref>{{Kilde www|url=https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2019/01/weodata/weorept.aspx?pr.x=96&pr.y=7&sy=2017&ey=2024&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=714&s=NGDPD,PPPGDP,NGDPDPC,PPPPC&grp=0&a=|tittel=Report for Selected Countries and Subject|utgiver=Det internasjonale pengefondet|besøksdato=2020-08-31}}</ref> sammenlignet med 416 dollar i 1994.<ref>{{Kilde www|url=https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2012/02/weodata/weorept.aspx?sy=1994&ey=1994&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&pr1.x=59&pr1.y=8&c=714&s=PPPPC&grp=0&a=|tittel=Gross domestic product based on purchasing-power-parity (PPP) per capita GDP, Rwanda, 1994|verk=World Economic Outlook Database|utgiver=Det internasjonale pengefondet|besøksdato=2020-08-31}}</ref> Denne vedvarende økonomiske veksten har ført til redusert fattigdom i landet, og perioden med økonomiske vekst mellom 2006 og 2011 reduserte andelen av landets befolkning som lever i fattigdom fra 57 % til 45 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pri.org/stories/2012-04-01/economic-growth-pulls-rwandans-out-poverty|forfatter=Terrill, Steve|dato=2012-04-01|tittel=Economic growth pulls Rwandans out of poverty|verk=GlobalPost|besøksdato=2020-08-31}}</ref> Landets infrastruktur har også blitt forbedret, blant annet fordi kinesiske selskaper har foretatt investeringer.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.ajol.info/index.php/rj/article/view/61852/49926|forfatter=Byusa, Vincent|år=2010|tittel=Chinese external assistance to Rwanda|verk=Rwanda Journal|volum=19|side=66–83|issn=2305-2678|doi=10.4314/RJ.V19I1.61852}}</ref>

[[Fil:Kigali2018Cropped.jpg|miniatyr|alt=Oversiktsbilde av bymiljø i skumringen, med lave hus i forgrunnen, tente gatelys og skyskrapere i bakgrunnen. |Hovedstaden [[Kigali]] er Rwandas økonomiske og finansielle sentrum. {{byline|Adrien K}}]]
Rwandas økonomi er dominert av jordbruk til innenlandsk bruk.<ref name="USDOS 2004" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.fao.org/3/w5836e/w5836e00.htm|tittel=Special Report: FAO/WFP Crop and Food Supply Assessment Mission to Rwanda|dato=1997-07-01|utgiver=Food and Agriculture Organization / World Food Programme (FAO / WFP)|besøksdato=2020-08-29}}</ref> Rundt 90 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruksindustrien, særlig innen [[selvbergingsjordbruk]], og jordbruk utgjorde anslagsvis 32,5 % av landets [[bruttonasjonalprodukt]] i 2014.<ref name="CIA I" />  De viktigste landbruksproduktene som dyrkes i landet er [[kokebanan]]er, [[potet]]er, [[bønner]], [[søtpotet]]er, [[maniok]], [[hvete]] og [[mais]]. [[Kaffe]] og [[te]] er de viktigste eksportvarene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fao.org/rwanda/our-office-in-rwanda/rwanda-at-a-glance/en/|tittel=FAO in Rwanda: Rwanda at a glance|utgiver=FNs organisasjon for ernæring og landbruk|besøksdato=2020-08-29}}</ref> Matproduksjonen holder ofte ikke tritt med befolkningsveksten, og import av mat er derfor nødvendig.<ref name="CIA I" /> Det drives oppdrett av husdyr som kyr, geiter, sauer, griser, kylling og kaniner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.minagri.gov.rw/index.php?option=com_content&view=article&id=156%3Alivestock&Itemid=48&lang=en|tittel=Livestock production|utgiver=Ministry of Agriculture (MINAGRI), Republic of Rwanda|dato=2006-06-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120323131055/http://www.minagri.gov.rw/index.php?option=com_content&view=article&id=156%3Alivestock&Itemid=48&lang=en|arkiv-dato=2012-03-23|besøksdato=2020-08-29}}</ref> Fiske er relativt lite utbredt, og foregår hovedsakelig i [[Kivusjøen]] vest i landet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ntirenganya, Emmanuel|dato=2017-09-13|tittel=Unlocking the potential in fishing industry|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/219811|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-29}}</ref>

Industrisektoren er begrenset og lite eksportorientert.<ref name="USDOS 2004" /> Den sto for 14,8 % av landets BNP i 2014. Landet produserer sement, landbruksprodukter, drikkevarer, såpe, møbler, sko, plastvarer, tekstiler og sigaretter.<ref name="CIA I" /> Rwandas gruveindustri er en viktig bidragsyter til landets økonomi, hvor metaller og mineraler som [[kassiteritt]], [[wolframitt]], [[gull]] og [[coltan]] utvinnes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/6692|tittel=Mining industry generated $93 million in 2008|dato=2009-01-14|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-29}}</ref> Coltan brukes til produksjon av elektroniske apparater og [[mobiltelefon]]er.<ref>{{Kilde www|forfatter=Delawala, Imtiyaz|dato=2006-01-06|tittel=What Is Coltan?|url=https://abcnews.go.com/Nightline/story?id=128631&page=1|verk=ABC News|besøksdato=2020-08-29}}</ref>

I 2017 var de største eksportmarkedene [[De forente arabiske emirater]], [[Kenya]], [[Sveits]], DR Kongo, [[USA]] og [[Singapore]], mens landet importerte mest fra Kina, Uganda, [[India]], Kenya, Tanzania og De forente arabiske emirater. De viktigste importvarene er maskineri og utstyr, stål, petroleumsprodukter, matvarer, sement og byggematerialer.<ref name="CIA I" />

Landets valuta er [[rwandisk franc]]. Etter at Rwanda ble medlem av Det østafrikanske fellesskap i 2007, ble det lagt planer for en felles valuta kalt [[østafrikansk shilling]], som er planlagt innført 2024, etter å ha blitt utsatt i 2012 og 2015.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Asongu, Simplice|forfatter2=Nwachukwu, Jacinta|forfatter3=Tchamyou, Vanessa|dato=2016-08-01|tittel=A Literature Survey on Proposed African Monetary Unions|url=https://mpra.ub.uni-muenchen.de/70234/1/MPRA_paper_70234.pdf|verk=Journal of Economic Surveys|bind=31|hefte=3|side=878–902|doi=10.1111/joes.12174|issn=1467-6419}}</ref>

Rwandas servicesektor led under [[resesjon]]en i slutten av 2000-årene da banklån og utenlandske bistandsprosjekter og investeringer ble redusert.<ref name="Nantaba 2010">{{Kilde www|forfatter=Nantaba, Eriosi|dato=2010-10-18|tittel=East Africa: Rwanda Services Sector Boosts GDP|url=https://allafrica.com/stories/201010181360.html|verk=East African Business Week|besøksdato=2020-08-29}}</ref> Sektoren kom seg igjen i 2010, da den bidro med 43,6 % av landets BNP.<ref name="CIA I" /> Servicesektoren omfatter finans, handel, hotell og restauranter, transport, lagring, kommunikasjon, forsikring, eiendom, forretningstjenester og offentlig administrasjon, inkludert utdanning og helse.<ref name="Nantaba 2010" /> Turisme er blant de raskest voksende næringene i landet, og er spesielt knyttet til landets mangfoldige natur og dyreliv. Rwanda er sammen med Uganda et av kun to land i verden hvor mennesker kan se gorillaer i trygge omgivelser, og flere tusen turister besøker landet årlig for dette formålet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Nielsen, Hannah|forfatter2=Spenceley, Anna|dato=april 2001|tittel=The success of tourism in Rwanda – Gorillas and more|url=http://siteresources.worldbank.org/AFRICAEXT/Resources/258643-1271798012256/Tourism_Rwanda.pdf|verk=African Success Stories Study|utgiver=Verdensbanken & SNV Netherlands Development Organisation|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140320185656/http://siteresources.worldbank.org/AFRICAEXT/Resources/258643-1271798012256/Tourism_Rwanda.pdf|arkiv-dato=2014-03-20|besøksdato=2020-08-29}}</ref> {{formatnum:864000}} personer besøkte landet i 2013, opp fra {{formatnum:504000}} i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/ST.INT.ARVL|tittel=International tourism, number of arrivals|utgiver=Verdensbanken|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-29}}</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  10,3 mrd US$
|
| 2019, ''Verdensbanken''<ref name="WBRW">[https://data.worldbank.org/country/RW Rwanda Data]; Worldbank.org</ref>
|-
| Utviklingshjelp
|  0,62 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  2444 US$
|  
| 2019, IMF
|}

== Infrastruktur og samferdsel ==
[[Fil:WaterPumpRwanda.jpg|miniatyr|alt=Seks mennesker med vann-kanner står ved et murt fundament |En vannpumpe i et landlig område i Rwanda. {{byline|Jon Gos}}]]
Den rwandiske regjeringen prioriterte vannforsyningen i landet på 2000-tallet ved å øke andelen av nasjonalbudsjettet til dette formålet betydelig.<ref name="IDA 2009">{{Kilde www|url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTABOUTUS/IDA/0,,contentMDK:21256336~menuPK:3266877~pagePK:51236175~piPK:437394~theSitePK:73154,00.html|tittel=Rwanda: Bringing Clean Water to Rural Communities|utgiver=International Development Association|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100711002322/http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTABOUTUS/IDA/0,,contentMDK:21256336~menuPK:3266877~pagePK:51236175~piPK:437394~theSitePK:73154,00.html|arkiv-dato=2010-07-11|besøksdato=2020-09-10}}</ref> I 2014 hadde 84,8 % av landets befolkning tilgang til trygt drikkevann.<ref name="undp">[https://www.rw.undp.org/content/rwanda/en/home/countryinfo/ Countryinfo Rwanda] {{Wayback|url=https://www.rw.undp.org/content/rwanda/en/home/countryinfo/ |date=20210608185351 }}; undp.org</ref> Tilgangen til sanitæranlegg er også forbedret, og i 2014 anslo UNDP at 83,4 % av befolkningen hadde tilgang til ''forbedrede'' sanitæranlegg.<ref name="undp"/>

[[Fil:KigaliAirport.jpg|miniatyr|alt=Asfalt og veiskilt foran en bygning som tilhører en flyplass.|[[Kigali internasjonale lufthavn]] i hovedstaden Kigali. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Rwandas kraftforsyning var fram til tidlig på 2000-tallet basert på [[vannkraft]], der kraftverket i forbindelse med innsjøene [[Burera]] og [[Ruhondo]] sto for 90 % av landets elektrisitetsproduksjon. En kombinasjon av mindre nedbør og menneskelig aktivitet, deriblant drenering av Rugezi-våtmarkene til dyrking og beiting, førte til at vannstanden i de to innsjøene falt fra 1990 og utover. I 2004 var nivåene redusert med 50 %, noe som førte til nedgang i kraftproduksjonen. Regjeringen rehabiliterte Rugezi-våtmarkene, som forsyner Burera og Ruhondo med vann, og investerte i en ordning for å utvinne [[metangass]] fra Kivusjøen, som i sin første fase er forventet å øke landets kraftproduksjon med 40 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.afdb.org/en/news-and-events/article/boosting-rwandas-energy-sector-afdb-other-lenders-commit-usd-91-25-million-to-kivuwatt-project-8338|tittel=Boosting Rwanda's Energy Sector: AfDB, other Lenders Commit USD 91.25 million to Kivuwatt Project|utgiver=African Development Bank|besøksdato=2020-09-06}}</ref> Pr 2014 hadde 19,8 % av befolkningen tilgang til elektrisitet.<ref name="undp"/>

Transport i Rwanda er basert på veinettet. Til sammen har landet {{formatnum:12000}} km med vei, hvorav  1000&nbsp;km er asfaltert. Asfalterte veier finnes mellom hovedstaden Kigali og de fleste andre større byer og tettsteder i landet. Rwanda har også veiforbindelse med nabolandene.<ref>{{Kilde bok|forfattere=OECD, African Development Bank|år=2006|tittel=African Economic Outlook 2006|url=https://books.google.no/books?id=fpEFOR6WmfYC|utgiver=OECD Publishing|side=439|isbn=9789264022430}}</ref> Den viktigste formen for kollektivtransport er [[minibuss]]er, som står for mer enn halvparten av all passasjerkapasitet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.minecofin.gov.rw/fileadmin/templates/documents/sector_strategic_plan/Transport__SSP_June_2013.pdf|tittel=Ministry of Infrastructure Final Report on Transport Sector Strategic Plan for EDPRS2|dato=juni 2013|utgiver=Ministry of Infrastructure, Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304222432/http://www.minecofin.gov.rw/fileadmin/templates/documents/sector_strategic_plan/Transport__SSP_June_2013.pdf|arkiv-dato=2016-03-04|besøksdato=2020-09-06}}</ref>

[[Kigali internasjonale lufthavn]] i Kigali har flyvninger til flere internasjonale destinasjoner. De travleste rutene går til [[Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn]] i Kenya og [[Entebbe internasjonale lufthavn|Entebbe]] i Uganda.<ref name="Centre For Aviation 2014">{{Kilde www|url=https://centreforaviation.com/analysis/reports/rwandair-plans-further-regional-expansion-in-2015-and-launch-of-long-haul-services-in-2017-202148|tittel=RwandAir plans further regional expansion in 2015 and launch of long-haul services in 2017|dato=2014-12-22|utgiver=Centre for Aviation|besøksdato=2020-09-06}}</ref> Det er én innenriksrute i landet, mellom Kigali og [[Kamembe lufthavn]] nær byen [[Cyangugu]] i vest.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/189683|tittel=Kamembe airport reopens to flights|dato=2015-06-13|verk=The New Times|besøksdato=2020-09-06}}</ref> I 2017 startet byggingen av [[Bugesera internasjonale lufthavn]] sør for Kigali, som vil bli landets største når den åpnes.<ref>{{Kilde www|url=http://mininfra.gov.rw/index.php?id=19&tx_ttnews%5Btt_news%5D=248&cHash=77c29a7b4d7453a6824a6e98bf01b943|tittel=New Bugesera International Airport construction works kick-off|dato=2017-08-09|utgiver=Ministry of Infrastructure, Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180221155229/http://mininfra.gov.rw/index.php?id=19&tx_ttnews%5Btt_news%5D=248&cHash=77c29a7b4d7453a6824a6e98bf01b943|arkiv-dato=2018-02-21|besøksdato=2020-09-06}}</ref> Det nasjonale flyselskapet er [[RwandAir]], og landet betjenes av syv utenlandske flyselskaper.<ref name="Centre For Aviation 2014" />

Det er ingen jernbaner i Rwanda, men flere jernbanelinjer, deriblant en linje til nabolandet Tanzania, har vært planlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thecitizen.co.tz/News/Magufuli--Construction-of-Isaka-Kigali/1840340-4263448-dcpsjhz/index.html|tittel=Magufuli: Construction of Isaka-Kigali standard gauge railway to start this year|dato=2018-01-15|verk=The Citizen|besøksdato=2020-09-06}}</ref>

== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
I løpet av året er det 15 offentlige fridager i Rwanda.<ref name="holidays">{{Kilde www|url=https://www.gov.rw/holidays|tittel=Holidays|utgiver=Republic of Rwanda|språk=en|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Den siste lørdagen i hver måned er ''umuganda'', hvor det over hele landet utføres obligatorisk samfunnsarbeid fra kl. 08.00 til kl. 11.00. Deltakelse i umuganda er lovpålagt, og unnlatelse fra å delta kan resultere i bot.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/travel/story/20200105-the-most-inviting-city-in-africa|forfatter=Archer, Bert|dato=2020-01-06|tittel=The most inviting city in Africa?|verk=BBC Travel|språk=en|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Rwandas uavhengighetsdag er den 1. juli, og feires til minne om landets uavhengighet fra Belgia den 1. juli 1962. I tillegg feires frigjøringsdagen den 4. juli, som markerer at Rwandas patriotiske front (RPF) overvant Habyarimana-regimet og dermed avsluttet folkemordet i 1994.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/parallels/2017/07/04/535501938/the-other-country-where-july-4-is-a-national-holiday?t=1601156166585|tittel=In Rwanda, July 4 Isn't Independence Day — It's Liberation Day|dato=2017-07-04|verk=NPR|språk=en|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Minnedagen for folkemordet i 1994 markeres den 7. april, og den påfølgende uken er en offisiell sorguke.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=61}}

Av religiøse høytidsdager er [[Jomfru Marias opptagelse i himmelen]] (15. august), [[første juledag|første]] og [[andre juledag]] (25. og 26. desember), de bevegelige kristne høytidene [[langfredag]] og [[andre påskedag]] og de muslimske høytidene [[id al-fitr]] og [[id al-adha]] offentlige fridager. I tillegg er [[nyttårsdag]] (1. januar) og dagen etter (2. januar) og [[Arbeidernes internasjonale kampdag]] (1. mai) fridager.<ref name="holidays" />

=== Utdanning ===
[[Fil:Ecole_muhihi_entree_en_classe.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av St Vincent de Paul-skolen i Muhihi.|St Vincent de Paul-skolen i Muhihi.]]
Alle elever i Rwanda har plikt til å fullføre seksårig [[grunnskole]] og treårig lavere [[videregående skole]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.mineduc.gov.rw/IMG/article_PDF/article_a27.pdf|tittel=Achievements (2003 - 2010)|dato=2010-07-13|utgiver=Ministry of Education (MINEDUC), Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120311165948/http://www.mineduc.gov.rw/IMG/article_PDF/article_a27.pdf|arkiv-dato=2012-03-11|besøksdato=2020-08-21|side=2}}</ref> Skolen er gratis, men foreldre forventes å bidra med kostnadene til barnas utdanning ved å blant annet kjøpe skoleutstyr, støtte lærerutvikling og gi et bidrag til bygging av skoler.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Williams, Timothy P.|forfatter2=Abbott, Pamela|forfatter3=Mupenzi, Alfred|år=2015|tittel='Education at our school is not free': the hidden costs of fee-free schooling in Rwanda|verk=Compare: A Journal of Comparative and International Education|volum=45|hefte=6|side=931–952|doi=10.1080/03057925.2014.938611}}</ref> Rwanda er blant landene i Afrika sør for Sahara med høyest andel elever i grunnskolen, med 96,9 % i 2015. Likevel er det bare 60,4 % av dem som fullfører grunnskolen.<ref>{{Kilde www|url=https://mineduc.gov.rw/fileadmin/user_upload/Amatangazo/2015%20Education%20Staiatical%20YearbookF.pdf|tittel=2015 Education Statistical Yearbook|dato=juni 2016|utgiver=Republic of Rwanda Ministry of Education|besøksdato=2020-08-21|side=24|arkiv-dato=2017-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170305194604/http://www.mineduc.gov.rw/fileadmin/user_upload/Amatangazo/2015%20Education%20Staiatical%20YearbookF.pdf|url-status=død}}</ref>

I 2018 var det 40 institusjoner for høyere utdanning i Rwanda, hvorav 12 av dem var offentlige og 32 private.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statistics.gov.rw/publication/statistical-yearbook-2018|tittel=Statistical YearBook 2018 {{!}} 2018 Education Statistics|dato=desember 2018|utgiver=Republic of Rwanda Ministry of Education|besøksdato=2020-08-21|side=xvi}}</ref> Det første universitetet i Rwanda, [[Université nationale du Rwanda]], ble åpnet av regjeringen i 1963, med 49 studenter. I 2013 ble det offentlige [[Universitetet i Rwanda]] (University of Rwanda, UR) opprettet ved en sammenslåing av flere utdanningsinstitusjoner i landet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Koenig, Ann M.|dato=2014-09-09|tittel=Rwanda: Reorganization of public higher education underway|url=http://aacrao.org/resources/resources-detail-view/rwanda--reorganization-of-public-higher-education-underway|verk=American Association of Collegiate Registrars and Admissions Officers|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150430092320/http://aacrao.org/resources/resources-detail-view/rwanda--reorganization-of-public-higher-education-underway|arkiv-dato=2015-04-30|besøksdato=2020-08-21}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=MacGregor, Karen|dato=2014-06-21|tittel=A new university, new international leader, new future|verk=University World News|url=https://www.universityworldnews.com/post.php?story=20140620093600774|hefte=325|besøksdato=2020-08-21}}</ref>

I 2018 var [[lesekyndighet]]en blant Rwandas befolkning over 15 år 73 %.<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS|tittel=Literacy rate, adult total (% of people ages 15 and above)|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-21}}</ref>

=== Massemedier ===
De største radio- og TV-stasjonene er statlige, og flertallet av avisene i landet eies av regjeringen. Til sammen var det 34 radiostasjoner, 14 TV-stasjoner og 46 aviser i 2019.<ref name="BBC News Media">{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-14093244|tittel=Rwanda profile - Media|dato=2019-07-29|verk=BBC News|besøksdato=2020-08-22}}</ref> De fleste rwandere har tilgang til radio. Den største radiostasjonen er den statlige [[Radio Rwanda]].<ref name="BBC News Media" /> Tilgang på fjernsyn er begrenset, og de fleste hjem i landet har ikke eget fjernsynsapparat.<ref>{{Kilde www|forfatter=Gasore, Ben|dato=2014-12-31|tittel=Digital broadcasting stirs up local TV industry, but ...|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/184538|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-22}}</ref> [[Digital-TV]] ble tilgjengelig i 2014, og et år senere var det sju operative nasjonale stasjoner.<ref>{{Kilde www|forfatter=Opobo, Moses|dato=2015-05-24|tittel=Digital TV is opening the floodgates of opportunities for local content producers – Watta|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/189067|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Landets største og eldste avis er engelskspråklige ''The New Times'', som ble etablert i 1995,<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/our-company|tittel=Our Company|språk=en|utgiver=The New Times|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200902074408/https://www.newtimes.co.rw/our-company|arkiv-dato=2020-09-02|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Det finnes også andre engelskspråklige aviser, deriblant ''Rwanda Eye'', ''Business Daily'', ''News of Rwanda'' og ''The Rwandan''; de to sistnevnte gis også ut på kinyarwanda.<ref>{{Kilde www|url=http://www.onlinenewspapers.com/rwanda.htm|tittel=Rwandan newspapers|verk=Onlinenewspapers.com|språk=en|besøksdato=2020-09-26}}</ref>

Pressen i Rwanda er strengt begrenset. På World Press Freedom Index, en årlig rangering av land etter [[pressefrihet]] gjort av [[Reportere uten grenser]], rangeres Rwanda som nummer 155 blant 180 land.<ref>{{Kilde www|url=https://rsf.org/en/ranking#|tittel=2020 World Press Freedom Index|utgiver=Reportere uten grenser|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Aviser i landet driver rutinemessig selvsensur på grunn av frykt for trakassering, trusler og nedleggelser.<ref name="BBC News Media" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/rwanda-censorship-or-self-censorship/a-18118956|forfatter=Matthaei, Katrin|dato=2014-12-09|tittel=Rwanda: Censorship or self-censorship?|verk=Deutsche Welle|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jan/03/rwanda-president-paul-kagame-crushed-free-press|forfatter=Sundaram, Anjan|dato=2016-01-03|tittel=How President Paul Kagame crushed Rwanda’s free press|verk=The Guardian|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

=== Helse og levekår ===
[[Fil:Butaro_Hospital.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Butaro sykehus i Burera i Nordprovinsen.|Butaro sykehus i [[Burera]] i Nordprovinsen. {{byline|François Terrier}}]]
Rwanda skårer dårlig på de fleste levekårsundersøkelser, og rangeres som nummer 157 av 189 på [[liste over land etter HDI]] (2019).<ref>{{Kilde www|url=http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr_2019_overview_-_english.pdf|tittel=Human Development Report 2019|utgiver=FNs utviklingsprogram|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Andelen personer som lever i ekstrem [[fattigdom]] (under 1,90 dollar om dagen) er 55,5 % (2011).<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/SI.POV.DDAY|tittel=Poverty headcount ratio at $1.90 a day (2011 PPP) (% of population)|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

Helsemessige forhold i Rwanda har historisk sett vært dårlige, både før og like etter folkemordet i 1994.<ref>{{Kilde www|forfatter=Drobac, Peter|forfatter2=Naughton, Brienna|dato=2014-06-15|tittel=Health Equity in Rwanda: The New Rwanda, Twenty Years Later|url=http://hir.harvard.edu/health-equity-in-rwanda/|verk=Harvard International Review|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208111222/http://hir.harvard.edu/health-equity-in-rwanda/|arkiv-dato=2015-12-08|besøksdato=2020-08-21}}</ref> I 1998 døde mer enn ett av fem barn før de fylte fem,<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/SH.DYN.MORT?page=3|tittel=Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-21}}</ref> ofte av [[malaria]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Bowdler, Neil|dato=2010-05-14|tittel=Apprentice adviser Nick Hewer's Rwanda mission|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/8672889.stm|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-21}}</ref> På begynnelsen av 2000-tallet har Rwanda derimot hatt forbedringer på en rekke viktige helseindikatorer. Mellom 2005 og 2013 økte den forventede levealderen fra 55,2 til 64,0 år,<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/SP.DYN.LE00.IN|tittel=Life expectancy at birth, total (years)|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-21}}</ref> dødeligheten for barn under 5 år falt fra 106,4 til 52,0 per 1000 fødsler,<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/SH.DYN.MORT|tittel=Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)
|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-21}}</ref> og forekomsten av [[tuberkulose]] har falt fra 101 til 69 per {{formatnum:100000}} mennesker.<ref>{{Kilde www|url=http://data.worldbank.org/indicator/SH.TBS.INCD/countries/RW?display=graph|tittel=Incidence of tuberculosis (per 100,000 people)|verk=data.worldbank.org|besøksdato=2020-08-21}}</ref> Utbredelsen av [[hiv]]/[[aids]], med en anslått forekomst på 3,1 % i 2016,<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/hiv/data/Country_profile_Rwanda.pdf?ua=1|tittel=Rwanda HIV Country Profile: 2016|utgiver=Verdens helseorganisasjon|besøksdato=2020-08-21}}</ref> er fremdeles relativt høy. Forekomsten av hiv har hovedsakelig holdt seg stabil, med en nedgang siden slutten av 1990-årene.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kayirangwa, E.|forfatter2=Hanson, J.|forfatter3=Munyakazi, L.|forfatter4=Kabeja, A.|dato=2006-04-01|tittel=Current trends in Rwanda's HIV/AIDS epidemic|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2593071/|verk=Sexually Transmitted Infections|volum=92 Suppl 1|side=i27–i31|doi=10.1136/sti.2006.019588|issn=1368-4973|pmc=2593071|pmid=16581756}}</ref> Malaria og tuberkulose er fremdeles alvorlige helseproblemer i Rwanda, men begge sykdommene har hatt en nedgang i forekomst på starten av 2000-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pmi.gov/docs/default-source/default-document-library/country-profiles/rwanda_profile.pdf?sfvrsn=26|tittel=Rwanda|verk=The President’s Malaria Initiative (PMI)|besøksdato=2020-08-21|arkiv-dato=2020-10-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201016163357/http://www.pmi.gov/docs/default-source/default-document-library/country-profiles/rwanda_profile.pdf?sfvrsn=26|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gasana, Michel m.fl|dato=2007-05-01|tittel=Tuberculosis in Rwanda: challenges to reaching the targets|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2636639/|verk=Bulletin of the World Health Organization|volum=85|hefte=5|side=383–384|doi=10.2471/06.036525|issn=1564-0604|pmc=2636639|pmid=26767172}}</ref>

Landets helsesystem regnes for å være blant de med høyest kvalitet i Afrika.<ref>{{Kilde www|forfatter=Rosenberg, Tina|dato=2012-07-03|tittel=In Rwanda, Health Care Coverage That Eludes the U.S.
|url=https://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/07/03/rwandas-health-care-miracle/?_r=0|verk=The New York Times|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Helseforsikring ble obligatorisk for alle innbyggere i 2008,<ref name="WHO">{{Kilde artikkel|forfatter=Verdens helseorganisasjon|dato=2008|tittel=Sharing the burden of sickness: mutual health insurance in Rwanda|url=https://www.who.int/bulletin/volumes/86/11/08-021108/en/|verk=Bulletin of the World Health Organization|volum=86|hefte=11|side=817–908|issn=0042-9686|besøksdato=2020-08-21|arkiv-dato=2020-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813045113/https://www.who.int/bulletin/volumes/86/11/08-021108/en/|url-status=død}}</ref> og i 2010 var over 90 % av befolkningen dekket.<ref>{{Kilde www|forfatter=McNeil, Donald G.|dato=2010-06-14|tittel=In Desperately Poor Rwanda, Most Have Health Insurance|url=https://www.nytimes.com/2010/06/15/health/policy/15rwanda.html?_r=1|verk=The New York Times|besøksdato=2020-08-22}}</ref> President Kagame gjorde helsevesenet til en av prioriteringene for utviklingsprogrammet «Visjon 2020» (''Vision 2020''),<ref>{{Kilde www|forfatter=Evans, Ruth|dato=2014-01-20|url=https://www.theguardian.com/global-development/audio/2014/jan/20/rwanda-health-global-development-podcast|tittel=Rwanda's health service evolution – podcast|verk=The Guardian|besøksdato=2020-08-22}}</ref> og økte utgiftene til helsehjelp til 6,5 % av landets bruttonasjonalprodukt i 2013, sammenlignet med 1,9 % i 1996. Rwandiske myndigheter har arbeidet for å styrke lokalsamfunnenes rolle i styring og medfinansiering av helsetjenester gjennom et system med helseforsikringsordninger kjent som ''mutuelles de santé'' eller bare ''mutuelles''.<ref name="WHO" /> Rwandas helsevesen driver 499 helsesentre, 476 helsestasjoner som hovedsakelig er involvert i polikliniske programmer som immunisering og familieplanleggingstjenester, samt 36 distriktssykehus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/alliance-hpsr/projects/AHPSR-PRIMASYS-Rwanda-Abridged.pdf?ua=1|tittel=Primary Health Care Systems (PRIMASYS): Case study from Rwanda|utgiver=Verdens helseorganisasjon|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

=== Likestilling ===
Rwanda er et av de mest likestilte landene i Afrika,<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2015/11/20/rwanda-is-beating-the-united-states-in-gender-equality/|forfatter=Paquette, Danielle|dato=2015-11-20|tittel=Rwanda is beating the United States in gender equality|verk=The Washington Post|issn=0190-8286|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/goatsandsoda/2018/01/10/577018509/rwanda-ranks-in-the-top-5-for-gender-equity-do-its-teen-girls-agree?t=1598050672927|forfatter=Warner, Gregory|dato=2018-01-10|tittel=Rwanda Ranks In The Top 5 For Gender Equity. Do Its Teen Girls Agree?|verk=National Public Radio|besøksdato=2020-08-22}}</ref> og i 2020 ble Rwanda plassert på 9.-plass på [[Global Gender Gap Report]], en årlig rapport om likestilling i over 150 land.<ref>{{Kilde www|url=http://www3.weforum.org/docs/WEF_GGGR_2020.pdf|tittel=Global Gender Gap Report 2020|utgiver=Verdens økonomiske forum|besøksdato=2020-08-22|isbn=978-2-940631-03-2}}</ref> Rwandas parlament har den høyeste prosentandelen kvinner i noe parlament i verden, med 63,8 % (2015), og er ett av bare tre land med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med [[Bolivia]] og [[Cuba]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.weforum.org/agenda/2015/09/countries-most-women-in-parliament/|forfatter=Bruce-Lockhart, Anna|dato=2015-09-01|tittel=Which countries have the most women in parliament?|verk=Verdens økonomiske forum|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

== Kultur ==
=== Musikk og dans ===
[[Fil:Intore.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av tradisjonelle intore-dansere. Dans er en sentral del av den rwandiske kulturen.|Tradisjonelle ''intore''-dansere. Dans er en sentral del av den rwandiske kulturen. {{byline|Fanny Schertzer}}]]
[[Musikk]] og [[dans]] er sentrale deler av den rwandiske kulturen, og inngår i lokale seremonier, festivaler, sosiale sammenkomster og i historiefortelling. De mest kjente tradisjonelle dansene, ''intore'' og ''amaraba'' består av tre komponenter: balletten (''umushagiriro''), som blir utført av kvinner;<ref name="Rwanda Development Gateway">{{Kilde www|url=http://www.rwandagateway.org/spip.php?article211|tittel=National Ballet - Urukerereza|utgiver=Rwanda Development Gateway|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314152054/http://www.rwandagateway.org/spip.php?article211|arkiv-dato=2012-03-14|besøksdato=2020-08-24}}</ref> «heltedansen» (''intore''), som blir utført av menn;<ref name="Rwanda Development Gateway" /> og trommingen, også tradisjonelt utført av menn, på trommer kjent som ''ingoma''.<ref>{{Kilde www|url=http://music.africamuseum.be/instruments/english/rwanda/ingoma.html|tittel=Ingoma|utgiver=Royal Museum for Central Africa (RMCA)|besøksdato=2020-08-24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.musicinafrica.net/magazine/traditional-music-rwanda|forfatter=Asiimwe, Moses|dato=2015-02-11|tittel=Traditional music in Rwanda|verk=Music in Africa|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Den mest kjente dansegruppa er Urukerereza (National Ballet of Rwanda), som ble etablert av president Habyarimana i 1974, og som opptrer både nasjonalt og internasjonalt.<ref>{{Kilde www|forfatter=Briggs, Jimmy|dato=august 2004|tittel=A dance of hope in Rwanda|url=https://www.questia.com/read/1G1-119951358/a-dance-of-hope-in-rwanda|verk=Dance Magazine|issn=0011-6009|besøksdato=2020-08-24|arkiv-dato=2020-07-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200724211418/https://www.questia.com/read/1G1-119951358/a-dance-of-hope-in-rwanda|url-status=yes}}</ref>

Musikk har tradisjonelt sett blitt overført muntlig, med musikkstiler som varierer mellom ulike folkegrupper i landet. For eksempel har hutuene humoristiske sangtekster om jakt og innhøsting, tutsiene har sanger som er sentrert rundt mot, krig og erobring, i tillegg til kveg,<ref>{{Kilde www|url=http://music.africamuseum.be/instruments/english/rwanda/rwanda.html|tittel=Music and Dance in Rwanda|forfatter=Nkulikiyinka, Jean Baptiste|utgiver=Royal Museum for Central Africa (RMCA)|besøksdato=2020-08-24}}</ref> og twaene har sanger om deres bakgrunn som jegere.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Falola, Toyin|redaktør2=Jean-Jacques, Daniel|år=2015|tittel=Africa: An Encyclopedia of Culture and Society [3 volumes]|url=https://books.google.no/books?id=YjoVCwAAQBAJ|utgiver=ABC-CLIO|side=977|isbn=9781598846669}}</ref> Trommer er det viktigste instrumentet innen rwandisk musikk, og de kongelige trommeslagerne hadde høy status hos kongen (''mwami'') i kongeriket Rwanda.{{sfn|Adekunle|2007|s=135–136}} Trommeslagere spiller sammen i grupper av varierende størrelse, vanligvis mellom syv og ni personer.{{sfn|Adekunle|2007|s=139}} Landet har en voksende [[populærmusikk]]industri, som er påvirket av regional musikk fra områdene rundt Afrikas store sjøer og av kongolesisk og amerikansk musikk. Den mest populære musikksjangeren er [[hiphop]], med en blanding av [[dancehall]], [[rapping|rap]], [[ragga]], [[Rhythm and blues|R&B]] og [[dansepop]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/3642|tittel=Hip hop dominating Rwanda’s music industry|dato=2008-05-11|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-24}}</ref>

=== Kunst ===
[[Fil:Igiseke.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en rwandisk vevd kurv (agaseke).|En rwandisk vevd kurv (''[[agaseke]]''). {{byline|Fanny Schertzer}}]]
Tradisjonell kunst blir laget over hele landet, og [[brukskunst]] som vevde kurver (''[[agaseke]]'') og boller er spesielt utbredt.{{sfn|Adekunle|2007|s=68–70}} Landet er kjent for ''[[imigongo]]'', en unik kunstform der en bruker kumøkk. Den produseres hovedsakelig sørøst i Rwanda, og har en historie som dateres tilbake til da regionen var en del av det uavhengige [[Gisaka]]-riket. Kumøkka er blandet med jord i forskjellige farger, gjerne rødt, blått, hvitt og svart,  legges i treformer og formes i spiraler og ulike geometriske mønstre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.afar.com/magazine/from-the-ashes-rwandas-traditional-imigongo-art-is-on-the-rise/amp|tittel=From the Ashes: Rwanda’s Traditional Imigongo Art Is on the Rise|forfatter=Denisyuk, Yulia|dato=2019-07-08|verk=Afar|issn=1947-4377|besøksdato=2021-01-16|språk=en|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121030213/https://www.afar.com/magazine/from-the-ashes-rwandas-traditional-imigongo-art-is-on-the-rise/amp|url-status=yes}}</ref> Andre vanlige håndverksprodukter inkluderer [[keramikk]] og [[treskjæring]]er.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=31}}

Tradisjonelle boligstiler benytter seg hovedsakelig av lokalt tilgjengelige materialer. Sirkulære eller rektangulære hus bygd i gjørme med stråtak (kjent som ''nyakatsi'') er de vanligste. Rwandiske myndigheter har satt i gang et program for å erstatte disse med mer moderne materialer som bølgeblikk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ntambara, Paul|dato=2019-12-30|tittel=Minister Irked By Big Number of Grass-Thatched Houses|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/15193|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-24}}</ref>{{sfn|Adekunle|2007|s=75}}

=== Film og litteratur ===
Rwanda har ikke en lang historie med skrevet litteratur, men rwanderne har en sterk muntlig tradisjon som blant annet omfatter [[poesi]] og [[Folkeminne|folkehistorier]]. Mange av landets moralske verdier og historiske detaljer har blitt videreført fra generasjon til generasjon.{{sfn|King|2007|s=105}} Den mest kjente rwandiske forfatteren var [[Alexis Kagame]] (1912–1981), som forsket på og samlet mye av landets muntlige historie i bokform og skrev egen [[poesi]].{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=29}}

Folkemordet i 1994 resulterte i fremveksten av litteratur med vitneberetninger, essays og fiksjon fra en ny generasjon forfattere. Det er produsert en rekke filmer om folkemordet i Rwanda, deriblant [[Golden Globe]]-nominerte ''[[Hotel Rwanda]]'', ''[[100 Days]]'', ''[[Shake Hands with the Devil]]'', ''[[Sometimes in April]]'' og ''[[Shooting Dogs]]''; de fire siste har blitt filmet i Rwanda og har hatt overlevende fra folkemordet i rollebesetningen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Milmo, Cahal|dato=2006-03-29|tittel=Flashback to terror: Survivors of Rwandan genocide watch screening of Shooting Dogs|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/flashback-to-terror-survivors-of-rwandan-genocide-watch-screening-of-shooting-dogs-6105247.html|verk=The Independent|issn=0951-9467|besøksdato=2020-08-24}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fegley, Randall|år=2016|tittel=A History of Rwandan Identity and Trauma: The Mythmakers' Victims|utgivelsessted=Langham|utgiver=Lexington Books|isbn=978-1-49851944-1|side=55–56}}</ref>

=== Mat og drikke ===
Rwandisk mat er basert på lokale [[basismatvare]]r som produseres av det tradisjonelle [[selvbergingsjordbruk]]et. Historisk har det variert blant landets forskjellige etniske grupper. Rwandiske basismatvarer inkluderer [[banan]]er, [[kokebanan]]er (kjent som ''ibitoke''), [[belgfrukt]]er, [[søtpotet]]er, [[bønner]] og [[maniok]]. Mange rwandere spiser kjøtt kun noen få ganger i måneden. [[Tilapia]] er populært blant de som bor i nærheten av innsjøer og har tilgang til fisk.{{sfn|Adekunle|2007|s=81}} [[Potet]]en, som antas å ha blitt introdusert i Rwanda av tyske og belgiske kolonister, er veldig populær.{{sfn|Adekunle|2007|s=13}} [[Ugali]], lokalt kjent som ''ubugari'' (eller ''umutsima''), består av maniok- eller av maismel kokt med vann til det får en grøtlignende konsistens, og er en vanlig rett som spises i store deler av Øst-Afrika.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Auzias, Dominique|år=2007|tittel=Petit Futé Rwanda|språk=fr|utgivelsessted=Paris|utgiver=Petit Futé|isbn=978-2-7469-2037-8|side=74}}</ref> ''Isombe'' er laget av moste maniokblader og servert med tørket fisk.{{sfn|Adekunle|2007|s=13}} En typisk lunsj i Rwanda er vanligvis en buffet kjent som ''melange'', bestående av ovennevnte basismatvarer og av og til kjøtt. Grillspyd er den mest populære maten når rwanderne spiser ute om kvelden, og er vanligvis laget av geitekjøtt, men noen ganger også av storfekjøtt, svinekjøtt eller fisk.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=66}}<ref>{{Kilde www|forfatter=Anyango, Gloria I.|dato=2010-02-04|tittel=The Barbecue Chef who masters his roast|url=http://www.newtimes.co.rw/news/index.php?a=2784&week=5|verk=The New Times|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140422184112/http://www.newtimes.co.rw/news/index.php?a=2784&week=5|arkiv-dato=2014-04-22|besøksdato=2020-08-24}}</ref>

Melk, spesielt i en gjæret form kalt ''ikivuguto'', er en vanlig drikk i hele landet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nzabuheraheza, François Dominicus|dato=2005|tittel=Milk Production and Hygiene in Rwanda|url=http://www.ajfand.net/Volume5/No2/commentaryDominicus.html#gsc.tab=0|verk=African Journal of Food, Agriculture, Nutrition and Development|volum=5|hefte=2|issn=1684-5374}}</ref> Andre drikkevarer inkluderer et tradisjonelt øl kalt ''urwagwa'', som er laget av [[durra]] eller bananer, og som drikkes under tradisjonelle ritualer og seremonier.{{sfn|Adekunle|2007|s=13}}

=== Idrett ===
[[Fil:MTB_cycling_2012_Olympics_M_cross-country_RWA_Adrien_Niyonshuti.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av den rwandiske syklisten Adrien Niyonshuti som deltar på rundbanesykling under Sommer-OL 2012.|Den rwandiske syklisten [[Adrien Niyonshuti]] deltar på [[rundbanesykling]] under Sommer-OL 2012. {{byline|Tim Regan}}]]
Tradisjonelt sett har idrett i Rwanda vært en form for feiring i form av konkurranser mellom personer under høytider eller som en måte å hedre besøkende høytstående personer på. Venner og familie, spesielt unge menn, viste ferdigheter og styrke ved slike begivenheter, og idretter som [[bryting]], [[høydehopp]] og [[bueskyting]] har tradisjonelt vært utbredt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/97111|tittel=Sports is patriotic|dato=2011-03-24|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-28}}</ref> De mest populære idrettene i Rwanda i moderne tid er [[fotball]], [[volleyball]], [[basketball]] og [[friidrett]].<ref>Ndengeye, Joseph (2014). «Country Report: Rwanda». I {{Kilde bok|redaktør=Keim, Marion|redaktør2=de Coning, Christo|tittel=Sport and Development Policy in Africa: Results of a Collaborative Study of Selected Country Cases|url=https://books.google.no/books?id=8jsrAwAAQBAJ&redir_esc=y|utgivelsessted=Stellenbosch|utgiver=SUN Press|isbn=978-1-920689-40-7|side=125–128}}</ref> [[Cricket]] har vokst i popularitet,<ref>{{Kilde www|forfatter=Aglietti, Stephanie|dato=2014-09-11|tittel=Rwanda cricket, growing a game of hope|url=https://sports.yahoo.com/news/rwanda-cricket-growing-game-hope-064714133--spt.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9lbi53aWtpcGVkaWEub3JnLw&guce_referrer_sig=AQAAALTsWosBTjl1C89JQdQ6qJbxr6GZL4paQGqnoAgBa3g7dVqEpLB-SwIMk1bZ77WtcWTXVAfIc9PhI_fC0KltE1dqJVsFiO_z8mKco7G1dNUp8iLgCRVlesDAXNiDdJITXTkR1Nctgr_qhPNF5p8Qrs4-s0pYU0n_3MDbv7uKs03G|verk=Yahoo Sports|utgiver=Agence France-Presse|besøksdato=2020-08-28|arkiv-dato=2021-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210514172904/https://sports.yahoo.com/news/rwanda-cricket-growing-game-hope-064714133--spt.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9lbi53aWtpcGVkaWEub3JnLw&guce_referrer_sig=AQAAALTsWosBTjl1C89JQdQ6qJbxr6GZL4paQGqnoAgBa3g7dVqEpLB-SwIMk1bZ77WtcWTXVAfIc9PhI_fC0KltE1dqJVsFiO_z8mKco7G1dNUp8iLgCRVlesDAXNiDdJITXTkR1Nctgr_qhPNF5p8Qrs4-s0pYU0n_3MDbv7uKs03G|url-status=yes}}</ref> på grunn av tilbakevendte flyktninger fra Kenya, som hadde lært å spille det der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/av/world-africa-20798480|tittel=Why cricket is gaining in popularity in Rwanda|dato=2012-12-24|verk=BBC News|besøksdato=2020-08-28}}</ref> [[Sykling]], som tradisjonelt sett først og fremst har fungert som en transportmåte i Rwanda, har også vokst i popularitet som en sport.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoye, Russell|forfatter2=Smith, Aaron C.T|forfatter3=Nicholson, Matthew|forfatter4=Stewart, Bob|år=2015|tittel=Sport Management: Principles and Applications|utgave=4|url=https://books.google.no/books?id=KL8cBgAAQBAJ&redir_esc=y|utgivelsessted=Abingdon|utgiver=Routledge|isbn=978-1-138-83960-1|side=206}}</ref>

Rwanda har konkurrert i [[de olympiske leker]] siden 1984,<ref>{{Kilde www|forfatter=Nsabimana, Eddie|dato=2019-09-14|tittel=Tokyo 2020: Will Rwanda finally win an Olympic medal?|url=https://www.newtimes.co.rw/sports/tokyo-2020-will-rwanda-finally-win-olympic-medal|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-28}}</ref> og i de [[paralympiske leker]] siden 2004.<ref>{{Kilde www|url=https://www.paralympic.org/news/rwandan-para-sport-develops-pace|tittel=Rwandan para-sport develops at pace|dato=2015-03-04|utgiver=Den internasjonale paralympiske komité|besøksdato=2020-08-28}}</ref> Landet har også deltatt i [[Samveldelekene]] siden det ble et medlem av Samveldet av nasjoner i 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/commonwealth_games/delhi_2010/9037806.stm|tittel=Commonwealth Games 2010: Participating nations in Africa|dato=2010-09-27|verk=BBC Sport|besøksdato=2020-08-28}}</ref> Landets basketballandslag har vokst og blitt mer fremtredende siden midten av 2000-årene, og herrelaget kvalifiserte seg til finalene i [[AfroBasket|det afrikanske basketballmesterskapet]] fire ganger på rad siden 2007.<ref>{{Kilde www|forfatter=Bishumba, Richard|dato=2015-02-07|tittel=Meet Mutokambali, the national hoops team coach|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/185708|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-28}}</ref> [[Rwandas herrelandslag i fotball|Rwandas fotballandslag]] har dukket opp i [[Afrikamesterskapet i fotball]] én gang, i 2004,<ref>{{Kilde www|forfatter=Carlin, John|dato=2003-07-13|tittel=Rwanda's magic moment|url=https://www.theguardian.com/football/2003/jul/13/sport.comment3|verk=The Guardian|besøksdato=2020-08-28}}</ref> men klarte ikke å gå videre fra gruppespillet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Copnall, James|dato=2004-02-02|tittel=Camara breaks Rwanda hearts|url=https://www.theguardian.com/football/2004/feb/02/africannationscup2004.africannationscup|verk=The Guardian|besøksdato=2020-08-28}}</ref> Laget har ikke klart å kvalifisere seg til konkurransen siden, og har aldri kvalifisert seg til VM.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Montague, James|år=2014|tittel=Thirty-One Nil: On the Road With Football's Outsiders, A World Cup Odyssey|utgivelsessted=London|utgiver=Bloomsbury Publishing|side=67|isbn=978-1-4081-5884-5}}</ref> Rwandas øverste fotballdivisjon er [[Rwanda Premier League]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/182075|tittel=Who will win the 2014/15 national football league?|dato=2014-08-18|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-28}}</ref> Rwandiske klubber deltar i [[Kagame Interclub Cup]], en fotballkonkurranse for sentral- og østafrikanske lag, som siden 2002 er sponset av president Kagame.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cecafafootball.org/kagame-cup-championships/|tittel=Kagame Cup Championships|utgiver=CECAFA|besøksdato=2020-08-28|arkiv-dato=2020-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200615161814/http://www.cecafafootball.org/kagame-cup-championships/|url-status=yes}}</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="CIA I">{{Kilde www|forfatter=Central Intelligence Agency (CIA)|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rw.html|tittel=Africa :: Rwanda|verk=The World Factbook|utgiver=Central Intelligence Agency|besøksdato=2020-08-20|arkiv-dato=2018-12-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211116/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rw.html|url-status=yes}}</ref>
<ref name="CIA II">{{Kilde www|forfatter=Central Intelligence Agency (CIA)|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html|tittel=Rank Order – Area|verk=The World Factbook|utgiver=Central Intelligence Agency|besøksdato=2020-08-20|arkiv-dato=2014-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140209041128/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html|url-status=død}}</ref>
<ref name="USDOS 2004">{{Kilde www|forfatter=United States Department of State|dato=2004|url=https://2009-2017.state.gov/outofdate/bgn/rwanda/40249.htm|tittel=Background Note: Rwanda|verk=Background Notes|utgiver=United States Department of State|besøksdato=2020-08-20}}</ref>
<ref name="Britannica">{{Kilde www|forfatter=Lemardchan, René|forfatter2=Clay, Daniel|dato=2020-02-06|url=https://www.britannica.com/place/Rwanda|tittel=Rwanda|verk=Encyclopædia Britannica|besøksdato=2020-08-20}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Adekunle, Julius|år=2007|url=https://books.google.no/books?id=g0FC40EQujwC&redir_esc=y|tittel=Culture and customs of Rwanda|utgivelsessted=Westport|utgiver=Greenwood Press|isbn=978-0-313-33177-0|ref={{SfnRef|Adekunle2007}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Briggs, Philip|forfatter2=Booth, Janice|år=2006|tittel=Rwanda – The Bradt Travel Guide|utgave=3|utgivelsessted=London|utgiver=Bradt Travel Guides|isbn=978-1-84162-180-7|url=https://books.google.no/books?id=L2Sq4S3P5fQC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|BriggsBooth2006}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Carney, J.J.|år=2013|tittel=Rwanda Before the Genocide: Catholic Politics and Ethnic Discourse in the Late Colonial Era|utgiver=Oxford University Press|isbn=9780199982288|url=https://books.google.no/books?id=lKFpAgAAQBAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Carney2013}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Chrétien, Jean-Pierre|år=2003|tittel=The Great Lakes of Africa: Two Thousand Years of History|utgivelsessted=Cambridge, MA|utgiver=MIT Press|isbn=978-1-890951-34-4|url=https://books.google.no/books?id=Ezo5PQAACAAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Chrétien2003}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=[[Roméo Dallaire|Dallaire, Roméo]]|år=2005|tittel=Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda|utgivelsessted=London|utgiver=Arrow Books|isbn=978-0-09-947893-5|url=https://books.google.no/books?id=Ja2hQgAACAAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Dallaire2003}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Gourevitch, Philip|år=2000|tittel=We Wish To Inform You That Tomorrow We Will Be Killed With Our Families|utgivelsessted=London og New York|utgiver=Picador|isbn=978-0-330-37120-9|url=https://books.google.no/books?id=8OiMfpTiApQC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Gourevitch2000}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=King, David C.|år=2007|url=https://books.google.no/books?id=1yLx1zSuh_QC&redir_esc=y|tittel=Rwanda (Cultures of the World)|utgivelsessted=New York|utgiver=Benchmark Books|isbn=978-0-7614-2333-1}}
*{{Kilde bok|forfatter=Mamdani, Mahmood|år=2002|tittel=When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda|utgivelsessted=Princeton, NJ|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-10280-1|url=https://books.google.no/books?id=QUEamxb89JcC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Mamdani2002}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Melvern, Linda|år=2004|tittel=Conspiracy to Murder: The Rwandan Genocide|utgivelsessted=London og New York|utgiver=Verso|isbn=978-1-85984-588-2|url=https://archive.org/details/conspiracytomurd00melv|ref={{SfnRef|Melvern2004}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Munyakazi, Augustine|forfatter2=Ntagaramba, Johnson Funga|år=2005|tittel=Atlas of Rwanda|språk=fr|utgivelsessted=Oxford|utgiver=Macmillan Education|isbn=0-333-95451-3|ref={{SfnRef|MunyakaziNtagaramba2005}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Pottier, Johan|år=2002|tittel=Re-Imagining Rwanda: Conflict, Survival and Disinformation in the Late Twentieth Century|utgivelsessted=Cambridge|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-5215-2873-3|url=https://books.google.no/books?id=iRz_QzoVdJcC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Pottier2002}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Prunier, Gérard|år=1999|tittel=The Rwanda Crisis: History of a Genocide|utgave=2|utgivelsessted=Kampala|utgiver=Fountain Publishers Limited|isbn=978-9970-02-089-8|url=https://books.google.no/books?id=O3aNPwAACAAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Prunier1999}}}}

==Eksterne lenker==
*{{Offisielle lenker}}
*{{SNL}}
*{{globalis|Rwanda}}
*[https://www.youtube.com/watch?v=3bjx4blqTx4 «Rwanda's eternal president, Paul Kagame»], video fra ''[[The Economist]]'', på [[Youtube]]

{{AU}}
{{afrikaland}}
{{La Francophonie}}
{{WTO}}
{{COMESA}}
{{EAC}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

[[Kategori:Rwanda| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1962]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]