Sara Lidman
| Sara Lidman | |||
|---|---|---|---|
| Født | Sara Adéla Lidman 30. des. 1923[1][2][3][4] Missenträsk | ||
| Død | 17. juni 2004[2][3][4][5] Umeå[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Språk | Svensk[7][8] | ||
| Medlem av | Samfunnet De Nio (1955–1963)[9] | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1985)
Doblougprisen (1961) De Nios Stora Pris (1977) Nordisk råds litteraturpris (1980) Æresdoktor Litteris et Artibus (1997) Doblougprisen (1985) Aniara-prisen (1991) Östersunds-Postens litteraturpris (1964) Ivar Lo-prisen (1992) Hedenvind-plaketten (1987) Moa-prisen (1996) Olof Högbergplaketten (1961)[10] Zornprisen | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Debuterte | 1953 | ||
| Aktive år | 1953– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Sara Adéla Lidman (født 30. desember 1923 i Missenträsk i Västerbotten, død 17. juni 2004 i Umeå) var en svensk forfatter. I 1980 ble hun tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Vredens barn.
Sara Lidman debuterte som forfatter i det litterære tidsskriftet Sesam i 1946/47. Hun har siden 1953 skrevet nitten romaner, som gjennomgående var preget at temaer og historier om solidaritet og sosiale motsetninger. Fortellingene utspiller seg ofte i Västerbotten i siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da store endringer påvirket de små samfunnene. Med romanserien Jernbanan, som skildrer moderniseringen av det nordlige Sverige, fikk Lidman seg en plass blant de fremste samtidsforfatterne i Sverige. Det er bøkene Din tjänare hör, Vredens barn, Nabots sten, Den underbare mannen, Järnkronan, Lifsens rot og Oskuldens minut som utgjør romanserien Jernbanan, alle er oversatt til norsk av Ivar Eskeland og Jo Ørjasæter.
Lidman var hele livet en flittig agitator og debattant. Gjennom bøker og taler lot hun sin stemme bli hørt, fra Vietnamkrigen til protestene mot USAs invasjon i Irak.
Sara Lidman var i 1955–1963 medlem av Samfundet De Nio på stol nr 8.
Den 8. september 2021 åpnet «Sara kulturhus» i Skellefteå som fikk sitt navn etter henne.[11]
Bibliografi
Bøker publisert på Albert Bonniers förlag:
- På norsk: 1956 Multelandet, oversatt av Peter Magnus (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1958 Regnspiran, roman
- På norsk: 1959 Linda, oversatt av Ivar Eskeland (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1960 Bära mistel, roman
- På norsk: 1961 Mistelteinen, oversatt av Inger Hagerup (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1961 Jag och min son, roman
- På norsk: 1962 Jeg og min sønn, oversatt av Inger Hagerup (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1963 Jag och min son, roman, bearbeidet versjon
- 1964 Med fem diamanter, roman
- 1966 Samtal i Hanoi, reportasje
- På norsk: 1966 Rapport fra Hanoi, oversatt av Anders Bye (Pax forlag, Oslo)
- På norsk: 1971 Marta, Marta og andre tekster, oversatt av Finn Gustavsen (Pax forlag, Oslo)
- 1977 Din tjänare hör, roman
- På norsk: 1978 Din tjener hører, oversatt av Ivar Eskeland (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1979 Vredens barn, roman
- På norsk: 1980 Vredens barn, oversatt av Ivar Eskeland (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- På norsk: 1982 Nabots sten, oversatt av Ivar Eskeland (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1983 Den underbare mannen, roman
- På norsk: 1984 Den vidunderlige mannen, oversatt av Ivar Eskeland (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1985 Järnkronan, roman
- På norsk: 1987 Jernkronen, oversatt av Ivar Eskeland (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- På norsk: 1997 Livsens rot, oversatt av Jo Ørjasæter (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
- 1999 Oskuldens minut, roman
- På norsk: 2000 Uskyldens øyeblikk, oversatt av Jo Ørjasæter (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
Publisert i samarbeid med DFFG-Ordfronts förlag:
- 1972 Fåglarna i Nam Dinh, artikler om Vietnam
Priser og utmerkelser (utvalg)
- Ivar Lo-Johanssons personliga pris 2001
- Svenska talarpriset 1999
- Professors namn 1999
- Pilotprisen 1999
- Sixten Heymans pris 1998
- Stig Sjödinprisen 1998
- Moa-prisen 1996
- Gerard Bonniers pris 1993
- Harry Martinson-prisen 1993
- Ivar Lo-prisen 1992
- Aniara-prisen 1991
- Hedenvind-plaketten 1987
- Litteraturfrämjandets stora romanpris 1986
- Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris 1985
- Nordisk råds litteraturpris 1980 (for Vredens barn)
- Samfundet De Nios stora pris 1977
- Litteraturfrämjandets stora pris 1968
- Tidningen VI:s litteraturpris 1964
- Doblougprisen 1961
- Boklotteriets stipendiater 1957
- Landsbygdens författarstipendium 1956
- BMF-plaketten 1956
- Svenska Dagbladets litteraturpris 1953
Referanser
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sara-Lidman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sara Adela Lidman, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lidman-sara-adela, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8951916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12029141w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12029141w, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 152578147, Wikidata Q16744133
- ^ www.samfundetdenio.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrlandsforbundet.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ «I Sara Lidman anda». www.sarakulturhus.se (på svensk). Besøkt 10. september 2021.