Hopp til innhold

Wisconsin

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 15. okt. 2024 kl. 15:57 av Edorfbir (diskusjon | bidrag) (→Demografi: redigering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Wisconsin
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadMadison
Største byMilwaukee
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
169 638,58 km²
140 662,51 km²
28 976,07 km²
Befolkning
- Tetthet		5 686 986 (2010)
33,52 innb./km²
Innlemmetnr: 30
år: 1848
ForkortelseWI
TidssoneUTC -6/-5
Politikk
GuvernørTony Evers
Beliggenhet
Kart over Wisconsin
Wisconsin (rødt) i USA
Wisconsin på Commons

Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. I øst grenser staten mot Michigansjøen og i nord mot Øvresjøen. Wisconsin har fått tilnavnet Badger State. Som sin vestlige nabo, Minnesota, har Wisconsin en stor skandinavisk og tysk befolkning.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den første europeeren, den franske oppdageren Jean Nicolet (1598–1642), kom til området i 1634. De første permanente bosetningene ble etablert i 1670 av franske handelsmenn og misjonærer. Det var en del av Ny-Frankrike, og det kom under britisk kontroll i 1763, og de avstod territoriet til USA i 1783. I 1787 ble det en del av Nordvest-territoriet og fra 1800 en del av Indiana-territoriet. På begynnelsen av 1800-tallet kom nybyggere fra Europa, da fremst fra den nordvestlige delen, til området og særlig fra Norge, Tyskland, Polen og andre europeiske land. I 1832 brøt Black Hawk-krigen ut, der indianerne som befolket området tapte. Abraham Lincoln deltok i krigen. I 1836 ble det opprettet et territorium med navnet Wisconsin-territoriet, og i 1848 ble det en del av det østlige territoriet til USAs 30. delstat. Den første norsk-amerikanske avisen, Nordlyset, ble grunnlagt i denne delstaten i 1847, og immigrantpioneren James Denoon Reymert fra Farsund var redaktør.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Kart over befolkningstetthet i Wisconsin i 2020
Befolkningsutviklingen i Wisconsin 1820–2023[1]
År Folkemengde %±
1820
  
 1 444 - %
1830
  
 3 635 151,7%
1840
  
 30 945 751,3%
1850
  
 305 391 886,9%
1860
  
 775 881 154,1%
1870
  
 1 054 670 35,9%
1880
  
 1 315 457 24,7%
1890
  
 1 693 330 28,7%
1900
  
 2 069 042 22,2%
1910
  
 2 333 860 12,8%
1920
  
 2 632 067 12,8%
1930
  
 2 939 006 11,7%
1940
  
 3 137 587 6,8%
1950
  
 3 434 575 9,5%
1960
  
 3 951 777 15,1%
1970
  
 4 417 731 11,8%
1980
  
 4 705 767 6,5%
1990
  
 4 891 769 4,0%
2000
  
 5 363 675 9,6%
2010
  
 5 686 986 6,0%
2020
  
 5 893 718 3,6%
2023
  
 5 910 955 0,3%
Kilder: 1910–2020[2]

Wisconsin har alltid vært en etnisk heterogen stat. Mellom 1850 og 1900 kom det mange tyskere til staten, spesielt til de østlige delene. Det kom også en del skandinaver, som bosatte seg i nordvest. Etter 1900 kom det mange polakker, og etter andre verdenskrig mange afroamerikanere.

Pr. 2005 er 91 % av innbyggerne hvite. 6,5 % er afroamerikanere. Den største etniske gruppen er tyskættede (42,6 %), irskættede (10,9 %), polskættede (9,3 %) og norskættede (8,5 %).

85 % av Wisconsins innbyggere definerer seg som kristne. 55 % tilhører protestantiske trossamfunn, og 29 % er katolikker.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Wisconsin hadde i 2004 et bruttonasjonalprodukt på 211,7 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer $32 157 pr. innbygger.

Tradisjonelt sett har Wisconsin vært preget av landbruk. Wisconsin er spesielt kjent for sine meieriprodukter og er den staten i USA som produserer mest ost. Dette gjenspeiles i delstatens kallenavn, «America's Dairyland». Gårdsbrukene er svært små fordi meieridriften er mindre plasskrevende enn korndyrking. Men avkastningen er stor. Bare tre stater har større verdiskaping fra kjøtt- og meieriproduksjon enn Wisconsin. Subsidiene til landbruket er følgelig relativt små.

I Wisconsin brygges det en del øl, og byen Milwaukee er tilholdssted for Miller Brewing Company. Foredling av mat er basis for mesteparten av statens industri, blant annet er Kraft Foods store i Wisconsin.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 227,2 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 10,2 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 34 701 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Justis

[rediger | rediger kilde]

10. juli 1853 ble loven om opphevelse av dødsstraff godkjent. Den ble undertegnet av daværende guvernør Leonard J. Farwell[3]

Wisconsin ble dermed den første delstaten som permanent avskaffet dødsstraff[4][5]

Toppbyer

[rediger | rediger kilde]

Fylker

[rediger | rediger kilde]

Wisconsin er delt inn i 72 fylker (counties). Se Liste over fylker i Wisconsin.

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Wisconsin». census.gov. Besøkt 28. juni 2024. 
  2. ^ «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021. 
  3. ^ «Leonard J. Farwell». «I 1853 session, undertecknade han en historisk handling som avskaffade dödsstraff i Wisconsin och ersatte den med en straff på livstids fängelse (1853 Wisconsin Act 103 ).[1] Detta gjorde Wisconsin till den första staten som avskaffade galge» 
  4. ^ «Hvem var den siste personen som ble henrettet i Iowa?». Arkivert fra originalen 11. september 2022. Besøkt 11. september 2022. «10. juli 1853 ble loven om opphevelse av dødsstraff logget inn for å lage Wisconsin den første staten som permanent avskaffet dødsstraff» 
  5. ^ «Jeffrey Dahmer». «I retten og i senere intervjuer uttalte Dahmer at han fortjente dødsstraff og ønsket seg selv å være død. Ohio gjeninnførte dødsstraff i 1974, men loven den gang ble ansett som grunnlovsstridig, så han kunne bare dømmes til livsvarig fengsel for sitt første drap i 1978. I Wisconsin hadde dødsstraff blitt avskaffet allerede i 1853. Dahmers sak førte til økte krav om gjeninnføring på begynnelsen av 1990-tallet, og 22 tilsvarende lovforslag ble fremlagt mellom 1991 og 1996, men alle mislyktes.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wisconsin&oldid=24745420»