Šiauliai fylke
| Šiauliai fylke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Šiaulių apskritis | |||||
| |||||
| Land | |||||
| Grunnlagt | 1994 | ||||
| Hovedstad | Šiauliai | ||||
| Areal | 8 540 km²[1] | ||||
| Befolkning | 261 764[2] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 30,65 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
 Šiauliai fylke 56°00′00″N 23°20′00″Ø | |||||
Šiauliai fylke (uttales: «sjæolæi», betyr «Skytternes by») er ett av ti fylker i Litauen. Det ligger nord i landet, og grenser til Latvia i nord, Panevezys fylke i øst, Kaunas fylke i sør, Taurage fylke i sørvest, og mot Telsiai fylke i vest. Fylket har 285 870 innbyggere (2014).[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det var under Storhertugdømmet Litauen på 1700-tallet at man innførte de første administrative regioner i landet.
Den russiske keiserinnen Katarina II gav Siauliai rettigheter som distriktssenter. De administrative inndelingene i det russiske keiserriket forble uforandret helt til slutten av Første verdenskrig, og da krigen gikk mot slutten, erklærte Litauen seg selvstendig i 1918.
Den 17. desember 1918 gikk det ut et sirkulære nr. 1 «Om kommuner i Litauen» som fastslo at hele Litauen ville bli inndelt i fylker (noen ganger oversatt til norsk som «distrikt» eller «regioner»). Det ble da opprettet 20 fylker i landet.
I 1937 var Siauliai fylke totalt 6042 km² stort, og hadde 210 000 innbyggere. Det var landets største fylke.
I 1940 da Sovjetunionen okkuperte Litauen og innførte det sovjetiske administrasjonssystemet, men det gamle (med fylker) var fremdeles i bruk en tid.
Men i 1950 ble fylkene avskaffet og hele området ble inndelt i mindre, kommunale enheter.
Først i 1994, fire år etter gjeninnføringen av litauisk selvstyre i 1990, ble fylkene gjeninnført.
Litt om Siauliai fylke
[rediger | rediger kilde]Den største severdigheten i fylke er uten tvil Korshøgda ved Siauliai, to små kuller med flere hundretusener av store og mindre kors. Da pave Johannes Paul II besøkte Siaulai i 1998 satte han opp et lite kapell ved Korshøgda.
Byen Siauliai er kjent for møbel-, sykkel- og skinnproduksjon. I byen ligger i tillegg til det sentrale Ausra-museet, et par gods og flere gallerier, også en rekke mindre museer, f.eks. katteskulpturmuseum, radio- og fjernsynsmuseum, jernbanemuseum, ur- og klokkemuseum, fotomuseum, sykkelmuseum og et brannmuseum.
Den militære Zokniai-flyplassen ved Siaulai er landets største, og huser Natos baltiske jagerflybase. Siauliai fylke lider i 2004 av mangel på arbeidsplasser og fraflytting.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på lt) Visuotinė lietuvių enciklopedija, Wikidata Q76499581, https://www.vle.lt
- ^ Resident population by administrative territory at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q116790256, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=5c4a13a4-75e5-4abf-86aa-58b99778b777
- ^ Population by county and municipality, Lietuvos statistikos departamenta.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Šiauliai County – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fylkeskart