Åseral
| Åseral | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Land | |||||
| Fylke | Agder | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | åsdøl | ||||
| Grunnlagt | 1837 | ||||
| Adm. senter | Kyrkjebygda | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 887,52 km²[3] 797,72 km²[2] 89,8 km²[2] | ||||
| Befolkning | 911[4] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 1,14 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 383 | ||||
| Kommunenr. | 4224 | ||||
| Høyeste topp | Skoræ (1041,4 moh.)[1] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Inger Lise Lund Stulien (Ap) (2019, 2023) | ||||
 Åseral 58°42′07″N 7°23′37″Ø | |||||
Åseral er en innlands-kommune i Agder fylke med store hei- og fjellområder. Åseral grenser til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes i nord og øst, og til Lyngdal i sør.
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]
Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.[7]
Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp til tregrensen på drøye 900 moh. Det høyeste punktet i kommunen er Skoræ, 1041,4 meter over havet.[1]
Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.[8]
Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligger i Åseral og består her av tre hovedløp: Skjerka, Monn og Logna. Disse møtes i vatnet Øre, og fra Øres utløp er navnet Mandalselva. Gyvatn, Nåvatnet og Rundatjønn er andre vatn i kommunen.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1837 var Åseral et annekssogn til Bjelland prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense: Åseral tilhørte Nedenes amt (fra 1919 kjent som Aust-Agder), mens Bjelland hovedsogn lå i Lister og Mandals amt (mellom 1919 og 2019 kjent som Vest-Agder). Det måtte derfor opprettes et eget formannskapsdistrikt (for lignende problemstillinger se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Strømm – samt Hemne).
Åseral ble 1. september 1880 overført fra Nedenes amt (Aust-Agder) til Lister og Mandals amt (Vest-Agder):[9]
Høieste Resolution, hvorved er bestemt 1. At Aaseralls Præstegjeld, Herred og Thinglag i Sætersdalens Provsti, Fogderi og Sorenskriveri, Evje Lægedistrikt, Nedenæs Amt, fra 1ste September 1880 henlægges til Mandals Provsti, Fogderi og Sorenskriveri, Undals Lægedistrikt, Lister og Mandals Amt.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Åseral.
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 33,5 | −2,4 | 175 | −29 | 6 | 2 | |
| Senterpartiet | 26,2 | −3,4 | 137 | −33 | 4 | −1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 23,9 | +8,9 | 125 | +39 | 4 | +1 | 1 |
| Høyre | 16,4 | −3,2 | 86 | −27 | 3 | 1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 74,2 % | 530 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Inger Lise Lund Stulien (Ap) | Varaordfører: Bjarne Haugstad (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: [10][11] | |||||||
Kraftkommune og annet næringsliv
[rediger | rediger kilde]Jord- og skogbruk er viktige næringer og 23% av de sysselsatte arbeider i disse primærnæringene. Turisme er et satsingsområde i kommunen som har tre hytteområder og tre alpinsentre: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Disse områdene er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet.
Åseral er en kraftkommune med flere damanlegg og fem kraftverk: Håverstad, Longa, Skjerka (gammel/ny) og Smeland. De har en samlet produksjon årlig på 1 522GWh.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Åseral er ei bygd med et aktivt kulturliv; 26. juni 2010 ble Minne Åseral kultursenter åpnet i Kyrkjebygda i Åseral med stor bistand til etableringen fra fylkeskommunen. Kulturhuset rommer faste og skiftende utstillinger, bygdemuseum, turistkontor og kafé.[12] Åseral kirke ble oppført i 1822. Kirken er en laftet korskirke med 300 sitteplasser.[13]
Dialekt
[rediger | rediger kilde]Åseralsdialekta deler noen av trekkene til setesdalsdialekta, blant annet blir dobbel ll om til dd som adde (alle) og fjedd (fjell).
Aktiviteter og turisme
[rediger | rediger kilde]I Åseral er det tre alpinanlegg: Eikerapen, Ljosland og Bortelid.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
- ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
- ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1883. s. 736.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Kommunestyret 28.09.2023 - konsti». Åseral kommune.
- ^ Torkelsen, Jan H. (5. april 2018). «vaf.no; Fylkespolitikere imponert over den mangfoldige kulturformidlingen på Minne kultursenter i Åseral». Vest-Agder fylkeskommune. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 7. april 2018. «Sommaren 2010 ble Minne Åseral kultursenter åpnet med stor bistand til etableringen frå fylkeskommunen.»
- ^ Åseral kirke - norske-kirker.net
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Åseral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Åseral – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Åseral - Store norske leksikon
- Kommunefakta Åseral - Statistisk sentralbyrå
- (no) Minne Åseral kultursenter
- Åseral kyrkje - kirkesok.no
- Åseral kyrkjestad- kulturminnesøk.no