Columbus (ISS-modul)
Columbus er et vitenskapelig laboratorium designet for å være del av Den internasjonale romstasjonen (ISS). Laboratoriet er det største enkeltbidraget til romstasjonen fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Columbus ble konstruert og bygget i Europa og deretter fløyet til Kennedy Space Center. Modulen har en forventet levetid på 10 år, og ble skutt opp med STS-122 den 7. februar 2008.
Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]ESA valgte selskapet EADS Astrium Space Transportation som hovedentreprenør for Columbus-modulen. Laboratoriet ble integrert på selskapets fabrikker i Bremen, Tyskland. Strukturen, beskyttelsen mot mikrometeoritter, termo- og miljøstyringssystemene, samt alt tilhørende støtteutstyr for frakt og oppskyting ble bygget av italienske Alcatel Alenia Space i Torino.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]| Dimensjoner | |
|---|---|
| Total lengde av modul | 6 871 mm |
| Største diameter | 4 477 mm |
| Total indre volum | 75 m³ |
| Total volum av nyttelast | 25 m³ |
| Masse | |
|---|---|
| Masse uten nyttelast | 10 275 kg |
| Masse ved oppskyting | 12 775 kg (2500 kg nyttelast) |
| Maks masse nyttelast | 9 000 kg (max) |
| Maks masse i bane | 21 000 kg |
Se ESA – Columbus Laboratory facts for ytterligere spesifikasjoner.
Oppskyting og tilkobling til ISS
[rediger | rediger kilde]Columbus skulle etter de opprinnelige planene ha vært skutt opp i 2002, men forsinkelser i byggingen av ISS, samt den tragiske ulykken med romfergen Columbia utsatte oppskytingen med fem år.[1] Den planlagte oppskytingen 18. april 2007 ble utsatt på grunn av en haglstorm som skadet romfergen Atlantis sin ytre drivstofftank så mye at den måtte repareres. Columbus ble skutt opp med STS-122 den 7. februar 2008.
Når romfergen når den internasjonale romstasjonen (ISS) vil romstasjonens robotarm Canada-arm løfte Columbus ut fra lasterommet og feste den til styrbord luke på Harmony (tidligere kjent som Node 2), med sylinderen pekende utover.[2]
Vitenskapelige aktiviteter og nyttelast
[rediger | rediger kilde]Når Columbus er i drift, vil aktiviteten i laboratoriet bli koordinert på bakken av Columbus Control Centre ved DLR Oberpfaffenhofen i Tyskland, og ved assosierte brukerstøtte opasjonssentre rundt om i Europa.
Laboratoriet kan inneholde 10 aktive «International Standard Payload Racks» (ISPR) som vitenskapelig nyttelast. ESA har etter avtale med NASA rett til å disponere 51 % av Columbus.[3] ESA vil derfor kunne bruke 5 aktive ISPR, mens de andre 5 kan brukes av NASA. Fire ISPR er lokalisert på den fremre delen av modulen, fire bakerst, og to er i overbyggende plasseringer. 3 av ISPR er brukt til å sørge for miljø og liv i modulen, samt sørge for kjøling. De resterende ISPR er for lagring.
I tillegg er det mulighet for å montere 4 utvendige nyttelaster på utsiden av styrbord del. Hver utvendig nyttelast vil bli koblet fast. Dette muliggjør små instrumenter og eksperimenter opp til totalt 227 kg.[4][trenger oppdatering]
| Følgende ISPR vil bli montert inne i Columbus: |
|---|
| Fluid Science Laboratory (FSL) |
| European Physiology Modules (EPM) |
| Biolab |
| European Drawer Rack (EDR) |
| European Stowage Rack |
| Utvendig nyttelast montert i bane: |
| European Technology Exposure Facility (EuTEF) |
| Solar Monitoring Observatory (SOLAR) |
| Planlagte utvendig nyttelast: |
| Atomic Clock Ensemble in Space (ACES) |
| MISSE-6 (NASA payload) |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ESA – Atlantis readies for Columbus mission 13. juli 2007
- ^ NASA – Node 2, Columbus, Japanese Experiment Module and Special Purpose Dexterous Manipulator (SPDM) installation animation
- ^ The ESA Payloads for Columbus – A bridge between the ISS and exploration (mai 2005) (pdf-fil)
- ^ Steve Feltham & Giacinto Gianfiglio - ESA’s ISS External Payloads (mai 2002) (pdf-fil)