Caroline de la Motte Fouqué

Caroline de la Motte Fouqué
Født	7. okt. 1773; Berlin
Død	21. juli 1831 (57 år); Rathenow
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent
Ektefelle	Friedrich de la Motte Fouqué (1803–ukjent)
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen
Språk	Tysk
Sjanger	Romantikkens litteratur
	Caroline de la Motte Fouqué på Commons

Caroline Philippine de la Motte Fouqué (1773–1831] i Markgrevskapet Brandenburg) var en tysk forfatter fra romantikken.

Liv

Caroline von Briest var det eneste barnet til godseieren Philipp von Briest (1749–1822) og hans første ektefelle, Caroline von Zinnow (1752–1800). Caroline vokste opp på Nennhausen-godset, der hun fikk privatundervisning av en fransk guvernante.

I 1791 giftet hun seg med Friedrich Ehrenreich Adolf Ludwig Rochus von Rochow (1770–1799). Ekteskapet gikk skeis, og ektemannen skjøt seg på grunn av spillegjeld allerede før skilsmissen var rettskraftig. 9. januar 1803 giftet hun seg med suksessforfatteren Friedrich de la Motte Fouqué, også han fraskilt.^[3] Ektefellene holdt hus vekselvis i Nennhausen og i Berlin, der hun deltok i hovedstadens hoffliv og drev en litterær salong.

I sommermånedene gjorde ekteparet Nennhausen til et intellektuelt senter, med gjester som Adelbert von Chamisso, Joseph von Eichendorff, Karl August Varnhagen von Ense, Rahel Levin-Varnhagen von Ense, August Wilhelm Schlegel og E.T.A. Hoffmann.

Caroline Philippine de la Motte Fouqué døde på Nennhausen og er gravlagt i godsets park. Både hun og ektemannen måtte se at litteraturen deres var passé allerede før de døde.

Verk og vurdering

Madame de la Motte Fouqué skrev rundt tjue romaner, seksti noveller, dikt, avhandlinger, kulturhistoriske essays og noe drama.^[4] I 1812 og 1813 gav hun i kompaniskap med Amalie von Hellwig ut to årganger med Taschenbuchs der Sagen und Legenden.

Friedrich de la Motte Fouqués biograf, Arno Schmidt, siterer E.T.A. Hoffmann på at han 30. januar 1815 «var på ettermiddagsvisitt hos Frau Fouqué, som kjedet og ergret meg grenseløst ved å lese fra en av sine elendige romaner.» Schmidt kommenterer Hoffmanns bemerkning slik: «etter å ha lest ti av bøkene hennes må jeg si meg enig med ham. Den beste er Roderich og fabelen Der Delphin, selv om også de holder seg svært tett opptil kjente modeller, dessuten er deler av bøkene hennes skrevet av ektemannen, som diktene i Die Frau des Falkensteins.»^[5] Også andre har kritisert henne for mangel på originalitet og for å kopiere ektemannens stil i håp om å dra fordel av hans popularitet.^[6]

Fouqués siste bok, romanen Resignation, kom ut i 1829.

Verk i utvalg

1806, Drei Mährchen (under pseudonymet «Serena»)
1807, Roderich
1810, Die Frau des Falkensteins
1811, Briefe über Zweck und Richtung weiblicher Bildung
1812, Magie der Natur
1812, Briefe über die griechische Mythologie für Frauen
1814, Die Spanier und der Freiwillige in Paris
1814, Feodora
1815, Edmunds Wege und Irrwege
1816, Das Heldenmädchen aus der Vendée
1818, Frauenliebe
1820, Ida
1820, Lodoiska und ihre Tochter
1821, Die blinde Führerin
1821, Heinrich und Maria
1821, Briefe über Berlin
1822, Vergangenheit und Gegenwart
1822, Die Herzogin von Montmorency
1823, Die Vertriebenen
1824, Neueste gesammelte Erzählungen
1825, Bodo von Hohenried
1826, Die Frauen in der großen Welt. Bildungsbuch beim Eintritt in das gesellige Leben
1829, Resignation

Etterkommere

I ekteskapet med godseier Friedrich von Rochow:

Gustav von Rochow (1792–1847), prøyssisk minister
Theodor Heinrich Rochus von Rochow (født 21. april 1794; død 19. april 1854), prøyssisk general og utsending til St. Petersburg
Klara von Rochow (1796–1865), den biologiske faren var med all sannsynlighet grev von Lehndorff.

Med Friedrich de la Motte Fouqué :

Marie Luise Caroline de la Motte Fouqué (1803–1864)

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ESBE / Fuke, de-la-Mot Fuke, Fridrikh^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kortbiografi om Friedrich de la Motte Fouqué Arkivert 2015-02-12, hos Wayback Machine.
^ Howitt, William (1842). The Rural and Domestic Life of Germany: With Characteristic Sketches of Its Cities and Scenery (Public domain utg.). Longman, Brown, Green and Longmans. s. 483.
^ Arno Schmidt: Fouqué und einige seiner Zeitgenossen, Haffmans Verlag, Zürich 1993, s. 167
^ Jennings, Mrs. Kate Vaughan (1876). Rahel: Her Life and Letters (Public domain utg.). H. S. King & Company. s. 102.

Litteratur

Petra Kabus (red.): Caroline de la Motte Fouqué: Ausgewählte Werke. Ettertrykk. Olms, Hildesheim, Zürich, New York 2003–2005, ISBN 3-487-10975-1.

Eksterne lenker

(de) Verk av og om Caroline de la Motte Fouqué i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Editionsprojekt Caroline de la Motte Fouqué: Werke und Schriften
Fouque-Gesellschaft
Schloss Nennhausen
Lenkesamling, biblioteket ved Freie Universität Berlin
Editionsprojekt Caroline de la Motte Fouqué - Werke und Schriften, caroline-fouque.de

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-aeae796c8618267169b4b2df1f88187130f4deaf-2] ESBE / Fuke, de-la-Mot Fuke, Fridrikh^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Kortbiografi om Friedrich de la Motte Fouqué Arkivert 2015-02-12, hos Wayback Machine.

[4] Howitt, William (1842). The Rural and Domestic Life of Germany: With Characteristic Sketches of Its Cities and Scenery (Public domain utg.). Longman, Brown, Green and Longmans. s. 483.

[5] Arno Schmidt: Fouqué und einige seiner Zeitgenossen, Haffmans Verlag, Zürich 1993, s. 167

[Jennings1876-6] Jennings, Mrs. Kate Vaughan (1876). Rahel: Her Life and Letters (Public domain utg.). H. S. King & Company. s. 102.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]