Hopp til innhold

Carl Gustav Jung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Carl Jung»)
Carl Gustav Jung
FødtCarl Gustav Jung
26. juli 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kesswil (Sveits, Thurgau)[5][6]
Død6. juni 1961[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (85 år)
Küsnacht (Sveits, Zürich)[8][5][6]
BeskjeftigelsePsykoterapeut, psykolog, psykiater, essayist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med. (1902) (studieretning: psykiatri, utdannet ved: Universitetet i Zürich)[9]
Utdannet vedGymnasium am Münsterplatz (1886–1895)[9]
Universitetet i Basel (1895–1900)[9]
Wilhelmsgymnasium
Doktorgrads-
veileder		Eugen Bleuler
EktefelleEmma Jung (1903–1955)
FarJohann Paul Achilles Jung[10]
MorEmilie Preiswerk[10]
NasjonalitetSveits[5]
GravlagtFriedhof Dorf in Küsnacht
Medlem avZofingia
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Eranos
C. G. Jung Institute Zürich
UtmerkelserHonorary doctor of the University of Calcutta
Honorary doctor of the Clark University (1909) (deles ut av: Clark University)[11]
Honorary Fellow of the British Psychological Society
ArbeidsstedUniversitetet i Basel
Universitetet i Zürich
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
FagfeltPsykiatri, psykologi, analytisk psykologi, psykoterapi, komparativ mytologi, antropologi, alkymi, drømmetydning, kunst, komparativ religion, filosofi
Doktorgrads-
studenter		Jakob Klaesi
Kjent for
9 oppføringer
Symbols of Transformation
Psychological Types
Synchronicity: An Acausal Connecting Principle
Archetypes and the Collective Unconscious
Ein moderner Mythus. Von Dingen die am Himmel gesehen werden
Psychology and Alchemy
Mysterium Coniunctionis
Man and His Symbols
Memories, Dreams, Reflections
PåvirketJoseph Campell, Hermann Hesse, Erich Neumann, Ross Nichols, Jordan Peterson, Terence McKenna, Gaston Bachelard, Alan Wilson Watts
Influert avEugen Beuler, Sigmund Freud, Immanuel Kant, Friedrich Nietsche, Arthur Schopenhauer,Johann Wolfgang von Goethe
Signatur
Carl Gustav Jungs signatur
Carl Gustav Jung på Commons
Håndkolorert foto av Carl Gustav Jung fra 1910.

Carl Gustav Jung (tysk; IFA: [ˈkarl ˈɡʊstɑːv ˈjʊŋ], kjent som C.G. Jung, født 26. juli 1875 i Kesswil i Thurgau i Sveits, død 6. juni 1961 i Küsnacht i kantonen Zürich i Sveits) var en sveitsisk psykolog og psykiater som grunnla den analytiske psykologien. Denne utgjør en egen dybdepsykologi som skiller seg fra den rene psykoanalysen.

Hans arbeider har vært innflytelsesrike for psykiatrien, antropologien, arkeologien, litteraturen, filosofien og religiøse studier. Som en notabel skikkelse på sykehuset Burghölzli i Zürich, under ledelse av Eugen Bleuler (1857–1939), fikk kan oppmerksomhet fra Sigmund Freud (1856–1939) fra Wien, som grunnla psykoanalysen. De to samarbeidet i begynnelsen, og Freud så i den unge mannen en potensiell arving som kunne videreføre hans «nye vitenskap». Jungs personlige forskning gjorde det likevel umulig for han å bøye seg for sin eldre kollegas doktriner, og et skisma var uunngåelig. Splittelsen var personlig smertefull og fikk historiske konsekvenser som skulle vare helt til i dag. Jung var også en kunstner, håndverker og bygger så vel som en profilert forfatter. Mange av hans verker ble utgitt etter hans død, og noen venter fortsatt på publikasjon.

Jungs dybdepsykologi handlet om å tilrettelegge for konversasjon mellom bevisstheten og de ubevisste energier som finnes i mennesket. En fundamental forskjell på den analytiske psykologi og psykoanalysen er hvordan de ulikt oppfatter det ubevisste: Hos Jung er det et eget domene som transcenderer det personlige og hvor innholdet ikke ene og alene er å føre tilbake til bevisstheten. Jung er opphav til en rekke begreper som i dag er sentrale innen psykologi (og flere andre områder, f.eks. litteratur og kunst), blant annet anima og animus, arketyp og skygge.

Hans fortolkningsmetode handlet om symbolsk bevisstgjøring, om å finne dynamikken i den enkeltes personlighet – og materialet man arbeidet med var den enkelte persons historie og drømmer. Metoden handlet videre om å forstå de dypereliggende kollektive mønstre (det kollektivt underbevisste) som finnes i en kultur/et samfunn, og som er i stadig utvikling.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jungs slektstavle er ført tilbake til dr.med. et jur. Carl Jung som døde i 1654. Familien Jung stammet opprinnelig fra Mainz i Tyskland; bestefaren av samme navn, Karl Gustav Jung (1794–1864), emigrerte i 1822 til Basel og virket der frem til 1864 som professor i medisin.

Carl Gustav var seks måneder gammel da faren, Johann Paul Achilles Jung (1842–1896) som var pastor i den reformerte kirke, flyttet til prestegården i Laufen nær Rheinfall. Fire år etter flyttet familien til Basel-Kleinhüningen. Etter farens død den 28. januar 1896 måtte Jung som ung student sørge for morens og søsterens underhold. Moren het Emilie, født Preiswerk (1848–1923); søsteren var Gertrud, som ble født i 1884 og døde i 1935.

I 1903 ble han gift med Emma Rauschenbach (1882–1955). Under navnet Emma Jung skrev hun blant annet om Den Hellige Gral og om anima og animus. De fikk sønnen Franz Jung-Merker (født 1908) og døtrene Agathe Niehus-Jung (født 1904), Gret Baumann-Jung (født 1906), Marianne Niehus-Jung (født 1910) samt Helen Hoerni-Jung (født 1914). Carl Gustav og Emma fikk 19 barnebarn.

I juni 1909 flyttet han og Emma til huset Seestrasse 228, Küsnacht i Sveits, der Jung bodde til sin død i 1961. I 1923 begynte han å bygge Tårnet i Bollingen.

Jung fikk tidlig den 18 år gamle Sabina Spielrein som pasient. Hun var en av de første som gjennomgikk psykosebehandling ved psykoanalyse og skrev om sine erfaringer.[12] Jung var en ung lege på Burghölzli da han fikk Spielrein som pasient, og hun var den første han behandlet med psykoanalyse.[13] De to hadde et nært forhold, og Jung var i ferd med å forlate sin kone Emma til fordel for Spielrein. Hennes liv er dramatisert i filmen A Dangerous Method (2011) av David Cronenberg.[14][15][16][17] På grunn av det kompliserte forholdet til Jung tok hun kontakt med Sigmund Freud. Brevene fra Spielrein til Freud omhandler blant annet forholdet til Jung. Spielrein skal ha medvirket til oppgjøret mellom Freud og Jung.[18]

Studium og studier

[rediger | rediger kilde]

Fra 1895 studerte Jung medisin ved Universität Basel. I samme periode beskjeftiget han seg blant annet med spiritisme, et gebet som den gang gjerne ble betraktet som beslektet med psykiatrien[19]. Hans interesse ble vekket ved to uforklarlige «poltergeistfenomener» under hans første studiesemester, med et bord og en kniv.[20] Dessuten besøkte Jung sin niese Helly Preisweks séancer fra 1894 til 1899; under transe syntes hun å ha mediale evner. Fra 1895 til 1897 var han med på ukentlige seanser i en «glassbevegeleskrets», som hadde dannet seg rundt et 15-årig medium.[21][22]

Jung spesialiserte seg innen psykiatrien, en interesse som var blitt vekket i ham gjennom faren, som hadde virket som pastor og konsulent ved et hjem og hospital for psykisk syke.[23] Utslagsgivende for Jungs beslutning om studieretning var boken Lehrbuches der Psychiatrie für praktische Ärzte und Studierendeav Richard von Krafft-Ebing.[24]

I 1900 ble Jung etter sin statseksamen som assistent til Eugen Bleuler i Psychiatrische Universitätsklinik Burghölzli i Zürich. På denne tid utkrystalliserte det seg gjennom hans studier fenomenet splittet personlighet, en innsikt han hadde vunnet fra observasjoner fra spiritistiske seanser. Hans doktorarbeid fra 1902 het Zur Psychologie und Pathologie sogenannter occulter Phänomene.

Vinteren 1902/03 assisterte Jung Pierre Janet ved Hôpital de la Salpêtrière i Paris.

Hans studier ved Burghölzli av hjernevevsprøver og hans arbeide med hypnose tilfredsstilte ikke Jungs søken etter hvordan sinnssykdommer oppstod og hva deres natur er.[25] Det ble videreutviklingen av Wilhelm Wundt assosiasjonsstudier som førte Jung til et første svar. Resultatet av hans assosiasjonseksperimenter, sammen med Pierre Janets arbeide i Paris og Théodore Flournoys i Genève,[26] førte til det Jung kalte «gefühlsbetonten Komplexe». I dette så han en bekreftelse av Sigmund Freuds teori og fortrengning.[27]

Personlighetstyper

[rediger | rediger kilde]

I 1921 utga Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner[28]:

  • Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
  • Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
  • Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse

Senere kom en fjerde dimensjon (Myers & Myers 1980):

  • Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

På grunnlag av Jungs teori er det utviklet en rekke personlighetstester: Singer-Loomis; Grey-Wheelright; Myers-Briggs; Keirsy og JTI, jungiansk Type Index.

Originale konsepter og bidrag

[rediger | rediger kilde]

Carl Jung er kjent for å ha utviklet en rekke unike og innflytelsesrike konsepter innen psykologi. Hans arbeid utvider forståelsen av menneskesinnet gjennom en utforskning av både det individuelle og det kollektive psykologiske landskapet. Jung introduserte ideer som skiller seg fra tradisjonell psykoanalyse, og som har påvirket både psykoterapi, filosofi, kulturstudier og åndelig praksis. Nedenfor følger noen av de mest sentrale konseptene Jung er kjent for.

Det kollektivt ubevisste

[rediger | rediger kilde]

Det kollektivt ubevisste er en dypere del av psyken som Jung mente deles av alle mennesker. I motsetning til Freuds syn på det ubevisste som noe individuelt, betraktet Jung det kollektive ubevisste som et medfødt psykologisk grunnlag som binder menneskeheten sammen gjennom felles erfaringer. Dette laget av psyken består av arketypiske strukturer og minner som går utover personlige erfaringer og forbinder oss med våre forfedre og menneskehetens felles historie.

Arketyper

[rediger | rediger kilde]

Arketyper er grunnleggende, symbolske bilder og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse universelle mønstrene, som omfatter figurer som "moren," "helten" og "den vise gamle," påvirker vår oppfatning av verden og fungerer som grunnlag for både personlige og kollektive myter. Jung mente at arketyper er et uttrykk for det kollektive ubevisste og spiller en sentral rolle i menneskelig psykologi ved å forme både individuelle erfaringer og kulturelle strukturer.

Den jungianske skyggen

[rediger | rediger kilde]

Den jungianske skyggen representerer de deler av psyken vi undertrykker eller avviser, ofte fordi de ikke stemmer overens med vårt bevisste selvbilde. Selv om skyggen primært består av individuelle aspekter, mente Jung at den også kan inkludere kollektive skygger – temaer og trekk som et samfunn eller en kultur unngår å erkjenne, men som påvirker det kollektive ubevisste. Kollektive skygger kan være verdier, holdninger eller hendelser som undertrykkes av kulturelle normer, og som ofte blir projisert på andre samfunn eller grupper. Å arbeide med skyggen, som både kan inneholde negative og positive sider, er en viktig del av individuasjonsprosessen. Jung anså integrering av både den individuelle og den kollektive skyggen som avgjørende for psykologisk vekst, da dette bidrar til en mer helhetlig forståelse av selvet og dets relasjon til samfunnet.

Synkronisiteter

[rediger | rediger kilde]

Synkronisiteter refererer til meningsfulle sammenfall mellom ytre hendelser og indre opplevelser som tilsynelatende ikke kan forklares gjennom vanlige årsak-virkningsforhold. Jung så synkronisiteter som potensielle forbindelser mellom det kollektive ubevisste og det individuelle bevisste, der tilsynelatende tilfeldige hendelser bærer en subjektiv mening for individet. Disse sammenfallene, som ofte manifesteres i kritiske livsøyeblikk, kan forstås som interaksjoner mellom det ytre og det indre, og skaper en bro mellom psyken og verden.

Innflytelse

[rediger | rediger kilde]

Carl Jungs teorier har hatt en dyp og varig innflytelse innen psykologi, filosofi og teologi, og har også hatt stor betydning for den moderne new age-bevegelsen. Begreper som arketyper, det kollektivt ubevisste og individuasjonsprosessen har bidratt til å utvide forståelsen av menneskets psyke langt utover tradisjonelle psykologiske modeller. Jung gikk lenger enn sin samtid ved å foreslå at psyken ikke bare besto av personlig ubevisste elementer, men også et kollektivt ubevisst nivå som inneholder universelle strukturer og symboler – arketyper – som ligger til grunn for både individuelle og kollektive opplevelser. Dette perspektivet har påvirket hvordan psykoterapi praktiseres i dag, spesielt i jungiansk psykoterapi, hvor målet ofte er å hjelpe individet med å integrere ubevisste elementer i et helhetlig selv.

Jungs innflytelse strekker seg også dypt inn i filosofien, hvor hans ideer har inspirert diskusjoner rundt universelle ideer og menneskets kollektive erkjennelse. Hans arbeid har påvirket eksistensielle og fenomenologiske retninger, som har sett på Jungs begreper som en måte å forstå de felles strukturer som ligger til grunn for menneskelig erfaring og erkjennelse. Jung har også bidratt til teologiske diskusjoner, særlig ved å utforske forholdet mellom det religiøse og psykologiske, og hvordan arketyper og myter kan spille en rolle i menneskets søken etter mening og forståelse av det guddommelige.

I tillegg har Jungs tanker funnet gjenklang i populærkulturen, særlig innen new age-bevegelsen, hvor hans ideer om åndelig vekst og selvrealisering har blitt videreutviklet og tilpasset en moderne kontekst. New age-bevegelsen har tatt opp konsepter som individuasjonsprosessen og arketyper som verktøy for personlig utvikling, ofte innenfor en selvhjelpskontekst hvor åndelig vekst og selvforståelse står sentralt. Jungianske ideer er blitt nyfortolket og popularisert gjennom selvutviklingslitteratur og åndelige praksiser som søker å hjelpe individet til å oppnå en dypere forståelse av seg selv og sitt forhold til det kollektive. Denne innflytelsen er tydelig i hvordan Jung har blitt inkludert i antologier om new age, slik som i utvalget fra Arketypene og det kollektivt ubevisste i antologien New Age (2007). Gjennom denne populariseringen har Jungs ideer nådd et bredt publikum og bidratt til økt interesse for psykologisk og åndelig selvutvikling.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Carl Gustav Jung», RKD kunstner-ID 295408[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001781, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 233-234, bind Suplemento 1961-1962[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Юнг Карл Густав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26300, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c www.museum-jung.ru[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ cyberleninka.ru[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Haugsgjerd, Svein (1983). Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200059456. 
  13. ^ Zvi Lothane (1997). Behind the scenes: Freud in correspondence. Oslo: Scandinavian University Press. ISBN 8200127060. 
  14. ^ Stevens, Anthony (1993). Om Jung. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138914. 
  15. ^ «Jung Love: Sabina Spielrein, a forgotten pioneer of psychoanalysis». Telegraph.co.uk (på engelsk). 28. august 2011. Besøkt 1. september 2017. 
  16. ^ «Emma Jung and her impossible husband | The Spectator». The Spectator (på engelsk). 17. september 2016. Arkivert fra originalen 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  17. ^ Behrisch, Sven (21. februar 2012). «Studenten von früher: Sabina Spielrein». Die Zeit (på tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 1. september 2017. 
  18. ^ Pollan, Brita (1998). Peer Gynt og Carl Gustav Jung: med sjelen som følgesvenn. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203180566. 
  19. ^ Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65.
  20. ^ Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65 f. Se også Marie-Louise von Franz: C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, S. 59.
  21. ^ Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 71–79.
  22. ^ James Webb: Das Zeitalter des Irrationalen. Politik, Kultur & Okkultismus im 20. Jahrhundert. Marix, Wiesbaden 2008, ISBN 978-3-86539-152-0, s. 444 f.
  23. ^ Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 49.
  24. ^ C. G. Jung, Aniela Jaffé (utg.): Erinnerungen, Träume, Gedanken. s. 115/116; Marie-Louise von Franz: C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, s. 55; E. A. Bennet: C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 30.
  25. ^ E. A. Bennet: C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 31 f.
  26. ^ Sonu Shamdasani: C. G. Jung. A Biography in Books. W.W. Norton, New York/ London 2012, ISBN 978-0-393-07367-6, s. 35–41.
  27. ^ E.A. Bennet: C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 34 ff.
  28. ^ Jung, C.G. (1921): Psychologische Typen. Zürich. Rascher Verlag

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Bøker av Jung oversatt til norsk
  • Analytisk psykologi. Cappelen. 1992.  original: Über Grundlagen der analytischen Psychologie (Tavistock Lectures) 1935
  • Mitt liv. Gyldendal. 1966.  original: Erinnerungen, Träume, Gedanken (posthumt) 1962
  • Psykologi og religion. Cappelen. 1965.  tysk tittel: Psychologie und Religion

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Carl Gustav Jung – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Gustav_Jung&oldid=24780591»