Det kollektivt ubevisste
Det kollektivt ubevisste er et sentralt begrep innen analytisk psykologi, introdusert og utviklet av Carl Gustav Jung. Jung mente at psyken besto av to hoveddeler: en personlig ubevisst del, som reflekterer individets unike livserfaringer, og en kollektiv ubevisst del, som går utover det personlige og omfatter universelle, arvede strukturer som er felles for alle medlemmer av menneskeheten. Jung hevdet at det kollektivt ubevisste var fylt med arketyper, universelle symboler og mønstre som strukturerer våre psykologiske opplevelser.
Jungs forståelse
[rediger | rediger kilde]Ifølge Jung inneholder det kollektivt ubevisste et system av symboler og former som ikke oppstår fra individets personlige erfaringer, men heller er overlevert gjennom generasjoner. Han skriver: "Min tese er som følger: i tillegg til vår umiddelbare bevissthet, som har en gjennomgående personlig karakter og som vi tror er den eneste empiriske psyken (selv om vi legger til det personlige ubevisste som et tillegg), finnes det et annet psykisk system av kollektiv, universell og upersonlig karakter som er identisk i alle individer. Dette kollektive ubevisste utvikler seg ikke individuelt, men er arvet. Det består av forutbestemte former, arketypene, som kun kan bli bevisste sekundært og som gir bestemt form til visse psykologiske innhold.".[1]
Jung forsto det kollektivt ubevisste som en struktur som var knyttet til "arkaiske rester" – mentale former og innhold som ikke kan forklares ut fra individets eget liv, og som synes å være opprinnelige, medfødte og arvede strukturer i menneskesinnet.[2] Gjennom arketyper som "moren," "helten," og "den vise gamle" trodde Jung at det kollektivt ubevisste spiller en grunnleggende rolle i å forme våre opplevelser og forståelser av verden. Disse arketypiske strukturene kan manifesteres i drømmer, myter, kunst og religiøse symboler, og gir dermed et rammeverk som forbinder individets psyke med menneskehetens kollektive erfaringer.
Videreutviklinger
[rediger | rediger kilde]Jungs teori om det kollektivt ubevisste har hatt stor innflytelse på senere tenkere, særlig innen psykoanalytisk teori. Jacques Lacan, en fremtredende fransk psykoanalytiker, videreutviklet ideer basert på det kollektivt ubevisste og integrerte dem i sitt eget arbeid om språk og subjektivitet. Lacan introduserte konseptet Det symbolske Andre (le grand Autre), en idé om at subjektet alltid konstitueres i relasjon til et større, symbolsk system – et "annet" som strukturerer våre tanker og begjær gjennom språket og de kulturelle kodene vi internaliserer.
Lacan utvidet også forståelsen av kollektiv påvirkning gjennom sitt konsept om det intersubjektive, som beskriver hvordan våre subjektive opplevelser og identiteter formes i relasjon til andre individer og sosiale strukturer. I likhet med det kollektivt ubevisste, handler Lacans intersubjektive systemer om hvordan vi alle er del av en større psykisk struktur som påvirker våre indre liv. Lacan mente at den menneskelige psyken ikke bare består av individuelle impulser, men også er dypt knyttet til kollektive, språklige og kulturelle strukturer som vi ubevisst navigerer.
Ved å integrere og videreutvikle Jungs konsept om det kollektivt ubevisste, tilbyr Lacans ideer en mer språkbasert forståelse av hvordan individet formes i samspill med det kollektive, symbolsk strukturerte rommet som alle mennesker deler. Lacan sin teori illustrerer hvordan våre psykologiske opplevelser ikke bare er et produkt av biologiske drifter eller personlige erfaringer, men også en del av en større sosial og kulturell kontekst.
Arketyper og kollektive representasjoner
[rediger | rediger kilde]Jung anså at arketypene Skyggen og Anima/Animus adskilte seg fra de andre arketypene i den forstand av deres innhold var mer direkte relatert til individets personlige situasjon[3], og mindre til det kollektivt ubevisste.[4]
Lucien Levy-Bruhl, Marcel Mauss og Adolf Bastians arbeider øvet innflytelse på Jungs tanker om det kollektivt ubevisste.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Videre lesning
[rediger | rediger kilde]- Michael Vannoy Adams, The Mythological Unconscious (2001)
- Gallo, Ernest. "Synchronicity and the Archetypes," Skeptical Inquirer, 18 (4). Summer 1994.
- Jung, Carl. (1959). Archetypes and the Collective Unconscious.
- Jung, Carl. The Development of Personality.
- Jung, Carl. (1970). "Psychic conflicts in a child.", Collected Works of C. G. Jung, 17. Princeton University Press. 235 p. (p. 1-35).
- Whitmont, Edward C. (1969). The Symbolic Quest. Princeton University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Archive for Research in Archetypal Symbolism
- Kaleidoscope Forum Arkivert 9. februar 2011 hos Wayback Machine. Jungian Discussion Forum.