Hopp til innhold

Christian Krohg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For andre med lignende navn, se Christian Krogh.
Christian Krohg
Portrett av Christian Krohg ca. 1903
Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Født13. aug. 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vestre Aker
Død16. okt. 1925[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo[6][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, professor, skribent, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Statens håndverks- og kunstindustriskole
Hartvig Nissens skole
EktefelleOda Krohg (1888–)[8]
FarGeorg Anton Krohg
BarnPer Krohg
Nana Krohg Schweigaard[9]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[10]
Medlem avSkagenmalerne
Grezkolonien
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1900–1910)[11]
FeltKunstmaler
UtdannelsePreußische Akademie der Künste
Elev avJohan Fredrik Eckersberg, Karl Gussow
PeriodeRealisme
Kjente verk«Kampen for tilværelsen»
«Syk pike»
«Albertine»
InspirerteEdvard Munch
InnkjøptNasjonalgalleriet
BeskyttereUniversitetet i Oslo
Signatur
Christian Krohgs signatur
Christian Krohg på Commons
Det ukonvensjonelle portrettet av kona Oda Krohg, 1886
Snorre Sturlason tegnet av Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Den islandske skaldedikteren er framstilt som et selvportrett av kunstneren. Her gjengitt i frimerkeutgaven fra 1941.

Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet forøvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Særlig kjent er hans motiver «Syk pike» (1881), «Albertine i politilegens venteværelse» (1885–87) og «Kampen for tilværelsen» (1889).

Livet

[rediger | rediger kilde]

Christian Krohg var sønn av jurist og kongelig fullmektig Georg Anton Krohg (1817–73) og danskfødte Sophie Amalie (Amalia) Holst. Han var sønnesønn av statsråd Chr. Krohg (1777–1828). Christian og hans fire søstre ble morløse i 1860. Farens søster, Marie Krohg, kom i morens sted og ble en viktig person i Christian Krohgs liv. Han valgte å følge farens formaning om å studere juss, selv om hans ønske var å bli maler. Christian fulgte undervisning på Tegneskolen parallelt med jusstudiene.

Faren døde i 1873, og da Christian i 1873 hadde fullført juridikum, reiste han sammen med Eilif Peterssen til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, hvor han hadde Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Etter et år der fortsatte han høsten 1875 sine studier ved Königliche Akademie der bildenden Künste i Berlin, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes, som ga avgjørende impulser for Krohgs utvikling som naturalistisk kunstner.

Hans offentlige debut kom i 1876 med bildet Et farvel. Sommeren 1879 reiste han første gang til Skagen, hvor han snart ble en av de sentrale i gruppen kjent som Skagenmalerne. Han besøkte siden Skagen 1882–84 og 1888.

Krohg arbeidet i Paris 1881–1882, og ble der eksponert for impresjonistene, Edouard Manet og Gustave Courbet. Han oppholdt seg senere i Paris 1901–1909, hvor han fra 1902 underviste ved Académie Colarossi.

Han giftet seg i 1888 med Oda Krohg (1860–1935); sammen hadde de da datteren Nana (1885–1974), og fikk i 1889 sønnen Per Krohg (1889–1965).

Christian Krohg var den første professor og direktør ved Statens kunstakademi (1909–25). Gjennom hele sin karriere deltok han aktivt i kunstnernes organisasjonsarbeid. Han var med og etablerte Høstutstillingen, og han var formann i Bildende Kunstneres Styre 1907–1925. Han fortsatte å male helt fram til sin død i 1925. Hans siste selvportrett, Ved vinduet, ble malt samme år som han døde[12]. Kristian og Oda Krogh er gravlagt sammen i Æreslunden i Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kunst

[rediger | rediger kilde]

Inspirert av realismens ideologer valgte han hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider. Særlig kjent er hans malerier av prostituerte.

Krohgs kraftige og likefremme stil gjorde ham til en av de førende skikkelser i bevegelsen i naturalisme, som er karakteristisk for norsk kunst i denne perioden. Krohg var en av de sentrale skagenmalerne, og gjennom sine opphold på Skagen, hvor han ankom første gang i 1879, fikk han betydning for Anna Ancher og Michael Ancher.

I løpet av karrieren produserte Krogh nærmere 50 selvportrett.

Fem av hans arbeider er gjengitt på norske frimerker: tre av Heimskringla-illustrasjonene fra 1890-årene, et portrett av Johan Sverdrup fra 1882 og sjømotivet «Hardt le» fra 1882.

  • «Trett» (morgenstemning) 1885
    «Trett» (morgenstemning) 1885
  • «Håret flettes» 1888
    «Håret flettes» 1888
  • «Sovende mor med barn», 1883
    «Sovende mor med barn», 1883
  • «Leiv Eriksson oppdager Amerika», 1893
    «Leiv Eriksson oppdager Amerika», 1893
  • «Albertine i politilægens venteværelse», 1885–87
    «Albertine i politilægens venteværelse», 1885–87
  • Selvportrett fra 1917
    Selvportrett fra 1917

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Christian Krohg var journalist i avisen Verdens Gang 1890–1910.

Han skrev den naturalistiske romanen Albertine (1886) som handler om prostitusjon på slutten av 1800-tallet. Denne boken vakte stor oppsikt og ble beslaglagt av politiet. I 1888 fikk han også trykt novellen «Hos Bernine» i det danske tidsskriftet Ny Jord; i tidsskriftets første bind.[13][14]


Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Krohg, Christian (1995). Albertine. Den norske bokklubben. ISBN 8252534511. 
  • Krohg, Christian. Kampen for tilværelsen. Opprinnelig utgitt: København, 1920–1921 i 4 bind. Sist gjenutgitt: 1989; ISBN 82-90900-00-7
  • Krohg, Christian. Å fylle sin sjel med tidens tanke : artikler og portretter. Gyldendal, 1988
  • Krohg, Chr. Omkring Mjøsa : Interviewer og Skisser. Hamar, 1909
  • Krohg, Christian. Dissonantser. Gyldendal , 1906
  • Krohg, Christian. Egte bergensere. Bergen, 1905
  • Krohg, Christian. Paa bicykle og jernbane. Kristiania, [1899?]
  • Krohg, Christian. I smaa Dagsreiser til og fra Paris. Aschehoug, 1897
  • Krohg, Christian. 12 af vore samtidige. Kristiania, 1895. (Om Laura Gundersen, Thorvald Lammers, Christian Glaserud, Sigurd Ibsen, Sigbjørn Obstfelder, August Lindberg, Erika Nissen, Johan Bøgh, Ludvig Meyer, Størmer, Henrik Olai Olsen, O. Thommesen)
  • Krohg, Christian. Kunstnere. Kristiania : Abels Kunstforlag , [1891–1892] – 2 b.

Sekundærlitteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Christian Krohg. Nasjonalgalleriet, 1987. (utstillingskatalog) ISBN 82-990576-6-3
  • Thue, Oscar. Christian Krohg. Aschehoug, 1997. ISBN 82-03-22103-3
  • Thue, Oscar. Christian Krohgs portretter. Gyldendal, 1971. ISBN 82-05-00239-8 / ISBN 82-05-00240-1
  • Lange, Marit. Krohg for barn. Oslo, 2001 ISBN 82-7921-010-5
  • Mørstad, Erik. «Christian Kroghs kunstteori i 1880-årene» I: Kunst og kultur, nr 2 (1991)
  • Mørstad, Erik. «Bryllup og ekteskap som tema i Christian Krohgs malerier» I: Kunst og kultur, nr 4 (1992)
  • Thue, Oscar. «Christian Krohgs illustrasjoner til Terje Vigen» I: Kunst og kultur , nr 1 (1991)
  • Sjåstad, Øystein. Fra Paris til Kristiania. Labyrinth Press / Lillehammer Kunstmuseum, 2012

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12291323X, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Christian Krohg», Benezit-ID B00101419[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Christian Krohg», RKD kunstner-ID 46521[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 59352, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Крог Кристиан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Knut Berg, «Christian Krohg», utgitt 27. januar 2023, besøkt 12. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Berg, Knut (28. september 2014). «Christian Krohg - 2». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 2. juni 2018. 
  13. ^ Litteratursiden – Gustav Wied: Satyr Dansemus Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ Litteratursiden – Ny Jord (1888–1889) Arkivert 23. desember 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Gravstenen til Christian og Oda Krohg i Æreslunden til Vår Frelsers gravlund i Oslo.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christian_Krohg&oldid=24740771»