Hopp til innhold

Amedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «A-pressen»)
Amedia
Org.formAksjeselskap
Org.nummer917127328
BransjeMassemedier, utgivelse av aviser
Etablert27. mai 1948
HovedkontorOslo
LandNorge
StyrelederAndré Støylen
Adm.dir.Anders Opdahl (10. august 2020)[1]
Omsetning4 100 000 000 NOK (2023)[2]
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)

Amedia AS (stilisert som amedia) er et upolitisk og stiftelseseid mediekonsern som eier mer enn 100 lokale, regionale og nasjonale titler og var i 2023 Norges største aviseier. Amedia er også deleier i det svenske medieselskapet Bonnier News Local.

Amedia oppsto da A-pressen kjøpte Edda Media i desember 2011 og slo sammen de to selskapene til mediekonsernet Amedia.

Sparebankstiftelsen DNB kjøpte i februar 2016 Amediakonsernet fra Telenor, diverse LO-forbund og Fritt Ord og etablerte Amediastiftelsen.

Amediastiftelsen har nå en selvstendig rolle som medieeier, og har ingen økonomiske bånd til Sparebankstiftelsen DNB

Anders Opdahl er Amedias konsernsjef. André Støylen er administrerende direktør i Amediastiftelsen og styreleder i Amedia.

Historie

[rediger | rediger kilde]

A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse, var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. I 1990 ble selskapet refinansiert av LO og omdannet til konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere.

Industrikonsernet Orkla, begynte på 1980-tallet å kjøpe seg inn i medievirksomheter, blant annet konservative og borgerlige aviser i på Østlandet. Selskapet Orkla Media ble etablert. I 2006 ble Orkla Media solgt til den engelske investeringsgruppen Mecom og skiftet navn til Edda Media. I 2012 kjøpte A-pressen Edda Media tilbake til Norge.[3]

I utlandet fokuserte A-pressen mest på Russland utover på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Selskapet investerte i både aviser (Komsomolskaja Pravda) og trykkeri. A-pressen solgte ut avisene i 2007, men eide fortsatt seks trykkerier i Russland. A-pressen var dermed en av Norges største investorer i Russland. I april 2022 kunngjorde Amedia at de ville trekke seg ut av Russland og overlot sine fire russiske trykkerier til nobelprisvinner Dmitrij Muratov, sjefredaktør i Novaja Gazeta.[4]

5. desember 2011 ble det kunngjort at A-pressen kjøpte Edda Media.[5] Konkurransetilsynet godkjente oppkjøpet under forutsetning av at A-pressen solgte Demokraten i Fredrikstad og én av avisene i Skien.[6] Medietilsynet vurderte A-pressens kjøp ut fra medieeierskapsloven, og godkjente kjøpet under forutsetning av at avisene Varden, Østlandets Blad, Vestby Avis, Enebakk Avis, Ås Avis, Smaalenenes Avis og Rakkestad Avis ble solgt.[7][8] A-pressen klaget dette vedtaket inn for Medieklagenemnda, som gjorde om vedtaket. Bare skiensavisa Varden måtte selges.[9]

A-pressen hadde inntil januar 2012 en aksjepost på 50 prosent i TV 2 Gruppen. Hele posten ble solgt i januar 2012 til det danske mediekonsernet Egmont, som fra før eide 50 prosent av aksjene.

I 2015 kjøpte Adresseavisen gruppen de tre avisene Opdalingen, Malvik-Bladet og Stjørdalens Blad fra Amedia.[10] I juni 2015 kjøpte Trønder-Avisa Namdalsavisa fra Amedia.

I oktober 2017 overtok Amedia aksjene til Nettavisens andre eier, Egmont, og ble dermed eneeier i selskapet.

Siden 2018 har Amedia overtatt og etablert en rekke lokalaviser og Tun Media med Nationen, og samtidig startet digitale byaviser i Trondheim, Oslo, Kristiansand og Stavanger.

Digitalt fokus

[rediger | rediger kilde]

De siste årene[når?] har Amedia utviklet seg som digitalt mediekonsern. 80 prosent leser avisen digitalt.[trenger referanse] 70 prosent av abonnentene er heldigitale, og mottar ikke papiraviser.[trenger referanse]

Amedia lanserte i 2020 totalabonnementet +Alt. Dette gir tilgang til alt innhold i alle Amedias aviser og mange av partneravisene, til sportsplattformen Direktesport og podkast-appen Untold.[11] Mer enn halvparten av Amedia-avisenes 820.000 abonnenter har nå et +Alt-abonnement.[trenger referanse]

I 2022 inngikk Amedia og TV2 langsiktig partnerskap om sportsrettigheter som innebærer at Amedias aviser kan vise norsk fotball, håndball og ishockey på sportsplattformen Direktesport.[12]

I 2022 kjøpte Amedia 49 prosent av aksjene Moderne Media.[13] Selskapet er en av de største aktørene i Norge innen produksjon og annonsesalg på lyd, og står bak podkast-appen Untold.

Eiere

[rediger | rediger kilde]

Historisk var A-pressen eid av LO og Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet solgte seg imidlertid ut i 1995, da selskapet kjøpte seg inn i TV2 og Harald A. Møller Invest kom inn som ny eier. Samme år ble selskapet børsnotert. Da benyttet det finske mediekonsernet Sanoma og Telenor muligheten for å kjøpe seg opp i konsernet. Til slutt solgte Sanoma alle sine aksjer og selskapet ble tatt av børs i 2003.

Amedia var inntil 2016 eid av LO og forskjellige LO-forbund (48,6 %), Telenor Media & Content Services (48,2 %) og stiftelsen Fritt Ord (3,2 %).[14] Fritt Ord solgte seg ned fra 10 % i 2009. A-pressen kjøpte tilbake disse aksjene.[15] Ifølge en aksjonæravtale skiftet de store eierne LO og Telenor på å ha styreledervervet i Amedia.

I februar 2016 ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe Amedia for 1,4 milliarder kroner.[16] Den nyopprettede Amediastiftelsen overtok aksjene og opprettet eierselskapet Avishuset Norge AS.

Selskaper i Amedia

[rediger | rediger kilde]
  • Amedia Innholdsbyrå
  • Amedia Produkt og Teknologi
  • Amedia Annonse
  • Amedia Trykk AS

Aviser i Amedia

[rediger | rediger kilde]

Partneraviser i Amedia

[rediger | rediger kilde]

Konsernsjefer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.amedia.no/om-oss/organisasjon/konsernledelse.
  2. ^ https://www.amedia.no/arsrapport; besøksdato: 22. november 2024.
  3. ^ https://www.amedia.no/om-oss/var-historie
  4. ^ «Norwegian media group Amedia leaves Russia, hands over presses to Novaya Gazeta editor-in-chief». Interfax (på engelsk). Besøkt 10. januar 2023. 
  5. ^ «Sale of Edda Media to A-pressen». London Stock Exchange. 5. desember 2011. 
  6. ^ «A-pressen må selge to aviser». Konkurransetilsynet. 27. juni 2012. Arkivert fra originalen 3. november 2012. Besøkt 1. juli 2012. 
  7. ^ Edda Media-saken Arkivert 2. mars 2012 hos Wayback Machine. – Medietilsynet.
  8. ^ «Medietilsynet tillater A-pressens oppkjøp av Edda Media på vilkår». Medietilsynet. 15. august 2012. Arkivert fra originalen 26. februar 2014. Besøkt 29. august 2012. 
  9. ^ Ottosen, Peder (21. januar 2013). «Seks aviser reddet for Amedia». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  10. ^ Johansen, Glenn Slydal (22. januar 2015). «Amedia kaster kortene på Oppdal». journalisten.no. Besøkt 10. oktober 2021. 
  11. ^ «Amedias nye tjeneste gir deg journalistikk fra hele Norge». amedia.no (på norsk). Amedia AS. 17. april 2023. 
  12. ^ «TV 2 og Amedia med historisk sportsløft». tv2.no (på norsk). TV 2. 3. mars 2022. 
  13. ^ Hauger, Knut Kristian (21. september 2022). «Amedia kjøper podkastselskap: - En kamp om yngre generasjoners tid». kampanje.com (på norsk). 
  14. ^ «A-PRESSEN KJØPER HJEM EDDA MEDIA». A-pressen. 5. desember 2011. Arkivert fra originalen 22. juli 2012. 
  15. ^ A-pressens årsrapport for 2010.
  16. ^ «Stiftelse kjøper Amedia for 1,4 mrd.». e24.no. 22. februar 2016. Besøkt 10. oktober 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Guttorm Lyshagen (2008) Fra storhusholdning til moderne mediekonsern : Norsk Arbeiderpresses historie. ISBN 978-82-997880-0-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amedia&oldid=24821864»