Vestfold
| Vestfold | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Vestfold fylke | |||||
| Basisdata | |||||
| Administrasjonssenter | Tønsberg | ||||
| Statsforvalterens hovedsete | Tønsberg | ||||
| Statsforvalterembete | Vestfold og Telemark | ||||
| Største by | Tønsberg | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 2 167,65 km²[1] 2 092,42 km²[2] 75,23 km²[2] | ||||
| Befolkning | 256 432[a] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Fylkesordfører | Anne Strømøy (H) (2023) | ||||
| Statsforvalter | Trond Rønningen | ||||
 Vestfold 59°19′N 10°13′Ø | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Vestfold er et norsk fylke på Østlandet som ble reetablert den 1. januar 2024 etter at Vestfold og Telemark fylke ble oppløst fra samme dato. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.[3] Vestfold er valgdistrikt ved stortingsvalg.
Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. Vestfold ligger vest for Oslofjorden på motsatt side av Østfold, og har grenser til fylkene Buskerud og Telemark.
Fylkesadministrasjonen ligger i Tønsberg, som også er største handelssted i fylket, mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i fylket. Byregionen Stor-Tønsberg som består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand er Vestfolds største byregion.
Etter Oslo kommune (som også har status som fylke) er Vestfold Norges minste fylke målt i areal. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall. Vestfold har som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått stigende respektivt av Akershus og Oslo.
Vestfold var fram til 2020 det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få som hadde erklært bokmål som målform. Etter at Vestfold gjenoppstod som et eget fylke fra 1. januar 2024, er det kun kommunene Sandefjord, Horten og Holmestrand som har bokmål som målform. De resterende kommunene Tønsberg, Færder og Larvik er i dag språknøytrale, det vil si at de både har bokmål og nynorsk som målform (hovedsakelig bokmål). Vestfold er landets eneste fylke som har bokmål som offisiell målform.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. I vikingtiden var Viken styrt av danske konger og kan forstås som den nordligste provinsen i Danmark, og norske konger begynte å gjøre krav på området særlig på 1000-tallet.
Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, betydningsfulle vikingskipfunn og for Norges første bysamfunn, Kaupang, i Tjølling øst for Larvik, og for en av landets eldste byer, Tønsberg. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig.
Vikingtiden
[rediger | rediger kilde]På 800-tallet besto det senere norske riksområdet av ca. 30 småriker. I tillegg var deler av det moderne Norge under den danske kongens styre, deriblant Viken. Dagens Vestfold var del av det danskkontrollerte området Westarfolda som omtales i en Frankisk krønike i forbindelse med begivenheter som fant sted der i året 813.
Ifølge Heimskringla kom farsiden til Harald Hårfagre fra dette området. Nyere historisk forskning sår tvil om dette, og mener Harald Hårfagres rike hadde basis på Vestlandet. Man stiller spørsmål om ikke småkongene i Vestfold og resten av Viken, i langt større grad enn Snorre gir inntrykk av, var vasaller under den danske kongen. De frankiske riksannalene fra 813 opplyser at to danske konger, Harald og Reginfred, dro med sin hær ad Westarfoldam for å slå ned et opprør. Vestfold beskrives som lokalisert i den nordvestligste delen av riket deres.[5]
Fylket
[rediger | rediger kilde]Selve fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftamt. I 1662 ble Brunla amt skilt ut, dette amtet ble i 1671 gjort om til Laurvigen Grevskab. I 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfelt Grevskab, fra 1678 benevnt Jarlsberg Grevskab. Grevskapene ble oppløst i 1821 og gikk inn i Jarlsberg og Larvik Amt, det siste landdistrikt (amt) som er opprettet i Norge. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919, og man tok da i bruk et navn som var i bruk om regionen allerede i vikingtiden.
Amt og fylkeskommune
[rediger | rediger kilde]Jarlsberg og Laurvigs amtskommune ble opprettet i 1838, som følge av formannskapslovene av 1837 (Lov om formannskaper på landet, kap. 3 Om Amtsformanskaber). I 1919 skiftet amtskommunen navn til Vestfold fylkeskommune. Fylkeskommunen bestod opprinnelig kun av herredskommunene, byene ble først med fra 1964. Fram til 1976 betegnes fylkeskommunen som en «sekundærkommune», med indirekte valg og beskatning. Ordførerne i kommunene utgjorde fylkestinget sammen med fylkesmannen, og utgiftene ble utliknet på kommunene. Fylkeskommunene hadde heller ikke egen administrasjonssjef før i 1976, de administrative oppgavene ble skjøttet av fylkesmannen, i tillegg til at han var statlig embetsmann. I årene 1975 til 1977 ble den «nye» fylkeskommunen etablert, med direkte valg til fylkestinget, direkte fylkesskatt og egen administrasjonssjef - fylkesrådmannen. (Se fylkeskommunenes administrasjonshistorie i artikkelen Fylkeskommune)
Sammenslåing med Telemark og vedtak om oppdeling
[rediger | rediger kilde]I 1942 slo Nasjonal Samling sammen Vestfold og Buskerud til en felles region de kalte Vest-Viken. Vestfold beholdt navnet til krigens slutt i mai 1945. I 2017 ble navnet aktuelt igjen da det ble foreslått som navn på en ny region bestående av Telemark og Vestfold; men forhandlingsutvalget fra Vestfold fylkeskommune besluttet å droppe et så «belastet» navn.[6]
Vestfold fylke ble i 2017 vedtatt slått sammen med Telemark til den nye regionen Vestfold og Telemark fra 2020.[7] Svelvik kommune ble samtidig overført til Drammen. Språkrådet har presisert at Vestfold fortsatt er et geografisk navn og område, uavhengig av fylkeskommuner.[8] Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar 2022 og vedtak i Stortinget etableres Vestfold som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.[9]
Natur
[rediger | rediger kilde]På grunn av de klimatiske forholdene nær Oslofjorden, har Vestfold et rikt dyre- og planteliv. I Vestfold er det 110 områder og objekter som er vernet etter naturvernloven. Områdene utgjør til sammen cirka 1,5 prosent av fylkets totale areal.[trenger referanse] Over halvparten av Vestfold er dekket av skog. Vestfold har en skjærgård med over 500 store og små øyer, med Færder nasjonalpark.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Fra 1. januar 2024 er Vestfold inndelt i 6 kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[10] | Flatemål km² |
Målform[11] | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3901 | Horten | 27 939 | 70,37 | Bokmål | Tønsbergregionen | ||
| 3903 | Holmestrand | 26 872 | 432,36 | Bokmål | Tønsbergregionen | ||
| 3905 | Tønsberg | 59 174 | 329,26 | Nøytral | Tønsbergregionen | ||
| 3907 | Sandefjord | 66 231 | 433,27 | Bokmål | Larvik/Sandefjordregionen | ||
| 3909 | Larvik | 48 715 | 812,66 | Nøytral | Larvik/Sandefjordregionen | ||
| 3911 | Borgheim | 27 501 | 99,96 | Nøytral | Tønsbergregionen | ||
| 39 | Tønsberg | 256 432 | 2 177,88 | Nøytral | Østlandet |
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Daværende inndelinger frem til 2020
[rediger | rediger kilde]Regionråd
[rediger | rediger kilde]Vestfold består av regionrådene
- Drammen - Sande og Svelvik kommuner
- Vestfold - Holmestrand, Horten, Larvik, Færder, Re, Sandefjord, og Tønsberg kommuner
Vestfold fylkeskommune hadde regionrådssamarbeid på fylkesnivå med Buskerud og Telemark fram til årsskiftet 2007/08.
Næringsregioner
[rediger | rediger kilde]Vestfold består av næringsregionene
- Drammen - Sande og Svelvik kommuner.
- Vestfold - Holmestrand, Horten, Re, Færder og Tønsberg kommuner.
- Larvik - Larvik og Sandefjord kommuner.
Prostier
[rediger | rediger kilde]Prostiene i Vestfold ligger under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke:
- Nord-Jarlsberg - Holmestrand, Horten, Re, Sande og Svelvik kommuner
- Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner
- Sandefjord - Sandefjord kommune
- Larvik - Larvik kommune
Tingretter
[rediger | rediger kilde]Tingrettene i Vestfold ligger under Agder lagdømme:
- Drammen - Sande og Svelvik kommuner
- Nordre Vestfold - Holmestrand, Horten og Re kommuner
- Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner
- Sandefjord - Sandefjord kommune
- Larvik - Larvik kommune
Politidistrikter
[rediger | rediger kilde]Vestfold fylke hadde to politidistrikter fra 2002 til 2016:
- Søndre Buskerud politidistrikt - Sande og Svelvik kommuner
- Vestfold politidistrikt - Holmestrand, Horten, Larvik, Re, Sandefjord, Færder og Tønsberg kommuner
Den 1. januar 2016 ble de to politidistriktene slått sammen med Søndre Buskerud politidistrikt og Telemark politidistrikt til Sør-Øst politidistrikt
Helsedistrikter
[rediger | rediger kilde]Hele Vestfold fylke var en del av helsedistriktet Helse Vestfold som igjen er en del av Helseregion Sør-Øst.
Veidistrikter
[rediger | rediger kilde]Hele Vestfold fylke var en del av Vestfold veidistrikt, som er en del av Veiregion Sør.
Tidligere inndelinger
[rediger | rediger kilde]Tidligere fogderier
[rediger | rediger kilde]- Jarlsberg fogderi Holmestrand, Horten, Re, Sande, Svelvik, Færder og Tønsberg
Larvik og Sandefjord
Største tettsteder
[rediger | rediger kilde]Største tettsteder i Vestfold, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[12]
- Tønsberg – 51 061 (Tønsberg 33 988 og Færder 17 073)
- Sandefjord – 43 222 (Sandefjord)
- Larvik – 23 927 (Larvik)
- Horten – 20 301 (Horten)
- Holmestrand – 7 169 (Holmestrand)
- Stavern – 5 635 (Larvik)
- Svelvik – 3 931 (Svelvik 3 803 og Hurum 128)
- Vear – 3 528 (Tønsberg)
- Stokke – 3 391 (Sandefjord)
- Åsgårdstrand – 3 129 (Horten 2 953 og Tønsberg 176)
For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Vestfold.
Byene i Vestfold
[rediger | rediger kilde]Vestfold er landets nest minste fylke, bare «byfylket» Oslo er mindre. Det ligger seks bykommuner langs kysten i fylket: Holmestrand, Horten (inkludert byen Åsgårdstrand), Tønsberg, Færder (store deler av tettstedet Tønsberg som har bystatus ligger i Færder kommune), Sandefjord og Larvik (inkludert byen Stavern).
Tønsberg regnes som Norges eldste by; den antas å være grunnlagt som kjøpstad rundt 1000-tallet. Larvik ble ladested i 1665, og oppgradert til kjøpstad i 1671. Holmestrand ble ladested i 1744 og kjøpstad i 1752. Åsgårdstrand ble ladested i 1752, men mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2009. Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Svelvik ble ladested i 1845, men mistet sin bystatus i 1964 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 1998. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1906. Stavern ble kjøpstad i 1942, men mistet bystatusen i 1988 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2010.
Etter Kommunereformen i Norge er Vestfold unikt ved at fylket ikke har noen landkommuner. Alle fylkets seks kommuner er bykommuner. Færder kommune har ikke noe eget område med bystatus, men nesten halvparten av byen Tønsberg ligger i Færder kommune, og størstedelen av kommunens innbyggere bor der. Tønsberg og Færder er dermed to bykommuner som deler på den samme byen.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Fylkestinget 2024–2027
[rediger | rediger kilde]Fylkeskommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter i inneværende valgperiode.
Anne Strømøy (H) er fylkesordfører og Ellen Eriksen (FrP) er fylkesvaraordfører.
| Parti: | Representanter:[13] |
|---|---|
| Høyre | 13 |
| Arbeiderpartiet | 10 |
| Fremskrittspartiet | 5 |
| Industri- og Næringspartiet | 2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 2 |
| Rødt | 2 |
| Senterpartiet | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 |
| Venstre | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 1 |
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]Selv om fylkeskommunen ble sammenslått med Telemark i 2020, bestod Vestfold som valgkrets i stortingsvalget i 2021. Vestfold har syv stortingsrepresentanter i perioden perioden 2021–2025:[14]
| # | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 154 | Maria Karine Aasen-Svensrud | 1980 | Horten | Ap | 2. | Justiskomiteen | 1. nestleder |
| 155 | Erlend Larsen | 1965 | Sandefjord | H | 2. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 156 | Truls Vasvik | 1978 | Larvik | Ap | 1. | Helse- og omsorgskomiteen | |
| 157 | Morten Stordalen | 1968 | Tønsberg | FrP | 3. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 158 | Lene Westgaard-Halle | 1979 | Larvik | H | 2. | Næringskomiteen | |
| 159 | Kathrine Kleveland | 1966 | Holmestrand | Sp | 1. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | |
| 160 | Grete Wold | 1968 | Tønsberg | SV | 1. | Kommunal- og forvaltningskomiteen |
Se også Stortingsvalget 2021 i Vestfold.
Historisk representasjon på Stortinget fra Vestfold siden 1977:
| Parti | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rødt | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sosialistisk Venstreparti | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 2 | 3 | 3 | 2 | 2 | 2 |
| Senterpartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Venstre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Kristelig Folkeparti | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 |
| Høyre | 3 | 4 | 3 | 2 | 2 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | 3 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 |
| Vestfold | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 8 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 |
Partioppslutning
[rediger | rediger kilde]Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vestfold siden 1973:[15][16]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
| Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1973 | 33,8 | 8,9 | 42,7 | 3 | 10,3 | 3,0 | 7,6 | 20,9 | 2 | 26,5 | 6,6 | 33,1 | 2 |
| 1977 | 39,8 | 2,6 | 42,4 | 3 | 10,2 | 2,8 | 7,2 | 20,2 | 1 | 33,7 | 2,0 | 35,7 | 3 |
| 1981 | 33,9 | 2,9 | 36,8 | 3 | 8,2 | 3,2 | 4,2 | 15,6 | 0 | 41,9 | 4,7 | 46,6 | 4 |
| 1985 | 35,4 | 4,0 | 39,4 | 3 | 7,0 | 2,7 | 4,4 | 14,1 | 1 | 40,9 | 4,8 | 45,7 | 3 |
| 1989 | 30,1 | 8,3 | 38,4 | 4 | 7,1 | 2,7 | 4,5 | 14,3 | 0 | 28,9 | 16,5 | 45,4 | 3 |
| 1993 | 35,4 | 6,5 | 41,9 | 3 | 6,9 | 2,7 | 13,2 | 22,8 | 1 | 23,1 | 10,3 | 33,2 | 3 |
| 1997 | 33,5 | 5,3 | 38,8 | 3 | 12,5 | 3,2 | 5,6 | 21,3 | 1 | 18,1 | 20,1 | 38,2 | 3 |
| 2001 | 21,6 | 11,6 | 33,2 | 3 | 11,0 | 2,8 | 3,3 | 17,1 | 1 | 25,5 | 18,7 | 44,2 | 4 |
| 2005 | 30,2 | 8,4 | 38,6 | 4 | 6,0 | 5,0 | 3,6 | 14,6 | 0 | 15,3 | 29,3 | 44,6 | 3 |
| 2009 | 33,7 | 6,5 | 40,2 | 4 | 4,7 | 3,0 | 3,2 | 10,9 | 0 | 19,6 | 27,2 | 46,8 | 3 |
| 2013 | 29,6 | 3,8 | 33,4 | 2 | 4,9 | 4,5 | 3,0 | 12,4 | 1 | 30,0 | 19,5 | 49,5 | 4 |
| 2017 | 28,0 | 5,0 | 33,0 | 2 | 3,7 | 3,8 | 6,3 | 13,8 | 1 | 30,1 | 16,9 | 47,0 | 4 |
Infrastruktur
[rediger | rediger kilde]Fly
[rediger | rediger kilde]Fra Torp flyplass har Vestfold en rekke direkte flyruter til innenlandske og utenlandske destinasjoner.
Båt- og fergeforbindelser
[rediger | rediger kilde]Fra Vestfold er det flere båt og fergeruter til nabofylkene Buskerud og Østfold, og til nabolandene Sverige og Danmark.
- Fra Tønsberg kan man reise over Oslofjorden til Fredrikstad på 35 min med flybåten, som går fra Husvik til Engelsviken i Fredrikstad.
- Bastø Fosens bilferger trafikkerer ruten Horten - Moss. Dette er Norges mest trafikkerte fergesamband, med avganger fra hvert kvarter til hver time 19 timer i døgnet.
- MF «Svelviksund» går i rutetrafikk over Drammensfjorden mellom Svelvik og Verket i Buskerud. Dette er landets korteste fergerute.
- Color Line og tidligere Fjord Line (frem til oktober 2023) har bilferger mellom Sandefjord og den svenske byen Strömstad.
- Color Line driver fergerute mellom Larvik og den danske byen Hirtshals.
Jernbane
[rediger | rediger kilde]Vestfoldbanen går gjennom hele fylket fra nord til sør og har følgende stoppesteder: Sande, Holmestrand, Skoppum (buss til Horten), Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. I nord fortsetter Vestfoldbanen til Drammen, Oslo og Lillehammer. Mens den i sør fortsetter til Porsgrunn og Skien. Med forbindelse videre med Bratsbergbanen til Nordagutu (Sørlandsbanen) og Notodden.
Bussruter
[rediger | rediger kilde]- Bussrutene som forbinder Sørlandet med hovedstaden stopper i Vestfold; hovedstoppested er Fokserød ved Torp flyplass. Disse rutene kan kun benyttes fra Vestfold til Grenland eller Sørlandet. Vy express rute VY190 Sørlandsekspressen og Konkurrenten.no går til Kristiansand og fortsetter til Stavanger.
- Vestfold Kollektivtrafikk har bussruter regionalt og lokalt i fylket.
Geologi
[rediger | rediger kilde]Tvers over Vestfold, fra Horten til Brunlanes, går Raet; som er en rygg av grus og rundslipte steiner – et ra – som isen la igjen etter istiden. Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder. Området er fredet, og det er ikke lov å ta med seg steiner derfra.
Klima og vekstforhold
[rediger | rediger kilde]Klimaet i Vestfold er mildt, og her trives treslag som vil ha mye varme. I Larvik finner man Norges største bøkeskog.
Landbruk
[rediger | rediger kilde]Av Vestfolds totalareal er tyve prosent jordbruksareal. Det er høyest i Norge. Landbruket i Vestfold skaper hvert år verdier for over en milliard kroner.
Nesten samtlige erter som blir dyrket i Norge kommer fra Vestfold, mens femten prosent av de norske jordbærene blir dyrket i dette fylket. Ti prosent av Norges moreller blir modnet i Vestfold.
23 prosent av alt norsk matkorn blir produsert i Vestfold, mens 23 prosent av Norges grønnsaker og tredve prosent av landets økologiske grønnsaker blir produsert i samme fylke.
Poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker bare 8 prosent av fylkets areal, men utgjør mer enn halvparten av samlet førstehåndsverdi av planteproduksjonen.[trenger referanse]
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Larvik
[rediger | rediger kilde]Tønsberg og Færder
[rediger | rediger kilde]- Slottsfjellet
- Oseberghaugen
- Haugar
- Sem kirke
- Slottsfjellmuseet
- Haugar Vestfold kunstmuseum
- Nordbyen
- Verdens ende
- Herkelås
- Tjøme kirke
- Færder nasjonalpark
- Besøksenter våtmark Ilene
- Hvalfangstmuseet
- Sjøfartsmuseet
- Sandefjord kirke
- Sandar kirke
- Gokstadhaugen
- Haugenfeltet
- Høyjord stavkirke
- Istrehågan
Kongefamiliens feriested
[rediger | rediger kilde]Kongefamilien har feriestedet sitt på Tjøme.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kultur
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
- ^ «Forskrift om språkvedtak i kommunar og fylkeskommunar (språkvedtaksforskrifta) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Arkeologi i nord: Mellom Danmark og Norðmanna land». Arkeologi i nord. 10. november 2006. Besøkt 16. februar 2022.
- ^ Sigmund Bolme og Anniken Sanne: «Gir opp nazinavn» NRK, 10. november 2017
- ^ Løkkebø, Lars (8. juni 2017). «Nå er Telemark og Vestfold slått sammen». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 16. februar 2022.
- ^ Kahrs, Cathrine (10. januar 2020). «Hva i all verden skal folk kalle seg nå?». Klar Tale (på norsk). Besøkt 16. februar 2022. «Mange har fått et nytt fylke i nyttårsgave. Dermed må folk finne ut hva de skal kalle seg.»
- ^ Espeseth, Dina Sofie Tornes (15. februar 2022). «Fylkestinget har bestemt seg – det blir splittelse». NRK. Besøkt 16. februar 2022.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år».
- ^ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)». Besøkt 16. juni 2020.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.
- ^ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2023 i Vestfold». Besøkt 3. januar 2024.
- ^ «Stortinget: Representanter for Vestfold 2017-2021». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
- ^ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 16. februar 2022.
- ^ «Vestfold fylke : Stortingsvalg : 2017». valgresultat.no. Valgdirektoratet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 16. februar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Reiseguide for Vestfold
- (no) Vestregionsamarbeidet – et samarbeidsorgan for 15 kommuner vest for Oslo. Nettstedet ble sist oppdatert 2. oktober 2018
Historie og kultur
[rediger | rediger kilde]- (no) Vestfoldarkivet oppbevarer historiske privatarkiv og fylkeskommunale arkiv
- (no) Lokalhistoriske tekster om Vestfold
- (no) Om historisk kystkultur i Vestfold Arkivert 12. mai 2009 hos Wayback Machine.
- (no) Om litteraturen i Vestfold
- (no) Bygde- og kirkebøker fra Vestfold
- (no) Vestfoldmuseene IKS
Kommuner i Vestfold | |||
|---|---|---|---|
| Nåværende | ||
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||