Hopp til innhold

Amy Coney Barrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amy Coney Barrett
FødtAmy Vivian Coney
28. jan. 1972[1]Rediger på Wikidata (52 år)
New Orleans
BeskjeftigelseDommer, jurist, universitetslærer, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Judge of the United States Court of Appeals for the Seventh Circuit (2017–2020)
  • Associate Justice of the Supreme Court of the United States (2020–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedNotre Dame Law School (–1997) (akademisk grad: Juris Doctor)
Rhodes College (–1994) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk litteratur)
St. Mary's Dominican High School (–1990) (akademisk grad: high school diploma)
Archbishop Rummel High School
EktefelleJesse M. Barrett[2]
PartiDet republikanske parti[3]
NasjonalitetUSA
Medlem avFederalist Society
People of Praise (kildekvalitet: formodentlig)[4]
American Law Institute
Amy Coney Barrett på Commons

Amy Coney Barrett (født Amy Vivian Coney; født 1972)[5] er en amerikansk jurist som fra 26. oktober 2020 er dommer i USAs høyesterett. Hun var tidligere dommer i en av landets føderale ankedomstoler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Barrett ble født i New Orleans[6] som det eldste av syv barn, med fem søstre og en bror. Hennes far, Michael Coney, var advokat for Shell Oil Company, og moren, Linda, var hjemmeværende. Barrett vokste opp i Metairie, en av New Orleans' forsteder. Hun gikk ut fra St. Mary's Dominican High School i 1990.[7]

Barrett studerte engelsk litteratur ved Rhodes College og fikk i 1994 en bachelor of arts magna cum laude.[8] Hun studerte deretter juss ved University of Notre Dame, der hun etter hvert var redaktør for Notre Dame Law Review[9] og gikk ut som årgangsbeste i klassen i 1997 med en mastergrad summa cum laude.[10]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1997 til 1998[11] var hun law clerk for Laurence Silberman, som var føderal dommer ved U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, og fra 1998 til 1999[11] law clerk for høyesterettsdommeren Antonin Scalia ved USAs høyesterett.

Fra 1999 til 2001[11] praktiserte hun i advokatfirmaet Miller, Cassidy, Larroca & Lewin i Washington, D.C.

I 2002 ble hun ansatt ved University of Notre Dame.[11] Barrett underviste ved Notre Dame Law School til 2017,[11] de siste årene som professor med hovedvekt på sivil straffeprosessrett og amerikansk forfatningsrett.

Barrett legger i sin lovanvendelse til grunn et prinsipp som i USA kalles originalism, forstått dithen at man må ta i betraktning den samtiden lovene ble vedtatt i (begrepet originalism blir brukt på to ulike måter; original-public-meaning og original intent). Hun betegner selv sitt standpunkt som public-meaning originalism og har selv forklart dette slik: «Originalism kjennetegnes ved at man legger til grunn følgende to kjerneprinsipper: for det første at betydningen av en grunnlovsbestemmelse er fastlagt fra det tidspunkt den blir ratifisert, og for det andre at den historiske betydningen av en bestemmelses ordlyd har rettslig relevans og i de fleste tilfeller må tillegges avgjørende vekt.». Hennes rettsfilosofi er blitt sammenlignet med den som preget hennes mentor og tidligere sjef Scalia.[12]

I 2017 ble hun føderal dommer i en av landets regionale ankedomstoler, United States Court of Appeals for the Seventh Circuit. Hun ble nominert til dette embetet av president Donald Trump.

Høyesterettsdommer

[rediger | rediger kilde]

Barrett sto på president Trumps «shortlist» for potensielle nasjonale høyesterettsdommere helt siden Anthony Kennedy kunngjorde sin fratreden derfra i 2017.[13][14]

Den 26. september 2020 ble hun nominert av president Donald Trump som ny dommer i USAs høyesterett,[15][16] og én måned senere ble hun valgt av Senatet med 52 mot 48 stemmer.[17]

Privat liv

[rediger | rediger kilde]

I 1999 giftet Barrett seg med advokat Jesse M. Barrett, som hun først møtte når de begge var studenter ved Notre Dame Law School i Indiana. Paret har syv barn sammen, hvorav to av dem ble adoptert fra Haiti - ett ble adoptert i 2005, og ett ble adoptert etter Jordskjelvet i Haiti 2010.[18] Deres yngste biologiske barn har Downs syndrom.[19] Barrett er en praktiserende katolikk.[20]

Publikasjoner i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Amy Coney Barrett, Originalism and Stare Decisis, 92 Notre Dame L. Rev 1921 (2017).[21]
  • Amy Coney Barrett & John Copeland Nagle, Congressional Originalism, 19 U. Pa. J. Const. L. 1 (2016).[22]
  • Amy Coney Barrett, Countering the Majoritarian Difficulty, 32 Const. Comment. 61 (2017) (Book review for a symposium onOur Republican Constitution).[23]
  • Amy Coney Barrett, Suspension and Delegation, 99 Cornell L. Rev. 251 (2014).[24]
  • Amy Coney Barrett, Precedent and Jurisprudential Disagreement, 91 Tex. L. Rev. 1711 (2013).[25]
  • Amy Coney Barrett, Substantive Canons and Faithful Agency, 90 B.U. L. Rev. 109 (2010).[26]
  • Amy Coney Barrett, Introduction: Stare Decisis and Nonjudicial Actors, 83 Notre Dame L. Rev. 1147 (2008).[27]
  • Amy Coney Barrett, Procedural Common Law, 94 Virginia L. Rev. 813 (2008).[28]
  • Amy Coney Barrett, The Supervisory Power of the Supreme Court, 106 Colum. L. Rev. 101 (2006).[29]
  • Amy Coney Barrett, Statutory Stare Decisis in the Courts of Appeals, 73 Geo. Wash. L. Rev. 317 (2005).[30]
  • Amy Coney Barrett, Stare Decisis and Due Process, 74 U. Colo. L. Rev. 1011 (2003).[31]
  • Amy Coney Barrett & John H. Garvey, Catholic Judges in Capital Cases, 81 Marq. L. Rev. 303 (1998).[32]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID coneyamy[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Faith group deletes mentions of Barrett from its website», publisert i The Detroit News, utgitt 30. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ buffalochronicle.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Editors (22. september 2017). «JFK, Amy Coney Barrett and Anti-Catholicism». National Catholic Register. 
  6. ^ «Barrett, Amy Coney». History of the Federal Judiciary. Federal Judicial Center. Besøkt 7. juli 2018. 
  7. ^ Stole, Bryn (6. juli 2018). «Amy Coney Barrett: Mother of 7, Metairie native, solid conservative … next Supreme Court justice?». The Times-Picayune/The New Orleans Advocate (på engelsk). 
  8. ^ «Potential nominee profile: Amy Coney Barrett». SCOTUSblog (på engelsk). 4. juli 2018. 
  9. ^ Amy Howe, Profile of a potential nominee: Amy Coney Barrett, SCOTUSblog (21. september 2020).
  10. ^ «Hon. Amy Coney Barrett, Professor of Law». University of Notre Dame School of Law. Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 23. september 2020. 
  11. ^ a b c d e Snapshots of top contenders for Supreme Court vacancy, APNews
  12. ^ Bernick, Evan. «Judge Amy Coney Barrett on Statutory Interpretation: Textualism, Precedent, Judicial Restraint, and the Future of Chevron». Yale Journal on Regulation (på engelsk). Besøkt 19. august 2020. 
  13. ^ «Here are potential Supreme Court nominees to replace Justice Kennedy». CNN. 28. juni 2018. 
  14. ^ «Indiana's Amy Coney Barrett on list of 25 likely Supreme Court candidates». Indianapolis Star. 28. juni 2018. 
  15. ^ Chung, Steve Holland, Lawrence Hurley, Andrew (27. september 2020). «Trump picks Barrett as he moves to tilt U.S. Supreme Court rightward». Reuters (på engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  16. ^ Chung, Steve Holland, Lawrence Hurley, Andrew (27. september 2020). «Trump picks Barrett as he moves to tilt U.S. Supreme Court rightward». Reuters (på engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  17. ^ «Senatet har godkjent Amy Coney Barrett som USAs nye høyesterettsdommer». www.vg.no. 27. oktober 2020. Besøkt 27. oktober 2020. 
  18. ^ Keeley, Matt (20. september 2020). «Who is Amy Coney Barrett's family? Supreme Court nominee is a mother of seven and has six siblings». Newsweek (på engelsk). Besøkt 1. mai 2022. 
  19. ^ «Who is Judge Amy Coney Barrett? What to know about the leading contender to replace Justice Ruth Bader Ginsburg.». www.boston.com (på engelsk). Besøkt 1. mai 2022. 
  20. ^ «Why do Catholics make up a majority of the Supreme Court?». America Magazine (på engelsk). 27. oktober 2020. Besøkt 1. mai 2022. 
  21. ^ Barrett, Amy Coney (2017). «Originalism and Stare Decisis». Notre Dame Law Review. 92: 1921-1944. 
  22. ^ Barrett, Amy Coney; Nagle, John Copeland (2016). «Congressional Originalism». University of Pennsylvania Journal of Constitutional Law. 19: 1-44. 
  23. ^ Barrett, Amy Coney (2017). «Countering the Majoritarian Difficulty [review]». Constitutional Commentary. 32: 61-84. 
  24. ^ Barrett, Amy Coney (2014). «Suspension and Delegation». Cornell Law Review. 99: 251-326. 
  25. ^ Barrett, Amy Coney (2013). «Precedent and Jurisprudential Disagreement» (PDF). Texas Law Review. 91: 1711-1737. 
  26. ^ Barrett, Amy Coney (2010). «Substantive Canons and Faithful Agency» (PDF). B.U. L. Rev.: 109-182. 
  27. ^ Barrett, Amy Coney (2008). «Introduction [Symposium: Stare Decisis and Nonjudicial Actors]». Notre Dame Law Review. 83: 1147-1172. 
  28. ^ Barrett, Amy Coney (2008). «Procedural Common Law» (PDF). Virginia Law Review. 94: 813-888. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 20. september 2020.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2020. Besøkt 20. september 2020. 
  29. ^ Barrett, Amy Coney (2006). «The Supervisory Power of the Supreme Court». Columbia Law Review. 106: 324-387. 
  30. ^ Barrett, Amy Coney (2005). «Statutory Stare Decisis in the Courts of Appeals». The George Washington Law Review. 73: 317-352. 
  31. ^ Barrett, Amy Coney (2003). «Stare Decisis and Due Process». U. Colo. L. Rev. 74: 1011-1074. 
  32. ^ Barrett, Amy Coney; Garvey, John H. (1998). «Catholic Judges in Capital Cases». Marquette Law Review. 81: 303. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amy_Coney_Barrett&oldid=24686759»