Agrianerne

Agrianerne (gresk: Ἀγρίανες)^[1] var en paionsk stamme,^[2] kanskje av illyrisk eller trakisk opprinnelse, som kortvarig oppholdt seg i området Pernik i dagens Bulgaria, men kom tilsynelatende opprinnelig fra et område langs elven Struma (i antikken kalt Strymon). Den gresk historikeren Arrianos skilte mellom paionerne og agrianerne selv om de antagelig utgikk fra det samme opphav, og de sistnevnte ble administrert fra den makedonske byen Pella under styret til Filip II av Makedonia.^[3]

De var raske spydkastere og ble en eliteenhet i Aleksanders lette infanteri som kjempet under ledelse av Attalos. De ble først gang nevnt angående Megabazos' militære kampanje i 511 f.Kr. ^[4] I 429 f.Kr. var de underlagt det odrysiske kongedømme^[5] og senere, kanskje fra 352 f.Kr. ble de allierte av Filip II av Makedonia.^[6]

Som krigere

De bar et knippe spyd i slag og bar ingen beskyttelse, som rustning eller hjelm, kanskje ikke engang skjold.^[7] Aleksander brukte dem ofte. Hver gang han benyttet flygende prosjektiler, var agrianerne alltid med. De var dyktige krigere i fjellterreng hvor falanksen ikke kunne brukes, og mobile nok til å bli benyttet når hastighet var vesentlig. Ved å være en eliteenhet, tok de ofte plassen med hypaspist-bataljonen og kompanjong-kavaleriet på den høyre siden av hærformasjonen.

I slaget om Gaugamela utgjorde agrianernes antall opptil 1000 menn. De kjempet under sin konge Langaros sammen med makedonerne mot den trakiske stammen triballere i 335 f.Kr.^[8] og lyktes å beskytte Aleksanders besittelser, og ble dermed belønnet med retten til å styre seg selv, noe som førte til en langvarig og pålitelig allianse. I løpet av tiden under Selevkideriket satte Antiokos III den store agrianerne sammen til en enhet med persere under slaget ved Rafia i 217 f.Kr. Det nevnes også at et antall av agrianerne og penestaiene, henholdsvis 800 og 2000 menn, var en del av garnisonen ved Kassandria under den tredje makedonske krig.^[9]

Langaros

Deres leder på denne tiden, Langaros, hadde nær kontakt med det makedonske kongehuset og særlig Aleksander den store, selv mens Filip II fortsatt levde. Kontakten oppsto kanskje i 340 f.Kr. da Aleksander fungerte som visekonge og slo ned et opprør det midtre av elvendalen Strymon og grunnla der den første av sine nye byer, Alexandropolis Maedika. Langaros fulgte Aleksander, heller som en likemann enn som en undersått, for Langaros hadde sin egen kongelige livvakt bestående av de mest gjeve og best utstyrte av hans egne undersåtter, og som Arrianos kalte hans hypasposter. I militær strid aksepterte Langaros at Aleksander var den øverste militære kommandanten.^[10]

Aleksander ønsket også å gifte sin halvsøster Kynane til Langaros, som belønning for hans tjenester, men han døde før det var mulig.

Opprinnelse

Etnonymet agrianerne er av indoeuropeisk opprinnelse fra *agro- «mark» (sammenlign med latinske ager, greske ἀγρός agros, engelske acre). I dag betraktes agrianerne som stamme og kultur utdødd da de siste medlemmene ble assimilert med den slaviske befolkningen som bosatte seg i regionen.^[4]

Referanser

^ Agrianes (Paeonia), Trismegistos Geo
^ Wheeler, James Talboys (1854): The Geography of Herodotus: Illustrated from Modern Researches and Discoveries, Longman, Brown, Green, and Longmans, s. 130
^ Hammond, Nicholas Geoffrey Lempière; Walbank, Frank William (1988): A History of Macedonia: 336-167 B.C., Oxford University Press, s. 39
^ ^a ^b Shea, John (1997): Macedonia and Greece: The Struggle to Define a New Balkan Nation, McFarland, s. 52
^ Herodotus, Reginald Walter Macan (1908): Herodotus, the Seventh, Eighth, & Ninth Books: pt. I. Introduction. Book VII. (text and commentaries), Macmillan, s. 543
^ Chatzopoulos, Miltiadēs V.; Loukopoulou, Louïza D. (1980): Philip of Macedon, Ekdotike Athenon, s. 91
^ Pressfield, Steven (2004): The virtues of war: a novel of Alexander the Great, Doubleday, s. 251
^ Gavrovski, Darko (2009 ): Tetovo Antiquities - Polog valley from Prehistory to 7th century AD, with special emphasis on the Tetovo region Arkivert 4. august 2009 hos Wayback Machine., Tetovo.
^ Livy, Jane D. Chaplin (2007): Ab Urbe Condita, OUP Oxford
^ Hammond, Nicholas Geoffrey Lempière; Walbank, Frank William (1988): A History of Macedonia: 336-167 B.C., s. 39-40

Eksterne lenker

Agrianians, Ancientbattles.com

Autoritetsdata

[1] Agrianes (Paeonia), Trismegistos Geo

[2] Wheeler, James Talboys (1854): The Geography of Herodotus: Illustrated from Modern Researches and Discoveries, Longman, Brown, Green, and Longmans, s. 130

[3] Hammond, Nicholas Geoffrey Lempière; Walbank, Frank William (1988): A History of Macedonia: 336-167 B.C., Oxford University Press, s. 39

[yugoslavia1-4] Shea, John (1997): Macedonia and Greece: The Struggle to Define a New Balkan Nation, McFarland, s. 52

[5] Herodotus, Reginald Walter Macan (1908): Herodotus, the Seventh, Eighth, & Ninth Books: pt. I. Introduction. Book VII. (text and commentaries), Macmillan, s. 543

[6] Chatzopoulos, Miltiadēs V.; Loukopoulou, Louïza D. (1980): Philip of Macedon, Ekdotike Athenon, s. 91

[7] Pressfield, Steven (2004): The virtues of war: a novel of Alexander the Great, Doubleday, s. 251

[8] Gavrovski, Darko (2009 ): Tetovo Antiquities - Polog valley from Prehistory to 7th century AD, with special emphasis on the Tetovo region Arkivert 4. august 2009 hos Wayback Machine., Tetovo.

[9] Livy, Jane D. Chaplin (2007): Ab Urbe Condita, OUP Oxford

[10] Hammond, Nicholas Geoffrey Lempière; Walbank, Frank William (1988): A History of Macedonia: 336-167 B.C., s. 39-40

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]