Akutt myelogen leukemi
Akutt myelogen leukemi (AML) er den ene av to hovedformer akutt leukemi, den andre er akutt lymfoblastisk leukemi (ALL). AML er den mest vanlige hos voksne mennesker, og risikoen for utbrudd øker med alderen. AML er en kreftform forårsaket av ukontrollert vekst av myeloblaster. Myeloblaster er forløperceller til granulocyttene (basofile, nøytrofile og eosinofile granulocytter) og monocyttene. Den uhemmede celledelingen av de kreftrammede myeloblastene fører til en akkumulering av disse cellene i beinmargen og forstyrrer den normale produksjonen av blodceller. Selv om AML er en relativt sjelden sykdom (3 tilfeller per 100.000 innbyggere i Norge[1]) så er det forventet at antallet tilfeller øker på grunn av økning i forventet levealder[2].
Symptomene på AML blir direkte forårsaket av at produksjonen av normale blodceller slik som røde blodceller, blodplater og hvite blodceller blir redusert. Dette kan føre til symptomer som slapphet, anemi, blødninger og en økt risiko for infeksjoner. AML blir ofte påvist gjennom lave hemoglobinnivåer, lavt nivå av blodplater, og et høyt nivå av hvite blodlegemer, og utover dette kan man sette en tilnærmet sikker diagnose ved å undersøke myeloblastene mikroskopisk. Man har identifisert flere riskiofaktorer og genetiske forutsetninger for AML, men man har enda ikke identifisert en spesifikk årsak for utviklingen av AML, Symptomene utvikler seg normalt over flere uker og måneder, men kan i noen tilfeller utvikle seg over få dager. Uten akutt behandling så er AML dødelig over bare få uker eller måneder.
AML behandles normalt sett ved bruk av cellegift-behandling, men i tilfeller hvor utsiktene for en vellykket cellegiftkur ser dårlig ut kan man ty til benmargstransplantasjon fra en frisk donor. Sannsynligheten for en vellykket behandling minsker med alderen, og det er også muligheter for at det kan oppstå andre livstruende komplikasjoner under behandlingen. Nyere genetisk forskning rundt AML har økt tilgangen til tester som kan bestemme hvilke medisiner og behandlinger som er best egnet fra person til person, samt estimere en antatt levetid.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2015. Besøkt 13. juli 2015.
- ^ http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.3322/canjclin.52.1.23/abstract;jsessionid=CF98E2F420C50DFAFDBBE255FDB86D28.f03t03?systemMessage=Wiley+Online+Library+will+be+disrupted+on+13th+July+2015+at+22%3A00+BST+%2817%3A00+EDT%2C+05%3A00+July+14th+SGT%29+for+emergency+maintenance+for+approximately+5+hours.+Apologies+for+the+inconvenience.