Alessandro Manzoni
| Alessandro Manzoni | |||
|---|---|---|---|
| Født | Alessandro Francesco Tommaso Antonio Manzoni 7. mars 1785[1][2][3][4] Milano (Hertugdømmet Milano)[5][6][1][2] | ||
| Død | 22. mai 1873[1][2][3][7] Milano[5][6][1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, politiker, romanforfatter, dramatiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Enrichetta Blondel (1808–1833)[8] Teresa Borri (1837–1861)[8] | ||
| Far | Giovanni Verri (kildekvalitet: formodentlig)[8] Pietro Manzoni (kildekvalitet: offisiell) | ||
| Mor | Giulia Beccaria[8] | ||
| Barn | 6 oppføringer
Giulia Manzoni
Luigia Maria Vittoria Pietro Luigi Manzoni Enrico Manzoni Filippo Manzoni Matilde Manzoni | ||
| Parti | Destra storica | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1873) Kongeriket Sardinia Hertugdømmet Milano | ||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano[9] | ||
| Medlem av | Accademia delle Scienze di Torino (1829–)[2] Accademia della Crusca | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1844) (Kongeriket Preussen) Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Kommandør av Sankt Josefs orden Storkorsridder av Italias kroneorden Pour le Mérite | ||
| Signatur | |||
| Våpenskjold | |||
Alessandro Francesco Tommaso Manzoni (født 7. mars 1785 i Milano, død 22. mai 1873 samme sted) var en italiensk forfatter. Hans mest kjente verk er den historiske romanen I promessi sposi fra 1825.[10] Denne boken er også utgitt på norsk (nynorsk), under tittelen Dei trulovade.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Oppvekst, utdannelse og giftermål
[rediger | rediger kilde]Han var av adelig slekt: Gjennom moren nedstammet han fra den høyt ansette Cesare Beccaria. Sin første undervisning fikk han i Lugano, men studerte hovedsakelig i Milano, hvor han bodde nesten hele sitt liv. Han var en stor beundrer av Giuseppe Parini og Vincenzo Monti,[trenger referanse] og Monti lærte han personlig å kjenne. Selv om han senere ble hans motstander i sine litterære synspunkter, opprettholdt han et vennlig forhold til ham.[trenger referanse]
I 1805 foretok han sammen med moren en reise til Paris, der han oppholdt seg i fem år. Her skrev han sitt første originale verk, diktet In morte di Carlo Imbonati (1806) og gjorde bekjentskap med flere av datidens kjente menn i Madame de Condorcets salong i Auteuil, blant annet Claude Fauriel, en fransk historiker og filolog. Her traff han også Jens Baggesen. Hans Parthenais, som Fauriel hadde oversatt, gjorde sterkt inntrykk på ham.
I 1808 giftet han seg i Milano med Enrichetta Blondel, datter av en rik bankier i Genève. Hun var opprinnelig kalvinist, men var gått over til katolisismen. Med hennes innflytelse ble Manzoni, som hadde vært en ivrig voltairianer, en troende katolikk.
Den første poetiske frukt av denne omvendelsen[trenger referanse] ble Inni sacri: La Resurrezione, Il norne di Maria, Il Natale, La Passione, utgitt i 1815, og La Pentecoste som utkom syv år etter.
Deltagelsen i den nasjonale bevegelsen
[rediger | rediger kilde]Manzoni tok ivrig del i den nasjonale bevegelsen som førte til Italias samling, og han hyllet Joachim Murats dristige forsøk med den uferdige canzone Il proclama di Rimini, der han hevder at foreningen av Italia under én konge er det eneste middelet til landets frelse.[trenger referanse] Ved budskapet om Napoleons død på Sankt Helena skrev han oden Il cinque maggio, som vakte begeistring[trenger referanse] i og utenfor Italia. Den ble oversatt til tysk av Goethe og av Paul Heyse.
Skjønt Manzoni ikke direkte tok del i den litterære striden mellom klassisismen og romantikkens forkjempere, står han absolutt på romantikkens standpunkt.[trenger referanse] Men det er ingen tåkete, overspent mystikk med ham.[trenger referanse] Hans arbeider preges av nasjonale og historiske synspunkter.[trenger referanse] De to tragediene Il conte di Carmagnola, som foregår i 15. århundre, og L'Adelchi, som skildrer Karl den stores kamp med longobardene, er basert på grundige studier og forsynt med historiske noter.[trenger referanse] Hans forbilde var Shakespeare, og kravet om de tre enheter er ikke overholdt. Selv forklarer han årsakene til å bryte med de klassiske reglene i brevet til den franske kritikeren Victor Chauvet, Sur l'unité de temps et de lieu dans la tragedie (1823).[11]
Den historiske romanen I Promessi Sposi fra 1827
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1821 hadde han begynt sin store historiske roman I Promessi Sposi,[10] som utkom i 1827. Romanen behandler Milanos historie i det 17. århundre. Flere personer og episoder er historiske, som opprøret i Milano 11. oktober 1628 og pestens herjing av byen. Men de to hovedpersonene, Lucia og Lorenzo, og deres fantastiske opplevelser er dikterens egen oppfinnelse. I sine karakterskildringer og sin historiske fremstilling overgår han nesten sitt nærmeste forbilde, Walter Scott.[trenger referanse]
Da boken dukket opp, vakte den stor beundring og samtidig sterk kritikk.[trenger referanse] Det var særlig språkformen, med de mange lombardiske uttrykkene og vendingerne, kritikken gjalt. Og Manzoni, som så berettigelsen av kritikken, reiste til Firenze hvor han gjennomgikk boken språklig – med stor nøyaktighet, og etter 13 års arbeid utga han romanen på nytt (1840). I denne skikkelse kom I Promessi Sposi til å stå som norm for det italienske riksspråk.[trenger referanse] Samtidig med annen utgave utkom La storia delta Colonna infame, en historisk, kritisk studie.
Med unntak av korte opphold i Paris og i Firenze, levde Manzoni fra 1810 et tilbaketrukket liv i Milano. Han stod i nært vennskapsforhold til flere av tidens store menn, blant andre Giuseppe Giusti (1809-1850) og Massimo d'Azeglio (1798-1866), som ektet en av hans døtre. Det var til minne om Manzoni at Giuseppe Verdi skrev ferdig sitt Messa di requiem i 1874.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani alessandro-manzoni, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID alessandro-manzoni, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11914342s, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 143977, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118577409, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b OPAC SBN, SBN-identifikator CFIV009079, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143977, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani alessandro-manzoni, besøkt 14. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 3. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Den historiske roman I Promessi Sposi: "De trolovede", tysk "Die Brautleute", tidligere "Die Verlobten", engelsk The Betrothed – I Promessi Sposi ble til en opera med samme navn av Amilcare Ponchielli i 1856 og av Errico Petrella i 1869. Der har deasuren vært atskillige filmversjoner: 1909, 1913, 1923, 1941, 1964, etc.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 10. oktober 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Alessandro Manzoni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alessandro Manzoni – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hjemmeside for Manzonis hus og museum
- (en) Verker av Alessandro Manzoni i Prosjekt Gutenberg
- (en) Alessandro Manzoni i Notable Names Database
- Værker på italiensk fra ClassicItaliani.it
- Manzoni,Alessandro i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924)