Alonso de Ojeda

Alonso de Ojeda
Født		ca. 1466 Torrejoncillo del Rey
Død		ca. 1515 Santo Domingo (Det spanske imperiet)
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, conquistador, guvernør
Nasjonalitet		kronregionen Castilien
Gravlagt		Dominican National Pantheon
Medlem av		Columbus Conquistador of America
Alonso de Ojeda på Commons

Alonso de Ojeda (ca. 1466–1515) var en spansk navigatør, guvernør og conquistador. Hans navn er tidvis stavet Alonzo og Oxeda.

Ojeda var av en fattig, lavadelig familie, men kom tidlig i tjeneste hos hertugen av Medinaceli. Han kom også tidlig under vingene til Juan Rodrigues de Fonseca, biskopen av Burgos, som i 1493 ble utnevnt til patriark av «De vestindiske øyer» da Christofer Columbus vendte tilbake til Spania med budskapet om oppdagelsen av sjøveien til India mot vest. Ojeda fikk dermed anledning til å være med på Columbus' andre reise til «India» høsten 1493.

På Hispaniola 1493–96

Ojeda markerte seg på Hispaniola ved sin effektivitet og brutalitet i møtet med indianerne. I jakten på opprørshøvdingen Caonabo, som var mistenkt for å stå bak utslettelsen av kolonien Navidad som var blitt etablert av Columbus på hans første reise før han reiste hjem, ledet Ojeda en liten gruppe modige menn til hest inn i Caonabos territorium sør for Cibaofjellene. De red fryktløst like inn i høvdingens landsby, der de ble tatt imot med gjestfrihet. Ojeda overrakte et par skinnende blanke håndjern som gave til høvdingen, som tok dem på seg frivillig fordi han oppfattet det som en æresbevisning å bære dem på. Deretter ville Ojeda lære høvdingen å ri på en av hestene, som indianerne beundret med nysgjerrighet. Straks høvdingen var på hesteryggen bak Ojeda, med håndjernene på, hev spanjolene seg på hestene og stormred ut av landsbyen og tilbake til den spanske kolonien på nordkysten, med høvding Caonabo som bytte. Ojeda ble berømt i kolonien, og ved hjemkomsten også i Spania, for denne dåden.

Senere ledet Ojeda en ekspedisjon inn i landet for å finne gull. Da de krysset en dyp elv fikk de indianerne til å bringe klærne over elva i kurver mens de selv svømte over nakne. På andre siden av elva oppdaget de at en av kurvene med klærne var borte; de mistenkte straks den ansvarlige for kurven for å ha stjålet klærne. Ojeda krevde at den ansvarlige ble funnet, og inntil så var gjort, ble 4 lokale høvdinger tatt i forvaring. Da klærne ikke kom til rette, ble høvdingenes neser skåret av til skrekk og advarsel. En vaktstasjon med pallisade ble bygget og noen spanjoler ble satt igjen for å vokte vadestedet før ekspedisjonen dro videre. Vaktstasjonen ble kort etter brent ned og de spanske vaktene drept av indianerne i opprør over uhyrlighetene som ble utført overfor deres høvdinger. Da Ojeda vendte tilbake og fant vaktstasjonen brent ned, organiserte Ojeda med Columbus´ velsignelse en straffe-ekspedisjon, der alle landsbyer i regionen ble brent ned, de som gjorde motstand ble drept, og resten ble tatt til fange. 1600 indianere ble ført som fanger til kolonien Isabella. 500 ble sendt til Spania med tanke på salg som slaver, 600 ble fordelt som personlige slaver til kolonistene, mens resten, kvinner med små barn, ble sluppet fri. Mange av kvinnene var så vettskremte at de flyktet hals over hode uten å ta med seg barna, som ble igjen for å dø av mangel på omsorg.

Ojeda var en av de ledende menn i kolonien, der misnøyen med Columbus som administrator vokste. Ojeda var blant de som uttrykte denne misnøyen. Han vendte tilbake til Spania med Columbus i 1496, og var en av de som vitnet mot ham med kritikk av hans manglende evne til å styre kolonien.

Ojedas 1. ekspedisjon 1499

Da kongeparet av Spania annullerte Columbus sitt monopol på reiser til og økonomisk utnyttelse av "Vest-India" i 1499, gikk Ojeda i kompaniskap med Juan de la Cosa og Amerigo Vespucci og organiserte med kongelig lisens en ekspedisjon for å utforske nye landområder vest for Trinidad, øya som Columbus hadde oppdaget på sin 3. reise til De vestindiske øyer i 1498. Ved ankomst til Den Nye Verden skilte Vespucci lag med de andre, og utforsket kystene videre østover mot munningen av Amazonas-elva.

På sin ferd oppdaget Ojeda-ekspedisjonen munningen av Orinocoelava, og utforsket hele kystområdet av dagens Venezuela, som fikk sitt navn pga. at spanjolene kom over landsbyer bygget på påler ut fra kysten i bukta som fikk navnet Venezuela-golfen. Landsbyene minnet de mer bereiste av deltagerne om Venezia. Ekspedisjon rundet Guajira-halvøya vest for Venezuela-bukta før de gjorde vendereis. Den lokale indianerbefolkning opplevde de som svært fiendtlige og godt organiserte i store landsbyer, noe som avskrekket ekspedisjonen fra å gjøre anfall for å røve til seg indianernes verdier. Da ekspedisjonen gjorde vendereis var utbyttet magert. Før ekspedisjonen vendte tilbake til Spania, seilte Ojeda og co. til Santo Domingo. Der ble de møtt med uvilje av Columbus,som så på ekspedisjonsdeltagerne som inntrengere i hans domene.

Ojedas 2. ekspedisjon 1502

Takket være innflytelsesrike venner lyktes Ojeda ved hjemkomsten å bli utnevnt som guvernør av "Coquibacoa",kysten like vest for Guajira-halvøya, og seilte tilbake med en ekspedisjon for å etablere en koloni som han kalte Santa Cruz. Kolonien varte ikke lenge, da kolonistene gjorde opprør mot Ojedas styre, la ham i lenker og bragte ham til Santo Domingo. Der ble han fradømt sin guvernørtittel av Santo Domingos nye guvernør Ovando før han ble sendt hjem til Spania igjen.

Ojedas 3. ekspedisjon 1509

Ojeda lyktes i å vende tilbake til Santo Domingo som passasjer i en større "rekoloniserings"-flåte til Hispaniola i 1504, og gjenopptok kontakten med sin venn Juan de la Cosa. Sammen ble de enige om å gjøre enda et forsøk på å kolonisere de kystene de hadde oppdaget og utforsket, og vendte tilbake til Spania, der de etter mye strev lyktes med å på ny skaffe seg tillatelse til kolonisering og rett på økonomisk utnyttelse av landet øst for Uraba-bukta. Organiseringen ble gjort grundig, og de skaffet seg også støtte og hjelp fra den innflytelsesrike Enciso, som valgte å delta selv. Ojeda og de la Cosa skulle seile i forveien, mens Enciso skulle komme etter med en suppleringsflåte. En annen ekspedisjon under ledelse av Nicuesa ble samtidig organisert for å kolonisere landområdene som var blitt oppdaget og utforsket av Columbus på hans 4. ekspedisjon 1502-04 (Darien og Mosquito-bukten), et område Nicuesa hadde gjort et mislykket forsøk på å kolonisere i 1506.

I 1509 la Ojeda og de la Cosa ut på ekspedisjonen som de hadde investert mye i for at det skulle lykkes. En av deltagerne var Francisco Pizarro, som senere skulle bli berømt for erobringen av Inkariket. Denne gang var ekspedisjonen godt bevæpnet, og lot seg ikke skremme av erfaringene med indianerne fra 1. ekspedisjon. Ved stedet hvor dagens Cartagena ligger gikk en stor gruppe ledet av Ojeda og de la Cosa i land for å fange indianere for å selge som slaver og røve til seg de verdier de kom over. Landsbyer ble brent ned, og store mengder indianere ble tatt til fange. Men indianerne gikk til motangrep, og nesten hele røvertoktsekspedisjonen ble tilintetgjort av indianernes piler og spyd. De la Cosa var en av de falne, mens Ojeda ble funnet i live under et stort skjold, som var dekket av indianernes piler. Redningsmennene bragte ham ombord i skipet hans der han kom til hektene igjen.

Mismodige seilte de gjenværende videre vestover, og fant en plass like øst for Uraba-bukta, der Ojeda grunnla sin koloni Santa Marta. Men det var et ugunstig sted, med aggressive indianere som naboer og et ugunstig klima. Kolonistene sultet og ble syke, og skipene ble raskt skadet av skipsmark. Flere av skipene var snart ubrukelige, og for å redde resten av kolonistene, seilte Ojeda med ett av de to fortsatt brukbare skipene med de rikdommene de tross alt hadde skaffet seg til Santo Domingo for å kjøpe nye skip og skaffe forsyninger. Ledelsen av kolonien Santa Marta overlot han til Francisco Pizarro i sitt fravær. Ojeda skulle aldri vende tilbake.

Ojedas skjebne i Santo Domingo 1509–15

Ojedas skip grunnstøtte på kysten av Cuba. Mens alle verdiene gikk til bunns med skipet, og mange av mannskapet druknet, lyktes det Ojeda å redde seg i land. Etter mye strev kom han seg til Santo Domingo, der han gikk i forbønn for sin fortapte koloni. Men da han allerede var kommet i vanry hos guvernør Ovando i 1502 og bak hans rygg hadde tilsneket seg herredømmet over kystene i sør på nytt, var det ikke hjelp å få fra den kanten. Han hadde heller ikke noe å vise for seg og kjøpe forsyninger eller skip for, da alle de verdier han hadde med seg jo hadde forsvunnet i dypet med det forliste skipet. I tillegg sto det skam over at han hadde mistet skip og mannskap. Ojeda måtte leve som en fattig og foraktet mann, og det eneste stedet som sto igjen for å finne ly var hos munkene i dominikanerklosteret i Santo Domingo. Her døde han i 1515 som en knekket mann, ute av stand til å hjelpe sin fortapte koloni.