Argusøyne

Argos Panoptes var i greske sagn en uhyrlig kjempe med «argusøyne» som aldri var lukket samtidig. Motivet viser Argos, på latin kalt Argus, med øyne over hele kroppen og Hermes som lukker dem med fløytespill. Kua bak er kongsdatteren Io, Zevs' elskerinne som den altseende Argos skulle overvåke.

Maleri: Pinturicchio ca. 1493

Argusøyne kommer fra Argus, et latinsk navn på Argos Panoptes («Argos den altseende») i gresk mytologi som er et monster med hundre årvåkne øyne over hele kroppen. Den som har «argusøyne» er i overført betydning svært vaktsom og årvåken. Å følge eller vokte noe med «argusøyne» eller «argusblikk» vil si å observere meget nøye og svært mistenksomt. Argusøynene er ofte kritiske.

I myten fortelles at Hera forvandlet Argos til en påfugl, der øynene angivelig gjenfinnes på påfuglens hale. Dette gjenfortelles i Ovids Metamorfoser.

Ordet benyttes gjerne som en litterær klisje, for eksempel slik:

Beret fulgte henne med argusøyne da hun strente mot døren uten et ord om hvor hun skulle.

Torill Karina Børnes (2015): Spinnesteinens løfte 5: Ulykkesfugl

I løpet av de kommende månedene skulle Greenwalds egen form for kampanjejournalistikk bli gjenstand for offentlighetens argusøyne i en grad han aldri hadde sett for seg.

Luke Harding (2014): Snowden-filene

Uttrykket «argusøyne» brukes bare i flertall.

Referanser

Autoritetsdata