Hopp til innhold

Augustin Bea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Augustin Bea
Født28. mai 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Blumberg
Død16. nov. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Roma
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1912–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1959–)
  • katolsk erkebiskop (1962–)
  • titulær erkebiskop (1962–)
  • cardinal of the Roman Curia
  • President of the Pontifical Council for Promoting Christian Unity (1960–1968) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
Humboldt-Universität zu Berlin
Universität Innsbruck
Pontificio Istituto Biblico
NasjonalitetTyskland
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Akademiet i Aten
Utmerkelser
10 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden
De tyske bokhandlernes fredspris (1966) (sammen med: Willem Visser 't Hooft, taler: Paul Mikat)[5]
Storkors av Æreslegionen
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[6]
Honorary doctor of the University of Fribourg
Æresdoktor ved universitetet i Freiburg
Æresdoktor ved Harvard University
Storkors av George Is orden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1960)
Æresdoktor ved Fordham University
Våpenskjold
Augustin Beas våpenskjold

Augustin Bea (født 28. mai 1881 i Riedböhringen i Baden i Tyskland, død 16. november 1968 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet en rekke av jesuittenes læresteder i Tyskland og Roma, blant annet som rektor av det pavelige bibelinstitutt i Roma, og var pave Pius XIIs skriftefar. Han var president for Sekretariatet for kristen enhet 1960–1968. Han ble kreert til kardinal av pave Johannes XXIII i 1959, og deltok på konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han deltok også under Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bea var sønn av en tømmermann. Etter folkeskole i Riedböhringen (1888 til 1893) og gymnasforberedende studier ved Lender’schen Heimschule i Sasbach, gymnas i Konstanz (1897 til 1898) og i det erkebiskoppelige gymnasialkonvikt i Rastatt (1898 til 1900) avsluttet han gymnasiet med abitur med de beste karakter i alle vitenskapelige fag.[trenger referanse]

Deretter studerte han katolsk teologi ved universitetet i Freiburg im Breisgau fra 1900 til 1902.

Den 8. april 1902 trådte Bea inn i jesuittordenen. Etter et toårig novisiat studerte han filosofi fra 1906 til 907 ved Ignatiuskollegiet i Valkenburg (Nederland), og ble i 1907 prefekt ved jesuittenes kollegium i Sittard (Nederland). Etter et kort studieopphold i Innsbruck i 1910 (klassisk filologi), fortsatte han med teologistudier i Valkenburg.

Prest i de tyske ordensprovinser av jesuittordenen

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet av biskop Hermann Jürgens den 25. august 1912. I 1913 ble han dr. theol. Deretter studerte han orientalistikk i 1913 ved universitetet i Berlin. I 1914 ble han superior for jesuittenes residens i Aachen.

I 1917 ble Bea professor for gammeltestamentlig eksegese, og studieprefekt, i Ignatiushaus i Valkenburg. I 1921 ble han provinsial for jesuittenes nettopp opprettede øvretyske ordensprovins, med sete i München.

Virke i Roma

[rediger | rediger kilde]

I 1924 overtok han lærestolen for bibelteologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og samtidig som superior for ordensinstituttet for spesialiseringsstudier innen filosofi og katolsk teologi i Roma. I 1924 ble han professor for bibelske innføringsvitenskaper og gammeltestamentlig eksegese.

I 1929 ble han visitator for Det katolske universitet i Tokyo og for jesuittene i Japan. Fra 1930 til 1949 var han rektor for Det pavelige bibelinstitutt.

Han fikk stor anerkjennelse for sitt arbeid for kommisjonen for en ny latinsk oversettelse av Salmenes bok (1940–1949), som Bibelinstituttet ble satt til av pave Pius XII.

Prestelig virke i Vatikanet

[rediger | rediger kilde]

Augustin Bea var pave Pius XIIs skriftefar.

I den romerske kurie innehadde han en rekke rådgivende oppgaver i forskjellige kommisjoner og kongregasjoner. I 1931 ble han konsultor for den pavelige bibelkommisjon, i 1936 konsultor for kongregasjonen for seminarer og universiteter, fra 1949 dessuten konsultor for Det hellige officium og fra 1950 konsultor for Rituskongregasjonen.

Den 14. desember 1959 ble han kreert til kardinal med titteldiakoniet San Saba, en tidligmiddelaldersk kirke på Lille Aventinen. Som kardinal ble han medlem av Rituskongregasjonen, Seminar- og universitetskongregasjonen, kongregasjonen for den orientalske kirke så vel som kommisjonen for bibelstudier.

Ut over dette var det kardinal Bea som fikk ledelsen da pave Johannes XXIII med sin motu proprio Superno Dei nutu den 5. juni 1960 opprettet Sekretariatet for fremme av de kristnes enhet. Også i 1960 gav paven ham i oppdrag å forberede en erklæring om Kirkens forhold til jødedommen.

Den 19. april 1962 ble Bea bispeviet av pave Johannes XXIII. I 1963 ble han medlem av Den pavelige kommisjon for reformen av kirkeloven og Det hellige offisium, og i 1964 ble han også kalt til å være med i Rådet for implementeringen av den liturgiske reform. I 1965 ble han president for Den pavelige kommisjon for Neo-Vulgata.

Han deltok på Det annet vatikankonsil, og hans arbeide for pave Johannes XXIII i 1960 om jødedommen ble utgangspunktet for konsilsdokumentet Nostra Aetate. Kardinal Bea var også vesentlig medvirkende til utformingen av dekretet som fremmet kristen enhet (Unitatis redintegratio) og erklæringen om religionsfriheten (Dignitatis humanae).

Kort før sin død i 1968 var han også blitt utnevnt til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Augustin Kardinal Bea, Munzinger IBA 00000008975, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 231, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11458[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 55690[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org bea, lest 1. desember 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger 
Første president
President for Sekretariatet for fremme av kristen enhet
19601968
Etterfølger