Hopp til innhold

BP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«BP» har flere betydninger.
BP
Org.formPublic limited company
BransjePetroleumsindustri
Etablert14. april 1909
Datterselskap
10 oppføringer
BP Europa SE[1]
BP Exploration (Alaska)[2]
BP Gas Europe[3]
BP Norge[4]
Atlantic Richfield Company[2]
Amoco[2]
Castrol India[2]
Castrol[2]
Bahia de Bizkaia gasskraftverk[2]
bp pulse
Eierandel iForties pipeline system (–2017)[2]
Rosneft[2]
HovedkontorLondon (Storbritannia)[5]
LandStorbritannia
Produkt(er)petroleum
Grunnlegger(e)William Knox D'Arcy, Charles Greenway, 1st Baron Greenway
StyrelederCarl-Henric Svanberg (1. januar 2010),[6] Helge Lund (31. desember 2018)[7]
Adm.dir.Bernard Looney (5. februar 2020)[7]
Antall ansatte84 500 (2014)
Salgsinntekter18 082 000 000 USD (2021)[8]
Omsetning241 392 000 000 USD (2022)[9]
Resultat27 653 000 000 USD (2022)[9]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
BP
51°30′28″N 0°08′03″V

BP plc (tidligere British Petroleum og for en kort tid kjent som BP Amoco) er et petroleumselskap med hovedkvarter i London, og er et av de fire største oljeselskapene i verden (sammen med Shell, ExxonMobil og Total).

I desember 1998 slo BP seg sammen med det amerikanske oljeselskapet Amoco og dannet BP Amoco. Denne sammenslåing ble sett på som et oppkjøp av Amoco av BP, og ble kun kalt en sammenslåing av juridiske årsaker. Etter ett år med samlede operasjoner, slo de to gigantene sammen de fleste operasjoner og Amoco ble droppet fra navnet. Det nylig omdøpte BP ble en forkortelse som ikke lenger stod for British Petroleum, og brukte slagordet «Beyond Petroleum». BP Solar-avdelingen produserte solcellepanel.

BP er den ledende partneren i Baku-Tblisi-Ceyhan oljeledningen.[trenger referanse]

Historie

[rediger | rediger kilde]

1909–1955

[rediger | rediger kilde]

I mai 1901 fikk William Knox D'Arcy rett til å lete etter olje av sjahen av Persia. Dette var det første betydelige kommersielle funnet i Midtøsten.[trenger referanse] I 1909 ble Anglo-Persian Oil Company dannet for å utvinne dette funnet. Selskapet vokste sakte til første verdenskrig da dets strategiske viktighet førte til at den britiske regjeringen skaffet seg en kontrollerende interesse i selskapet og det ble den kongelige marines hovedkilde til drivstoff under første verdenskrig.[trenger referanse]

I 1917 tillot krigen selskapet å ta den britiske grenen av det tyske Europaische Union, som brukte varemerket British Petroleum. Etter at krigen tok slutt flyttet selskapet, som den britiske regjeringen nå hadde 51 % av aksjene i, til sikre markeder i Europa og andre steder. Selskapets viktigste interesser var fortsatt i Persia, etter den britisk-persiske avtalen av 1919 fortsatte selskapet å drive med stor profitt i landet.[trenger referanse]

Der var derimot en voksende misnøye innad i Persia ovenfor den imperialistiske og urettferdige posisjonen som APOC hadde.[trenger referanse] I 1932 fjernet sjahen APOCs rettigheter. Rettighetene ble gjenopprettet innen et år, men de dekket et mindre område med en økning i den persiske regjeringens profittandel. Persia ble omdøpt til Iran i 1935 og APOC ble AIOC, Anglo-Iranian Oil Company.

Etter omveltningene i andre verdenskrig motstod AIOC og den iranske regjeringen nasjonalistisk press for en fornyet avtale i 1949. I mars 1951 ble den pro-vestlige statsministeren Ali Razmara myrdet og i april ble en lov godkjent i parlamentet som nasjonaliserte oljeindustrien, og AIOC ble tvunget til å forlate landet.

AIOC tok sin sak mot nasjonaliseringen til den internasjonale domstolen i Haag, men tapte saken.[trenger referanse] Men regjeringene i Storbritannia og USA var bekymret for utbredelsen av sovjetisk innflytelse i området og støttet et komplott mot den iranske administrasjonen.[trenger referanse] De innsatte den provestlige generalen Fazlollah Zahedi som statsminister i Iran.

19. august 1953 ble den daværende statsministeren, Muhammed Mossadegh tvunget fra embetet og erstattet av Zahedi og sjahen ble hentet tilbake fra et kort eksil. AIOC ble Britisk Petroleum Company i 1954, og gjenopptok for en kort tid operasjonene i Iran med en 40 % andel i et nytt internasjonalt konsortium. Men på grunn av store investeringsprogram utenfor Iran, overlevde selskapet tapet av sine iranske interesser på den tiden.[trenger referanse]

1960- og 70-årene

[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 60-tallet så selskapet utenfor Midtøsten til USA (Prudhoe Bay i Alaska) og Nordsjøen. Begge disse feltene førte i midten av 70-tallet til en total forandring av selskapet og gjorde at BP klarte å stå av stormene som de OPEC-påførte oljekrisene i 1973 og 1979 førte til.[trenger referanse] I 1969 overtok BP oljeterminalen Valdez i Alaska fra chugachene for 1 dollar.

I midten av 1970-årene overtok BP Standard Oil of Ohio eller Sohio.

1980- og 90-årene

[rediger | rediger kilde]

Peter Walters var BPs styreformann fra 1981 til 1990. Walters fremmet en begelse mot å dele opp selskapets operasjoner basert kun på økonomiske årsaker: «For meg er der ingen strategi som er skilt fra profitt», bemerket han en gang.[trenger referanse] Under hans formannskap ledet British Petroleum oljeindustrien bort fra en epoke dominert av vertikal integrasjon og forsyningene som dette krevde til en organisasjonskultur som la vekt på handel og desentralisering.[trenger referanse]

I 1987 overtok British Petroleum Britoil og aksjene i Sohio som selskapet ikke eide fra før. I 1994 begynte BP og Petroleos de Venezuela SA (PDVSA) å markedsføre Orimulsion, et bitumen-basert drivstoff. John Browne, som hadde vært i styret som administrerende direktør siden 1991, ble utnevnt til gruppens øverste direktør i 1995.

2000-årene

[rediger | rediger kilde]

British Petroleum fusjonerte med Amoco (tidligere Standard Oil of Indiana) i desember 1998, og det nye selskapet fikk navnet BP Amoco plc. I 2000, kjøpte BP Amoco opp Arco (Atlantic Richfield Co) og Burmah Castrol plc. I 2001 ble selskapet formelt omdøpt som BP plc, og antok slagordet Beyond Petroleum.

I april 2004 besluttet BP å flytte de fleste av sine petrokjemiske virksomheter til en egen enhet kalt Innovene i BP Group. BP forsøkte å selge det nye selskapet muligens via en børsnotering (IPO) i USA, og arkivert IPO planer for Innovene med New York Stock Exchange den 12. september 2005.[trenger referanse] Den 7. oktober 2005 annonserte BP at de hadde avtalt å selge Innovene til Ineos, et privateid britisk kjemiselskap for 9 milliarder amerikanske dollar, og dermed ikke gjennomføre sine planer for børsnotering. I 2005 annonserte BP at det ville forlate Colorado-markedet.

I Russland eier BP 50 % av TNK-BP mens den andre halvparten eies av tre russiske milliardærer.[trenger referanse] TNK-BP står for en femdel av BPs globale reserver, en fjerdedel av BPs produksjon, og nesten en tidel av den globale fortjeneste.[trenger referanse]

Den 12. januar 2007 ble det annonsert at Browne vil pensjonere seg som konsernsjef i slutten av juli 2007. Den nye administrerende direktøren, Tony Hayward, hadde vært leder for leting og produksjon. Det hadde vært ventet at Browne vil pensjonere seg i februar 2008 da han fylte 60, den vanlige pensjonsalderen i BP. Browne gikk brått fra BP 1. mai 2007. Hayward overtok etter Browne med umiddelbar virkning. 26. juli 2010 ble det annonsert at amerikaneren Bob Dudley ville ta over som ny administrerende direktør for BP Plc etter Tony Hayward fra 1. oktober 2010.

Deepwater Horizon-utblåsningen fant sted i 2010.

Rundt 40 % av BP-aksjene er eid av britiske aksjonærer, og 39 % i USA.[trenger referanse] BPs utbytteutbetalinger representerer om lag en sjuendedel av alle utbyttebetalinger i Storbritannia og danner grunnlaget for mange pensjonsordninger.[trenger referanse]

BP Norge AS

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aker BP

BP opererte i Norge fra 1920. I 1974 etablerte BP kontor for letevirksomhet i Stavanger. BP solgte sin nedstrømsaktivitet (bensinstasjonsnett etc.) i Norge til Norol (senere Statoil) i 1979. BP Norge drev utvinning og leting etter olje og gass fra den norske kontinentalsokkelen. Hovedkontoret lå i Stavanger.

BP var operatør for feltene Valhall, Hod, Ula og Tambar på norsk sektor i Nordsjøen. Selskapet var også operatør for Skarvfeltet nord for Haltenbanken med produksjonsstart i 2012.

I 2016 fusjonerte BP Norge og Det norske oljeselskap til Aker BP.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.bp.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h årsrapport, www.bp.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GRID-ID grid.456984.2[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GRID-ID grid.457656.3[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.bp.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://beta.companieshouse.gov.uk/company/00102498/officers?page=3.
  7. ^ a b https://www.bp.com/en/global/corporate/who-we-are/board-and-executive-management/the-board.html.
  8. ^ https://www.bp.com/content/dam/bp/business-sites/en/global/corporate/pdfs/investors/bp-annual-report-and-form-20f-2021.pdf; årsrapport.
  9. ^ a b https://www.bp.com/content/dam/bp/business-sites/en/global/corporate/pdfs/investors/bp-fourth-quarter-2022-results.pdf; årsrapport.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=BP&oldid=23468006»