Bertran de Born

Bertran de Born, utsnitt fra et manuskript med trubadursanger, Bibliothèque nationale de France

Bertran de Born (født på 1140-tallet, død innen 1215) var en baron fra Limousin i Frankrike, og en av de mest betydelige oksitanske trubadurer (trobadors) på 1100-tallet.

Liv og verker

Bertran de Born var den eldste sønn av Bertran de Born, herre av Autafort (fransk Hautefort) og dennes hustru Ermengardis. Han hadde to yngre brødre, Constantine og Itier. Hans far døde i 1178 og Bertran etterfulgte ham som herre av Autafort. Ved denne tiden var han allerede gift med sin første hustru Raimonda og hadde to sønner.

Autafort ligger ved grensen mellom Limousin og Périgord. Som et resultat av denne plasseringen ble Bertran trukket inn i konfliktene til sønnene av Henrik II av England, herre over Angevin-riket. Bertran måtte også slåss for å beholde kontrollen over sine egne besittelser i Autafort.

I henhold til de føydale skikker i sin region var han ikke den eneste herre av Autafort, men holdt det sammen med sine brødre. Andre tilfeller av co-seigneurie var kjente blant trubadurene, den mest berømte var de av «de fire trubadurer av Ussel», tre brødre og en fetter, og den av Raimon de Miraval og hans brødre. En typisk strategi som ble utøvet av de betydelige territoriale fyrstedømmer, eksempelvis det til hertugdømmet Aquitaine eller fyrstedømmet Toulouse, var å minske innflytelsen til lokale godsherrer ved å oppmuntre til føydale konflikter innenfor deres familier. Bertrans kamp, særlig mot hans bror Constantine, ligger forankret i hjertet av hans poesi som ellers er dominert av politiske emner.

Den franske illustratøren Gustave Dorés (1832–1883) romantiske framstilling av trubadurer med harper som synger til korstogenes pris.

Hans første verk som kan dateres er en sirventes (politisk eller satirisk sang) fra 1181, men det er åpenbart fra denne at han allerede hadde et omdømme som en poet. I 1182 var han tilstede hos sin overherre Henrik II ved dennes hoff i Argentan. Det samme året hadde han deltatt i Henrik den unge konges opprør mot dennes yngre bror Rikard Løvehjerte, da greve av Poitu og hertug av Aquitaine. Bertran skrev sanger som oppmuntret Aimar V av Limoges og andre til å gjøre opprør, og ga ed mot Rikard ved Limoges. Hans bror Constantine tok karakteristisk nok den motsatte side i striden, og Bertran fordrev broren ut av festningen i juli.

Henrik den unge konge, som Bertran hadde både priset og kritisert i sine dikt, døde av dysenteri mens han var på hærtokt i juni 1183. Bertran skrev da en planh (sørgesang) til hans minne: Mon chan fenisc ab dol et ab maltraire. I Rikards straffetokt mot opprørerne, støttet av Alfonso II av Aragón, beseiret han og erobret Autafort, og ga det videre til Constantine de Born. Senere ble området gjenerobret av Henrik II og han ga det tilbake til Bertran. Det synes som om Constantine fra da av levde som leiesoldat.

Bertran de Born ble forsonet med Rikard Løvehjerte, og ga sin støtte til ham i kampen mot Filip II August av Frankrike. Ved ulike tider søkte han å utnytte uenighetene blant angevinene for å beholde sin egen uavhengighet. Han ga dem senhals (tilnavn): Henrik den unge konge var Mariniers («sjømannen»), Geoffrey II, hertug av Bretagne, var Rassa, og Rikard var Oc-e-Non («Ja-og-nei»). Bertran minnet Geoffreys død i en planh, A totz dic que ja mais non voil. Han hadde kontakt med en rekke andre trubadurer og med den nordfranske trouvère Conon de Béthune som han omtalte som «Mon Ysombart».

Selv om han skrev noen få cansos (kjærlighetssanger) var Bertran de Born i overveiende en mester av sirventes. Be.m platz lo gais temps de pascor, som holder leven med krigføring, ble oversatt av Ezra Pound.

Da Rikard var blitt konge etter sin far Henrik IIs død, og Filip II August stadig utsatte utferden til den tredje korstog bebreidet Bertran kongene i sanger som priste Konrad av Montferrats heroiske forsvar av byen Tyr i Midtøsten: Folheta, vos mi prejatz que eu chan and Ara sai eu de pretz quals l'a plus gran. Da Rikard ble løslatt fra sitt fangenskap i Tyskland etter å ha blitt mistenkt for å ha myrdet Konrad ønsket Bertran ham tilbake med Ar ven la coindeta sazos. Tilfeldigvis kom en av Bertrans inntektkilder fra markedet i Châlus-Cabrol hvor Rikard rett ved festningen Château de Chalus-Chabrol i 1199 ble rammet av en pil fra en armbrøst som siden drepte ham.

Etter å ha blitt enkemann for andre gang ca. 1196 ble Bertran munk og medlem av cistercienserklosteret Dalon ved Sainte-Trie i regionen Dordogne. Han gitt store tilskudd til klosteret gjennom flere år. Han siste sang som er blitt datert er fra år 1198. Hans navn blir fraværende i opptegnelser etter 1202 og han var helt sikkert død ved 1215 ettersom det finnes en nedtegnelse for en betaling av et lys på hans grav.

Hans œuvre (verker) består av rundt 47 arbeider, 36 som er enstemmig tilskrevet ham i manuskripter, og 11 som er av usikker tilskrivelse. Flere melodier har blitt bevart, og en del av hans sanger har i moderne tid ble innspilt av blant annet Sequentia, Gérard Zuchetto og hans Troubadours Art Ensemble.

Familie

Bertran de Born giftet seg to ganger. Med sin første hustru Raimonda fikk han to sønner (begge slått til riddere i 1192) og en datter:

• Bertran, også trubadur, fortsatt i live i 1223
• Itier, død i 1237
• Aimelina, gift med Seguin de Lastours.

Med sin andre hustru Philippa fikk han ytterligere to sønner:

• Constantine, som ble munk ved Dalon sammen med sin far.
• Bertran den yngre, som fortsatt levde i 1252.

Litterært ettermæle

Dorés illustrasjon av Bertran i helvete, fra Dantes L'Inferno

I henhold til hans senere vida (en romantisert kortbiografi knyttet til hans sanger) trodde Henrik II at Bertran var den som hadde oppmuntret til det opprøret som hans sønn Henrik den unge konge sto for. Som et resultat av dette portretterte den store italienske dikteren Dante Alighieri ham i Den guddommelige komedie som den som sådde av splid blant menn, og straffet Bertran strengt i den åttende sirkelen i Helvete (Canto XXVIII). Her bar han rundt på sitt fraskilte som en lanterne. Gustave Doré har avbildet dette i hans illustrasjoner for Den guddommelige komedie.

Dantes avbildningen påvirket bildet av Bertran i senere litterære verker. I sitt episke dikt Cœur de Lion (1822) avbildet Eleanor Anne Porden ham som den som oppmuntret til splittelse i det tredje korstoget, og ble en eremitt i øst av anger for sin deltagelse til at Rikard Løvehjerte ble holdt fengslet i Tyskland. Han opptrer også som en mindre figur i Maurice Hewletts roman The Life and Death of Richard Yea-and-Nay (1900) og er avbildet på lite smigrende vis. Han er beskrevet som «en mann av hett blod, opphisset og rasende» med «en motvillig ånd». En annen figur avspiser ham som følgende: «En stor poet var han, en stor tyv og en tåpelig tulling.»

Hans minne var behandlet bedre av Ezra Pound som oversatte en del av hans sanger, og baserte flere av sine egne dikt rundt Bertran og hans verker, særlig Na Audiart (1908), Sestina: Altaforte (1909), og Near Perigord (1915). Det er også hentydninger til Bertran i en del av Pounds Cantos. Via påvirkningen av Pounds Na Audiart blir Bertran også nevnt i Sorley MacLeans skotsk-gæliske dikt A' Bhuaile Ghreine (Den solfylte kvie).

Han var et hovedemne i Jean Valmy-Baisses skuespill fra 1936, Bertran de Born, som Darius Milhaud skrev medfølgende musikk til. Han omarbeidet senere musikken til sin komposisjon Suite provencale.

Verker

• Gouiran, Gérard (red. og overs.): L’Amour et la Guerre: L’Oeuvre de Bertran de Born, 2 bind (Aix en Provence & Marseille, 1985)
• Padden, jr., William D.; Sankovitch, Tilde & Stäblein, Patricia H. (red. og overs.): The Poems of the Troubadour Bertran de Born (Berkeley, Los Angeles & London, 1986)
• Complete works
• Works, oversatt av James H. Donalson Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur

• Dante Alighieri: The Divine Comedy of Dante Alighieri, Inferno, overs. Allen Mandelbaum, (Bantam Classics 1982) ISBN 0-553-21339-3
• Hewlett, Maurice: The Life & Death of Richard Yea-and-Nay (London, 1900) (Project Gutenberg)
• Kehew, Robert (red.): Lark in the Morning: The Verses of the Troubadours; oversatt av Ezra Pound, W. D. Snodgrass & Robert Kehew (Chicago, 2005) ISBN 0-226-42933-4
• Ezra Pound, Poems & Translations (New York, 2003)
• Denne artikkelen omfatter materiale fra Dictionnaire universel d'histoire et de géographie Bouillet/Chassang.

Eksterne lenker

• (en) Bertran de Born – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Engelsk oversettelse av Bertran de Borns Bel m'es quan vei – oversatt av Jon Corelis