Hopp til innhold

Blaise Pascal

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blaise Pascal
Født19. juni 1623[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
huset som Blaise Pascal er født i (Auvergne, Kongeriket Frankrike)[5]
Clairmont[6]
Død19. aug. 1662[2][3][4][7]Rediger på Wikidata (39 år)
Paris (Kongeriket Frankrike)[8][9][10]
BeskjeftigelseMatematiker,[11][12][13][14] filosof,[11][12][13][14] teolog,[11][12] fysiker,[11][12][14] skribent,[11][12][14][15] De franske moralister,[12] statistiker
Doktorgrads-
veileder		Marin Mersenne[16]
FarÉtienne Pascal[17]
MorAntoinette Begon[18]
SøskenJacqueline Pascal[17]
Gilberte Périer[17]
NasjonalitetKongeriket Frankrike[17]
GravlagtSaint-Étienne-du-Mont[19][17]
MorsmålFransk[12]
SpråkLatin,[12] fransk[20][12][21]
Medlem avAcadémie Le Pailleur
PseudonymLouis de Montalte, Amos Dettonville, Salomon de Tultie
Emne(r)Teologi, matematikk, filosofi, fysikk
Viktige verkTanker, Lettres provinciales, Traité des Sinus du Quart de Cercle, Récit de la grande expérience de l'équilibre des liqueurs 1648, Écrits sur la grâce, Traité du triangle arithmétique, New experiments with the vacuum, Pascal's pyramid, Pascal's Wager, triangle of Pascal, Pascals lov, Pascal's rule, Pascal's theorem, Pascal's calculator
Påvirket avAugustin av Hippo, Michel de Montaigne, René Descartes, Cornelius Jansenius, Epiktet
Signatur
Blaise Pascals signatur
Våpenskjold
Blaise Pascals våpenskjold
Blaise Pascal på Commons

Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Blaise Pascal ble født i Clermont-Ferrand som sønn av presidenten for skattedomstolen, Etienne Pascal, som var opptatt av at sønnen og de to døtrene Gilberte og Jacqueline skulle få god utdannelse. Blaise hadde dårlig helse, men alt som 11-åring skrev han en avhandling om hvordan lyden forplanter seg. Han lærte både latin og gresk, og på egen hånd gikk han i gang med Euklids geometri. Faren ga 12-åringen et eksemplar av Euklids Elementer og tok ham med på foredrag så han fikk delta i de avanserte diskusjonene etterpå.[22]

En «pascaline», en av Pascals regnemaskiner.

Forskervirke

[rediger | rediger kilde]

I 1639 flyttet familien til Rouen, etter at faren var havnet i konflikt med kardinal Richelieu. I Normandie fikk Etienne en høy stilling i ligningsvesenet, og Pierre Corneille hørte til familiens omgangskrets. 16 år gamle Blaise skrev en avhandling om kjeglesnitt, og oppfant og bygget mekaniske regnemaskiner.[23]

Etter tre år med anstrengelser og femti prototyper[24] bygde han de tjue første maskinene (kalt for «Pascals kalkulatorer» og senere for «pascalinere») i løpet av de neste ti årene.[25] Dette etablerte ham som en av de første to oppfinnerne av en mekanisk kalkulator.[26][27][28]

Pascal var en betydningsfull matematiker, som bidro med å skape to betydelige nye forskningsområder: han skrev en viktig avhandling om emnet projektiv geometri i en alder av 16 år[29] og senere brevvekslet han med Pierre de Fermat om sannsynlighetsteori,[30] og han påvirket i stor grad utviklingen av moderne økonomi og samfunnsvitenskap.

Han la grunnlaget for moderne sannsynlighetsteori. Pascals tidligste verk var innen naturvitenskap og anvendt forskning, hvor kom med betydningsfulle bidrag til undersøkelsen av væsker. Han klargjorde konseptene om trykk og vakuum ved å generalisere verkene til Evangelista Torricelli. Han skrev også et forsvar av den vitenskapelige metode. Som tenker tilhørte Pascal den kartesiske skolen, (den filosofiske læren til René Descartes), og han delte sistnevntes dualistiske syn på kroppen og sjelen, og den mekaniske forklaringen hans for det kroppslige.

Ifølge Biffignandi fikk han i 1662 tillatelse av Ludvig XIV til å drive kollektivtransport med hester.[31] De første rutene skal ha startet den 18. mars samme året.

Pascals talltrekant

[rediger | rediger kilde]

I boken Traité du triangle arithmétique[32], publisert i 1665, viste Pascal en talltrekant som senere er blitt kalt Pascals trekant i store deler av den vestlige verden. Da hadde den allerede vært kjent i flere århundrer i bl.a. India, Persia og Kina. Trekanten lages ved å summere tallet som er til venstre og til høyre over det neste tallet:

    Σ
1 1 = 20
1 1 2 = 21
1 2 1 4 = 22
1 3 3 1 8 = 23
1 4 6 4 1 16 = 24
1 5 10 10 5 1 32 = 25
 1  6 15 20 15 6 1 64 = 26
 1   7  21 35 35 21  7   1  128 = 27
 1   8  28 56 70 56 28  8   1  256 = 28
 1   9  36 84 126 126 84 36  9   1  512 = 29
osv.  osv.

Som vist er Pascals trekant symmetrisk om den midterste rekken og summen (Σ) av hver enkelt rad er 2n (n ≥ 0). Denne trekanten kan blant annet brukes som utgangspunkt for å finne fibonaccitall.

Pascals tro og tanker

[rediger | rediger kilde]

Etter en ulykke i 1640 gjennomgikk han en dyp religiøs omvendelse, som han videreførte til faren, og til søsteren, Jacqueline, som ble nonne i Port-Royal ved Versailles. Gjennom henne kom Blaise Pascal i kontakt med jansenittene og ble sterkt påvirket av deres strenge religiøsitet. Gjennom sine Lettres provinciales («Provinsiale brev») fra 1650-årene lagde Pascal et viktig bidrag til fransk litteratur.[33] Disse brevene er stilistisk imponerende, med bruk av kvikke replikker og satire, og innholdsmessig viktige for katolikker.

I november 1654 hadde Pascal en religiøs opplevelse fra rundt halv elleve om kvelden til rundt en halv time over midnatt. Etter hans død fant man hans opptegnelse av åpenbaringen innsydd i vesten hans. Dette møtet med noe som ikke var filosofenes gud, men åpenbaringenes gud, førte Pascal til jansenismen. På lappen hadde han skrevet:

Ild
Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud.
Ikke filosofenes og de lærdes Gud.
Visshet! Visshet! Følelse. Glede. Fred.
Jesu-Kristi Gud.
«Deum meum et Deum vestrum.»
«Din Gud skal være min Gud» (Rut 1,16).
Å glemme verden og alt foruten Gud.
Han kan bare finnes ad de veier som evangeliet lærer.[34]

Pensées: Hans Tanker (Pensées) fra 1669/70 er også en viktig og sentral bok.[35] For en samlet fremstilling av sin egen livsanskuelse forberedte han et stort arbeid i den hensikt å overbevise ateistene om kristendommens sannhet, ikke å fordømme dem. Dette verket rakk han aldri å fullføre, men etterlot seg 27 manuskriptbunker. I 1670 ble det utgitt et utvalg, omarbeidet for å risikere minst mulig kontrovers - det ble dermed en svært utilfredsstillende utgave. På 1700-tallet fikk en velmenende person for seg å «ordne» manuskriptene, men dermed ble det umulig å finne ut hvordan Pascal selv hadde tenkt seg det. Først etter et manuskriptfunn klarte moderne forskning å rekonstruere rekkefølgen av notatene, selv om det er usikkert om dette var slik Pascal ville utgitt det. Som religiøs tenker baserte han seg på feilaktige og foreldete forestillinger, som når han skrev om «de få generasjoner» mellom Adam og Moses. Han forestilte seg også at Moses var forfatter av Mosebøkene, enda disse også beskriver forhold etter at Moses var død. Men Pascal festet ingen lit til den fornuftstroen som var på fremmarsj og resulterte i opplysningstiden. Storhet var for ham offer og lidelse.[36]

Som tenker tilhørte Pascal den kartesiske skole. Han delte René Descartes' dualistiske oppfatning om forholdet mellom sjel og legeme og hans mekaniske forklaring av det kroppslige. I sine tidligere skrifter, som i Traité du vide (1647) og Entretien avec Saci sur Épictète et Montaigne (1654), stiller han seg også ved Descartes' side i kampen mot dogmatismen med den matematiske bevisføring som idealet for den vitenskapelige metode.

Religiøse interesser drev ham inn i en mystisisme som distanserte ham gradvis mer fra det kartesiske utgangspunktet. Han satte tenkning høyt over den fysiske virkeligheten; men det finnes en enda høyere virkelighet, like uendelig opphøyet over tenkningen, nemlig kjærligheten som en åpenbaring av Guds sjel. Den når vi ikke med vår tanke, men bare med vårt hjerte, vår kjensle. «Hjertet har sine beveggrunner som forstanden ikke griper.» Som dødelige kan vi ikke danne oss noe begrep om Guds uendelige vesen. Hans eksistens kan vi ikke bevise, men velge å tro på den. Om vi tenker oss at dette er som å inngå et veddemål, for eller mot denne tro, vinner vi alt om vi velger troen på Gud og han virkelig eksisterer, mens vi ingenting taper om han ikke eksisterer. Vi er derfor angivelig ukloke hvis vi ikke tror på ham.

Pascals veddemål: Hvis vi har vanskelig for på alvor å bestemme oss for det, bør vi følge eksempelet fra de som er blitt troende før oss. Lat som du tror, ta vievannet,få lest messer og så videre. Helt av seg selv kommer angivelig dette til å gi deg troen og gjøre deg uintellektuell (cela vous fera croire et vous abêtira). Det som kalles «Pascals veddemål» (Pari de Pascal, Pascal's wager) lar seg beskrive som en innsats i et spill der man kan vinne proporsjonelt med sin innsats, med en firefeltsoppstilling der «Gud eksisterer» og «Gud eksisterer ikke» står horisontalt, og «jeg tror» og «jeg tror ikke» står vertikalt.[37] Ifølge spillteorien gir feltet «jeg tror» flest poeng.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ dåpsattest, oppført som Blaize Paschal, www.archivesdepartementales.puy-de-dome.fr, besøkt 1. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 41924, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ journals.openedition.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ commons.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1385, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Паскаль Блез, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BSE / Paskal Blez[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  12. ^ a b c d e f g h i https://www.biography.com/people/blaise-pascal-9434176; besøksdato: 29. august 2018.
  13. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1385, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  14. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/41924; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 41924.
  15. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  16. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d e www.biography.com, besøkt 29. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918679x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11918679x.
  21. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5951331, Wikidata Q16744133 
  22. ^ Hans Sørensen: «Blaise Pascal», Verdens litteraturhistorie (s. 194-95), Cappelen 1972, ISBN 82-574-0065-3
  23. ^ Hans Sørensen: «Blaise Pascal», Verdens litteraturhistorie (s. 195)
  24. ^ «La Machine d’arithmétique, Blaise Pascal», Wikisource
  25. ^ Mourlevat, Guy (1988): Les machines arithmétiques de Blaise Pascal. Clermont-Ferrand: La Française d'Edition et d'Imprimerie. s. 12.
  26. ^ Schickard versus Pascal: An Empty Debate? Arkivert 8. april 2014 hos Wayback Machine., Metastudies
  27. ^ Marguin, Jean (1994): Histoire des instruments et machines à calculer, trois siècles de mécanique pensante 1642–1942. Hermann. ISBN 978-2-7056-6166-3. s. 48
  28. ^ d'Ocagne, Maurice (1893): Le calcul simplifié. Gauthier-Villars et fils. s. 245.
  29. ^ «Pascals teorem»
  30. ^ «Fermat and Pascal on Probability» (PDF), Universitetet i York
  31. ^ Biffignandi, D., La storia della locomozione - Da Leonardo as Agnelli, passando per Pascal[død lenke].
  32. ^ «David Pengelley – "Pascal's Treatise on the Arithmetical Triangle"» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 29. august 2020.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2017. Besøkt 29. august 2020. 
  33. ^ Provincial Letters on-line Arkivert 5. september 2015 hos Wayback Machine. (oversettelse til engelsk)
  34. ^ Karen Armstrong: Historien om Gud (s. 358-59), Gyldendal, 1995, 82-05-22969-4
  35. ^ «Blaise Pascal», Catholic Encyclopedia
  36. ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 346), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6
  37. ^ «Pascals veddemål», Stanford encyclopedia

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blaise_Pascal&oldid=24284332»